Førstegangsfødende på Fredrikstad sykehus!! En av de beste opplevelsene jeg har hatt i livet!

[Tickford]

 

Nå er jo dette blitt en liten stundt siden da, lille Ronja'n min ble født 19. februar i år. Men fødselen er friskt i minne og nå skal jeg dele min fantastiske opplevelse med dere. (litt lang da kan du si, men verdt å lese)

 

Jeg arbeidet fulltid (100 % i en dagligvarebutikk) frem til uke 35 og det sier noe om formen min. Den var upåklagelig, var ikke dårlig en eneste dag...kan ikke tro at det går ann engang! :-)

Og midt oppi alt arbeidet så holdt vi samtidig på med å flytte inn i et nytt hus..så tia føk avgårde kan du si! :-)

 

Å brått så var vi kommet til torsdagen i uke 39. (38+4)

Denne dagen husker jeg godt, for da skulle jeg dra å besøke kollegaene mine på jobben og pappa'n til lillemor skulle også være der for å foreta en service. Så vi sto opp tildlig begge to.

 

Jeg hadde en gang i løpet av natten (kl 03.30) våknet av at jeg hadde litt mageknip, men tenkte ikkeno på det og sovnet igjen. Vi sto opp kl 06.00 og da også murret det litt i magen, men trodde bare jeg måtte på do og sa ingenting til kællen. Så han dro på jobben, mens jeg ble igjen for å årne meg litt å sånn. Prøvde å gå på do, men måtte ikke...selv om magen føltes sånn...merkelig. :-)

 

Tuslet litt rundt i huset og mens jeg gikk så merket jeg at smerten dro seg på...og da begynte jeg å tenke litt ja..

Slo opp i svangerskapsboken og begynte å lese: " forskjellen på kynnere og rier" haha...jeg husker det så godt.. :-)

Å jammen hadde jeg rier...yes! Ringer kællen da og ber han om å komme tilbake fordi jeg hadde rier, det eneste han er opptatt av er om vannet har gått, men det hadde det ikke...så vi bestemte oss for at han kunne dra å jobbe litt, det kunne jo ikke haste så ille.. :-)

 

Jeg er utrolig rolig, begynner å pakke en bag vi kan ha med på sykehuset, årner meg litt, smører meg mat og prøver å smøre matpakke til kællen...men riene er vonde når jeg står oppreist..så matpakka hans får være.. Jeg tar med meg maten min og legger meg på soffan, prøver å slappe av å ta tia på rier og pauser...og det er IKKE lett...haha.. :-)

Kommer frem til at riene har en pause på alt fra 1-3 minutter og riene varer ca 30-60 sekunder...sånn ca i hvert fall. Det begynner å gjøre litt vondt og jeg ringer kællen igjen. Han ber meg ta kontakt med føden å så ringe han opp igjen. Snakker med føden og de sier at jeg godt kan ta meg en tur...og brått så er kællen på vei hjemover...

 

Syns tia går så innmari sakte, men sikkert fordi jeg hadde llitt problemer med å finne en behagelig stilling..haha..

Kællen kommer og i bilen på veien ned så sender jeg noen mld rundt til foreldre, søsken og venner...om at nå var det duka for fødsel! :-)

 

Kommer ned og blir lagt inn på B3 (fødestua) etter eget ønske. Ligger der med CPG (ellerno) og registrerer både stadig sterkere rier og spark fra en utålmodig baby i magen.. <3

Vi var på sykehuset ca kl 11 og da hadde jeg 4 cm åpning.

Og brått så var jeg ikke spesielt klar for å føde alikevel...spurte jordmor om jeg ikke kunne dra hjem igjen fordi jeg ikke var klar, men det fikk jeg heldigvis ikke lov til..haha.. Virkeligheten slo inn for fulle mugger...Nå fikk vi ikke lov til å reise hjem FØR det hadde blitt en baby...herregud!! :-) haha...

 

Vi fikk et stort flott rom med dobbeltseng og stort badekar, kællen henta baggen i bilen (gadd jo ikke ta med den for regna jo med å bli sendt rett hjem igjen) mens jeg fikk klyster..

(usjamejen...det er grisete)

Satt på dass evig lenge føltes det ut som og jeg har aldri vært så sår i ræva (unskyld uttrykket) noen gang, så nestegang tar jeg med bomull eller no! :-DD

Riene ble vondere og vondere, mens jeg fløy fra senga og dassen etthundretusen ganger...og når jeg trodde jeg var ferdig og la meg ned på senga for å prøve akupunktur så gikk vannet...og jeg som ikke hadde kledd av meg eller noe...herregud å vått! :-)

Så da var det av med alle klærne og brått lå jeg der naken...men jeg kunne ikke brydd meg mindre...Begynner å virkelig kjenne det nå og jeg ber jm sette de "jævla" nålene..

Med nåler overalt og seks cm åpning på en time, syns jeg akupunktur funka dårlig.. jeg lå på de og følte at de bare var i veien egentlig og ba om å få bade litt..

i mellomtiden passet jeg på å ta bort et par nåler...

 

Med litt hjelp fikk jeg satt meg oppi badekaret, men jm hadde tappa i for kaldt vann så begynte å fryse i stedet og riene ble mer intense og mer smertefulle... De akupunkturnålene som jeg ikke hadde fått tak i selv ble nappet ut nå...orka ikke ha de der og ikke lindret de noe heller..syns i hvert fall jeg da..

 

sitter i badekaret, finner ingen behagelig stilling...riene er stadig vondere...og brått får jeg trykketrang.

jm sjekker og full åpning...herregud å fort det skal gå da..kl er vel nærmer 13.00, to timer siden vi kom inn med 4 cm åpning... :-)

Og det var på tide å få inn barnelege, barnepleier og et par lærlinger...i tilegg til jm da..Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke husker å bli spurt om det var greit, men kællen sier de spurte så...er fortsatt en del jeg ikke husker fra den dagen.. :-)

 

Jeg får hjelp til å komme meg ut av badekaret og opp i dobbeltsenga, hvor jeg står på knærne og "hviler" mot en saccosekk... vi får tilbud om saft og jeg skriker om lystgass...orker snart ikke mer smerte..

Det som irriterte meg mest var den stadige lyttinga av hjertelyden til baby'n...er sikker på at de dytta hele mikrofonen opp i musa på slutten der vettu for å klare å få en lyd og da med en nervøs lærling i tilegg da vettu...haha..så det var mye humor da.. Slang med leppa, lo og kødda med ho og jm holdt på å le seg ihjæl.. :-)

Jeg skjønner at det er viktig og jeg er himla gla for at lillemor ble fulgt opp på alle mulige måter..

 

Pressriene var effektive, det var bare at lillemor lå å stanga litt og så fort jm fant ut de så var hun ute på tre el fire rier mener jeg å huske..

Husker jeg syns pressriene var "deilige" eller "befriende" for de var vonde på en helt annen måte en åpningsriene og jeg lot bare kroppen arbeide med hver ri. Det var utrolig slitsomt, men det følelsen av å hjelpe barnet ditt ut i verden er helt fantastisk!!

Det føltes som at jeg skulle sprenge lissom når hodet neeeesten var ute, men gle inn igjen og jeg begynte å miste motet...men med jordmors oppmuntring orka jeg å presse enda litt til... :-)

Nå var jeg nesten i mål... <3

 

Klokken 14.34 ble lille Ronja født!

Hun veide 3940 gram og 49 cm lang...og seff helt perfekt!!

Hun fikk 9 og 10'ere på testene med en gang...en vakker liten jente! <3

Det gikk 3 1/2 time fra vi kom til sykehuset til hun ble født...slettes ikke gæærn til førstegangs å være...deilig!! Må bare ikke drøye så lenge til nestegang...mulig det går enda fortere da.. :-)

 

Morkaka kom etter mye om å men, prøvde akupunktur og å røske litt men den ville ikke løsne...Heldigvis løsnet den etter litt saltvann!

Ellers hadde jeg blitt sur.. :-)

 

Jeg trengte ikke å sy, to bittebittesmå rifter hadde det blitt, men de kom til å gro helt av seg selv...deilig!! :-) Det var lissom det jeg var mest redd for..

Kællen, Ronja og jeg fikk summa oss littegrann (ca 20 min) etter fødselen før jeg tar på meg no klær og vi blir fløtta over til et annet rom.. Må si det var litt stivt å gå selv uten å ha sydd...haha..Men det gikk innmari bra, var heldigvis ikke så langt å gå..

 

Når jeg tenker tilbake på hvilken fantastisk opplevelse det var så kan jeg nesten ikke vente med å få nr 2, bare så synd kællen og jeg har gått hvert til vårt, så får se hva som skjer... Og blir det ikke flerebarn så koser jeg meg ihjæl med ho jeg har jeg og kan le når jeg tenker tilbake på fødselen.. :-)

 

Lykke til alle sammen!! :-)

 

 

[Vi to=)]

Tusen takk!! Fantastisk lesing.. godt å se for oss som er litt på tuppa:)

Håper du koser deg med "bebis"!