Overengasjert svigermor??Eller andre som tar kontrollen??

[Anonym bruker]

Uff...dette er slitsomt!!Svigermor er,som de andre kommende besteforeldrene,meget glad for at der er en liten på vei!Men..det blir for voldsomt..!!Hun har handlet i store mengder fra dag 1 av,tenker ikke på at vi foreldre vil handle selv,og de andre besteforeldrene ønsker også å bidra!!planlegger når hun skal kjøpe vognen til oss og vil ikke høre på når vi selv er intr.i å få en vogn i hus!Hun har en mening om alt jeg bør spise og ikke,hvordan jeg skal sitte,ligge,herding av brystvorter,veldig mange råd om amming og generelt barseltiden,hvor rådene går helt imot det"normale",men blir til hennes vinning..hun stjeler gleder og øyeblikk fra oss,vi får ikke fortalt store nyheter til våre nærmeste selv..det er sååå mye!!

jeg gir som oftest beskjed om noe sånt som at "alle er forskjellige,så vi ser hva jeg finner ut som passer meg",men likevel strømmer rådene på,og hun insisterer på at hun har rett og at jeg må gjøre som hun sier!!

 

Noen andre som har det slik??Eller noe lignende?Gode råd..orker ikke mer av dette,jeg vil nyte tiden&glede meg over ting..ikke til stadighet bli skuffet fordi at svigermor tar over...

[Anonym bruker]

Du og mannen din får bare sette dere ned med svigernmoren din og fortelle henne hvordan dere føler. Uten klar beskjed fra dere så kan hun jo overhode ikke vite at dere synes hun er plagsom!

 

Men jeg synes du skal huske på at det er litt av et "luksusproblem" dere har her. Det er mange av oss som ikke har noen av besteforeldrene i nærheten eller som har besteforeldre som vil bruke penger på f.eks barnevogn som faktisk er en stor utgift.

 

 

[Samanta Fox]

Jeg synes mannen din bør ta en prat med moren sin, det er hans mor og relasjon, så ikke dette blir noe svigermor/svigerdatter problem som vil ødelegge forholdet deres. Høres ut som dere trenger litt pusterom og at dere tilbringer mye tid sammen med svigermor? Synes dere skal få nyte tiden i fred og snakke med svigermor om det du synes er OK.

 

Jeg hadde overhode ikke tolerert en masse velmenende råd om ditt og datt fra den og den, jeg spørr de jeg vil om det er noe jeg lurer på. Tror jeg ville satt noen grenser her.

[Anonym bruker]

Dette er virkelig ikke et "luksusproblem". Jeg setter stor pris på engasjement fra besteforeldre,og ja,at de vil bidra med en så stor utgift er kjempefint gjort,og blir satt stor pris på!!Det burde jeg kanskje fått med i innlegget ja..Men det går faktisk an,at det blir altfor mye av det gode,og det er vel heller ikke helt fremmed for verden med svigermødre som tar kontroll!!

 

Samanta Fox : Det er godt å lese at det er andre som ikke liker alle "velmenende rådene". Jeg spør også hvis jeg lurer på noe,og det vet alle.Som nevnt før så prøver jeg å alltid svare at vi alle er forskjellige,at all verdens kvinner har gjort dette før meg,på sine egne måter...

Det kan bli litt vel mye tid med svigermor,og ja,lite pusterom,og det forstår nå heldigvis min kjære!så vi får se hvordan hun takler at sønnen gir beskjed at vi må få litt privatliv,og glede oss over begivenheten sammen,bare vi 2!

 

Takk for responsen deres

[BabyjenteMARS<3]

Jeg føler med deg! Jeg har også en svigermor som vil ta kontroll over familien vår, bortsett fra at hu ikke kan glede seg over graviditeten før babyen er født. Vi har en liten jente fra før og hu kunne ikke glede seg før hun var født.

Men hun bestemmer hva vi skal og når vi skal det. Er det familieselskap så snakker hu for oss, og det er aldri noe alternativ om vi kan eller ikke i selskapet. Vi har å komme.

Min mann, altså sønnen hennes har tatt dette opp med henne, og det har restultert til at hun "furter". Hun har ikke tatt kontakt med oss siden mai, og det er kun svigerfar som tar kontakt og formidler ting, Det er ikke noe koselig at det er sånn, men det er hvertfall bedre at vi får være i fred, så får hu bare furte seg gul og blå !

 

Ønsker dere lykke til ! Dere burde helt klart ta opp dette problemet før babyen blir født =)

[Anonym bruker]

Ibegynnelsen når jeg fortalte min mor at jeg er gravid, ble hun helt gal.

alt som kom ut av henne var bare baby,baby,baby,baby. Med en gang var det selvfølgelig deilig! Deilig at noen bryr seg. Og min mor er ikke som sier ikke spis det,ikke gjør det. Hun sier at man skal kose seg når man er gravid, ikke kutte ut sjokolade fordi sukker er ikke bra for barnet osv.. men selvfølgelig ikke alkohol++

 

Grunnen for at det var ekstremt deilig og høre at hun brydde seg sånn,var fordi fra barnefar sin side, fikk vi IKKE støtte (han er pakistansk med pakistansk familie) Utenom mellomste broren hans,så han var KJEMPE glad for at min mor var så glad på våres vegne.... Vi har ikke pratet med familien hans på 3 mnd(de måtte sikkert svelget at han skal bli far,og har gått imot dems planlegging om fremtiden hans) før nå de siste 14 dagene har vi begynnt å få kontakt med dem igjen, å de har begynnt og spørre litt ang. babyen..

Så nå har min mann dyttet bort min mor litt, begynnt og si at hun skal ikke bestemme osv.. noe hun absolutt ikke gjør.. Jeg føler virkelig ikke at det baby pratet dems til meg er fra hjertet. Føler ikke at de bryr seg.. Da kan dem heller la være og prate til meg om det.. Gruer meg litt for og være ærlig hvordan dette blir når barnet kommer.. kanskje det krasjer der? De har ikke vist oss noe støtte fra dag 1. Og nå som jeg er 5 mnd på vei (og de skjønner at vi VIRKELIG skal beholde barnet)føler jeg så sterkt i hjertet mitt at de er så gjennom falske!

 

Beklager langt innlegg, men måtte få det ut, kanskje få noen tips om hva jeg kan si til mannen min. Skjønner at han føler noe spesielt når han ser familien hans begynner og "bry" seg, men jeg vet at det ikke er fra hjertet! Det min mor viser er fra hjerte. hun har vært der fra dag 1, og kommer til og være der til siste ende.. viste ikke hvilen debatt/innlegg jeg skulle legge dette under, så kanskje det funket og putte det her??

 

Takk for svar!

[AnKi!]

Heisann!

Alle er jo forskjellige og det finnes vell ingen fasitsvar på noe av det dere spør om etter som det er menneskelige relasjoner det er snakk om. Men uansett så mener jeg at dere bør stå på det dere mener er rett. Gjør det som føles rett og best for DERE. Ikke ødelegg mange gode stunder og ligg våken og irritere dere bare for å holde noen andre (som faktisk tenker på seg selv) fornøyde. Viss en bestemor furter for hun ikke får det som hun vil så er det hennes tap.. Det høres strengt og hardt ut kanskje, men ting blir ikke bedre viss dere ikke sier i fra så de får en kjangs til å forandre seg. Det går kun utover dere.

 

Lykke til alle sammen og håper dere får en fantastisk tid i møte!!!

[Mel_88]

Heja alle sammen!!!!

 

Jeg forstår deg 100%, jeg har ingen svigermor eller mamma som tar over livet mitt. Men har en svigermor som tar 50% og en mor som tar 50% av livet mitt. Svigermor, løper rundt og sier ALT TIL ALLE, og MOR komentrerer alt. Vi har en datter på 8månder, og skal nå ha en til, er da 4 månder. Noen gang vet man ikke helt hva man skal si eller gjøre, at man bare holder seg langt unna, Svigermor ringer sin sønn 3 ganger etter halv ett på natta for å spørre om veien til et sted dem skal kjøre sammen. og ringer ca kl 9 om morran, er super stressende. MOR hører aldri på, sier jeg nej, så forsetter hun å dytter IS i munnen til dattra mi, men det ville aldri svigermor ha gjordt osv. Jeg har skaffet en konto til dattra våres, pluselig skulle mamma også ha en konto, seng, vong, leker, til dattra våres, som ble rett å slett slitsomt. Ikke fordi at jeg ikke er glad fordi dattra mi skal ha de tingene når hun er HOS dem... Men litt fordi mor ikke spurte meg om vi trengte dem først. Akkurat som hun handla til sin egen baby, jeg er adopter, så mamma hakke hat egen baby, så synes det var skremmende. Hun har også klart å si Mamma isteden for mormor når hun snakker med velsa, ( håper bare er tilfeldig. ) Så forstår deg godt, men det beste er å bare trekke deg litt unna faktisk, så slipper du være den slemme, og kanskje hu forstår selv at hun har hvert intrengene. er kjempe glad i mamma og svigermor.. men kan bli litt mye av å tell..

 

store klemmer.

[Samanta Fox]

Selvfølgelig vil du bli spurt først, før du blir overlesset av ting til babyen fra moren din. Du må rett og slett fortelle henne hva du føler om dette på en ordentlig måte. At dere i det minste må snakke sammen først før hun går til innkjøp av noe til babyen. Det er ikke enkelt med sårbare mødre, men man må forsøke å sette grenser og vise at man er en selvstendig voksen som tar ansvar for egen familie.

 

Det er alltid litt vanskelig med regler og godterier hjemme hos besteforeldrene, men jeg tenker slik at så lenge ikke barnet tar skade av det, så får besteforeldrene styre litt på som de vil, uten at de skal bli engstelige for å gjøre feil. De har tross alt hatt barn i en annen tid og kan bli såret om man på en måte ikke har gjort det rette for egne barn om du skjønner. Synes du det blir alt for mye is til babyen kan du kanskje si hva som plager deg, om det er at babyen blir urolig og vanskelig for å få sove, eller om det er magen den får vondt i, eller hva det er. Så blir det ikke bare du som sier nei og er overpåpasselig.

 

At svigermor ringer midt på natten er vel ganske uakseptabelt med tanke på at dere har både en baby og en gravid i huset som trenger søvn, kanskje pappaen selv også. Dette bør han si i fra om, evnt, slå av telefonen om natten.