Da fikk jeg reaksjonen klokka 4 på natta av alle tider...

[Anonym bruker]

Etter flere uker med masse tanker hadde jeg ombestemt meg-jeg som aldri kom til å ta abort- har alltid vært i mot abort( har flere venninner som har tatt det-og dømmer ikke de-men gjøre det selv skulle jeg aldri) For noen uker siden hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle beholde barnet som da skulle bli barn nummer 3... Men etter mye prating med venninner og BF kom jeg frem til at det å bli alenemor igjen for tredje gang rett og slett ikke kom til å gå! Må nesten tenke på de barna jeg har allerede først. BF har jeg faktisk ikke mer kontakt med etter at jeg fant ut at han er en drittsekk og at han har 4 barn (visste om 2 av dem) med 3 forskjellige damer! Og siste barnet som er 2,5 år gammel- har han ingen kontakt med-siden ikke barnet var ønsket fra han sin side.

 

Var 9 uker på vei så måtte ta kirurgisk abort.

 

Vet selv at jeg gjorde det riktige valget,det er ikke noe tvil om at abort var det rette i denne situasjonen- Sliter ikke med at jeg angrer på avgjørelsen min-men den opplevelsen jeg hadde da jeg kom inn på oprasjonsrommet.Hvite-sterile vegger,flere mennesker i sykehusklær som man liksom skal hilse på før man legger seg ned på et bord med ekle fotstøtter. Husker jeg la meg ned på bordet og var ganske stressa- så sier han anestesi legen: du har det ikke greit nå du...Og det stemte! Du skal få noe å slappe av på du- I mens var det en dame som maste på meg at jeg måtte legge meg enda lengere ned med rompa,flere ganger-mens en annen knepte opp denne sykehustrusa. Pustet inn i maska mens dette skjedde og ble svimmel og mer avslappa så det hjalp - Før alt ble svart og det neste jeg husker er at jeg våknet opp på oppvåkningrommet og bablet til sykepleieren...Ble godt tatt imot hele veien,og i alt var opplevelsen grei-men den opplevelsen av oprasjonsrommet var helt forferdelig-"ser" det for meg-synes det er fælt å tenke på hva de gjorde også,huff...Ønsker ingen å gå igjennom dette!

 

Nå er jeg bare veldig trist,gråter litt også-og jeg gråter sjeldent!! Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen,uansett! Det går ikke. Kommer meg i gjennom det-det er jeg helt sikker på!

Nå håper jeg bare på at jeg får sove igjen snart ,er sliten...

[Madelenkron]

Jeg synes også at opplevelsen var helt grei, men slet veldig inne på operasjonsrommet. Synes det var ordentlig vemmelig med så mange folk, pluss at ho ene drev og holdt på med det instrumentet de skulle føre inn i meg (kunne godt vært foruten det). Etter min mening kunne jeg ønske jeg hadde fått narkosen FØR jeg gikk inn i det rommet. De kunne heller trillet meg inn når jeg hadde sovna.. men men.

 

Lykke til videre, vær sterk. Det er lov å gråte!.