noen der ute som har valgt vekk .amming?

[vingle]

Jeg har etter store problem med forrige barn, gitt opp amming med nr 2 allerede på sykehuset, 4 dgr med amming var alt..vil gjerne komme i kontakt med andre som har tatt denne beslutningen. Samvittigheten er nok ikke helt god ennå. Pumping var heller ikke aktiellt for meg, det er kun MME fra nå.

[Rampongi]

Hei vingle!

Jeg ga opp etter 2 uker jeg. Jenta mi blir en mnd til helga og lever kun på mme, hun tåler både småfolk ferdigblandet/pulver og hipp 1 eco.

 

Jeg hadde masse melk, men jenta ble aldri mett, samme hvor mye hun fikk, enten sovna hun på puppen og våkna sulten igjen en halvtime etterpå, eller så pumpet jeg meg og ga henne masse på flaske, da holdt hun seg i allefall våken gjennom måltidet ( ca 80 ml), men det hjalp heller ikke, fortsatt like sulten. Derfor gikk vi helt over til mme, hun blir både mett og sover mye mer enn før.. de første 14 dagene var hun våken nesten hele tiden, siden hun stadig var sulten.

 

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å gå over til mme. Unger som vokser opp på mme, blir da like gode og fint utvikla de som brystbarn. Jeg skjønner følelsen din, men du er jo en like god mor som alle andre og gjør det som passer best for dere.

 

 

[vingle]

Takk for svaret! Det er godt å høre at man ikke er alene! Litt spennt på hva du gjorde for å få stoppa melka?

[Rampongi]

hehe. gjorde ikke noe egentlig. har litt melk enda, men ikke mye. jeg regner med det går over av seg selv.. jeg er ganske grønn på det området (også), så jeg har ikke gjort annet enn å slutte å gi henne mm jeg..

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg gav også opp ammingen etter 4 dager. Hadde en lang fødsel, som endte i haste ks. Snuppa ble lagt til brystet rett etter operasjonen, og hun tok pupp med en gang og sugde så fint. Jeg var så letta over å få til ammingen med en gang. Dagen etter fødselen fikk jeg infeksjon etter operasjonen og ble veldig dårlig. Prøvde å amme, men orket bare ikke, var for syk. Tilslutt sa 2 forskjellige jordmødre at jeg burde stoppe og gå over til mme. Det var en lettelse, så det gjorde jeg. Nå, etter at jeg er ferdig med antibiotikaen, og infeksjonen er over, har jeg begynt å lekke littegranne melk. Og det 2 uker etter at jeg sluttet å amme! Fikk helt panikk og ble kjempestresset, følt jeg burde amme. la henne til brystet, men hun ville ikke ha. Snakket med helsesøster, og hun sa at det var mulig å ta opp igjen ammingen, men da måtte jeg pumpe meg selv annenhver time for å få igang produskjonen, og det var ikke sikkert jeg fikk det til. Hun anbefalte å la være siden det kunne føre til skuffelser, og siden det vil ta tiden vekk fra babyen. Men jeg følte samfunnets ammepress så sterkt at jeg kjøpte pumpe likevel, for njeg var veldig deppa i et par dager etter at jeg så jeg hadde noen dråper melk. Gråt hele tiden og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Da jeg kom hjem kjente jeg at jeg bare ikke orket å begynne på et sånt regime som mest sannsynlig ikke ville funke likevel, så har ikke åpnet pumpen. Nå har jeg tatt den endelige avgjørelsen om å legge dette på hyllen, og det kjennes både godt å riktig. Imorgen skal jeg ta pumpen tilbake til apoteket og se om jeg får igjen pengene. Snuppa spiser og trives og legger på seg, og jeg kan bruke tiden min på henne og på masse kos :-)

[vingle]

Så godt å få råd fra kloke jordmødre og helsesøster! Kjenner meg igjen i atman tross råd om å slutte, ikke klarer å gi slipp likevel. Sier vel noe om ammepresset - hvor sterkt det er! Nå har det gått noen dager, og det erdeilig å kjenne på roen jeg føler nå i motsetning til forrige barn. Jeg hadde veldig lenge vondt i magen bare jeg tenkte tilbake på de 2 første månedene..jeg stresset veldig. Ammet og ga flaske til hvert måltid, det ble mest flaske. Følte aldri at jeg mestra amminga. Hadde store problem med brystbetennelser hele perioden. Når jeg endelig ga opp, så jeg at de 2 månedene hadde dreid seg mest om meg og puppene, massering i dusjen for de stadig tilbakevendende ømme kulene, beibi kom rett og slett i bakgrunnen!

Denne gangen ville jeg gjøre et forsøk på amminga, men var opptatt av å ikke gjøre så stort nummer av det om det ikke gikk. Jeg ville gjerne nyte denne spebarnstida! I tillegg har jeg et barn til å ta meg av- jeg ville ikke la alt dreie seg om pupper og ammeproblem! Amminga begynte somsist, ble sår etter første tak på puppen! Barnet gikk for mye ned i vekt..Det ble gitt tillegg. Jeg bestemte meg, ombestemte meg, og bestemte meg igjen! De negative følelsenefra forrige gang satt nok hardt i , kjente på angst og stress når jeg forsøkte å amme. Kjente en ro når jeg ga flaske. Det var ingen lett beslutning å ta, trass i støtte på at å avslutte var det riktige. Likevel godt å bestemme seg. Nå kjenner jeg på roen og kosen med en liten beibi! Den sjak få MYE kos og kroppskontakt, og en avslappet mor! Jeg valgte vekk å forsøke mer, vet den kunne fått noen dråper til, at jeg kunne holdt ut en stund? Vet også at jeg ville stresset veldig, at alt ville dreid seg om meg og puppene! Det hører med til historien at jeg kjenner til andre som har valgt vekk amming, medforrige barn var dette helt utenkelig for meg! Det var en selvfølge at en måtte prøve og prøve og streve uansett problem! Det måtte en alvorleig betennelse men inngrep i puppen før jeg klarte å gi slipp..

[Juli-babypåvei]

Godt å høre at jeg ikke er alene, jg har riktig nok ikke gitt helt opp ennå men mengden melk er beskjeden og absolutt ikke tilstrekkelig. Jeg har gått frem og tilbake med meg selv for jeg er så redd for å gjøre noe feil. Lillegutt får mme på natt og ellers supplering resten av døgnet. Tips fra helsesøster og jordmor var å pumpe hver annen time og ved mating på natten + nesespray med utdrivelseshormon - men jeg har fortsatt ikke nok.. Dette er egentlig mer stressende enn noe annet, men føler ikke helt at jeg klarer å gi slipp - det har GARANTERT med ammepresset å gjøre. De kan si hva de vil men jeg føler meg som en dårlig mor hvis ikke jeg gir han det lille jeg har ihvertfall. Har ikke ammet siden 8. dag pga voldsom sårhet, så han mister ikke noe mer kroppskontakt om jeg slutter. Detter er veldig vanskelig!!!

[AussieAnette]

Kjenner meg igjen her. Gutten min var veldig ivrig på å sutte etter fødsel, men han har litt høy gane så han slet med å få vakum. Så det ble til at han sutta på sin egen tunge. Dette holdt på i 2 dager på sykehuset, før de fant ut at han måtte få litt tillegg, han ble tilslutt så slapp av å ikke få mat. Så da fikk han tillegg også skulle jeg begynne å pumpe meg. Og pumping var ikke noe for meg!!! Ble sårt og jeg fikk vondt i hele kroppen fordi jeg satt 15 minutter x 2 og spente meg for det gjorde så vondt. Så vi dro hjem med den hensikt å prøve amming, men det kom ikke noe melk. Brystet ble hardere og hardere, trodde jeg hadde fått tette melkeganger, og hadde nok en tendens til det, da brystet ble varmt og jeg fikk lett feber. Jeg tok en avgjørelse om å begynne med bare mme. Så jeg begynte å håndmelke og massere for å unngå brystbetennelse. Tilslutt var brystet så hardt og det gjorde så vondt at jeg måtte i desperasjon prøve pumpen, og da sprutet melken ut. Så da tenkte jeg at ja da kan jeg jo pumpe meg fra nå av. Men etter den hendelsen så ble melken helt borte. Det er nå 2 uker siden fødsel og har ikke lenger melk.

 

Men dette var en tung beslutning for meg. Jeg hadde etter fødsel fått time på barsel pol til amme veiledning en uke etter fødsel. Jeg gruet meg sånn til å måtte si at jeg haddde gitt opp ammingen. Men den snille barnepleieren ble nesten forferdet da jeg sa jeg hadde gruet meg. Hun syns at amme presset var for stort. Da ble jeg lettet da. Følte meg en periode som en dårlig mor som ikke gjorde mer for å gi barnet mitt det beste. Men stresset og vondtene ble for mye. Fikk streng beskjed av barnepleieren at jeg skulle konsentere meg om å bli kjent med min nye baby og ikke bare stresse med amming når det ikke funket for meg/oss.

 

Dette ble kanskje et rotete innlegg Godt å vite at jeg ikke er alene!

[vingle]

det er sant at det er veldig vanskelig! Men jeg mener at en kan gi i bøttevis med god omsorg og tid til beibien viss vi klarte å gi slipp på amminga, når det likevel blir mest stress! Og det vil veie opp! Tror nok at stresset en kjenner virker inn og forsterker ammeproblemene, men ammepresset er jo grunnen til at vi blir så altfor opptatt av dette/dermed stressfølelsen/dermed forsterka ammeproblem!!! Hurra for fagfolk som gir oss råd om å slutte, og ser galskapen! Tipper det er flere som har lyst til å si ifra, men politikken gjør det vanskelig! Det er et håp om at du fikser det, ting kan snu seg! En vet aldri. Slutter du, vil du sannsynligvis føle sorg og vond samvittighet en stund, men konsentrer deg da om å gi kos og omsorg til beibien, og vit at det er MANGE som har vært der du er, og levd godt med førnøyd baby og ren samvittighet etter litt tid!

[kirsty*2barnsmamma]

Det gjør så godt å lese disse historiene, og vite at jeg ikke er alene. Jeg merker at jeg slapper mere av fortiden, fikk levert tilbake pumpen. Puppene lekket en dl melk inatt mens jeg gav flaske, og jeg klarte å la være og stresse og føle jeg burde prøve... igjen. Det er godt å ha tatt avgjørelsen. Nå skal jeg prøve å bare se fremover og ikke tenke på ammingen i det hele tatt. Nå har jeg ikke grått på 4 dager :-) Før det gråt jeg hver dag, flere ganger for dag fordi jeg følte meg som verdens værste mor og at jeg sviktet babyen min. Men hun har det så bra og er så fornøyd :-)

[Juli-babypåvei]

Jeg får bare mindre og mindre i flasken ved pumping, men har litt spreng mitt på natten. Jeg lurer da på hva jeg skal gjøre hvis jeg skal kutte ut puppen helt. Skal jeg fortsette og pumpe?? men vil jeg ikke da opprettholde produksjonen?? Har funnet ut at jeg nå skal kutte det helt ut og heller kose meg med lillemann, orker ikke det stresset for så lite. Har nå ihvertfall gjort et godt forsøk syntes jeg selv =)

Før jeg kom inn på forumet her trodde jeg at jeg var nesten alene om dette veldig godt å kunne snakke høre om andre oxo!!!

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed om å ikke pumpe for det kunne gjøre vondt verre. Men hvis du har pumpa mye så ta og pump sjeldnere og sjeldnere for hver dag, helt til du kan begynne å håndmelke og massere brystene (massere ut klumper). Tilslutt håndmelka jeg ett par ganger om dagen, og masserte for å unngå tette melkeganger/brystbetennelse. Håndmelk ut akkurat så mye at du ikke lenger har spreng. Men jeg måtte ty til pumpa en gang da ikke håndmelkinga tok sprengen. Og da fossa det ut, men da var brystet steinhardt og da. Og etter det har jeg nesten ikke hatt mer melk.

[Anonym bruker]

Godt å høre at vi er flere som kjenner ammepresset på kroppen!

 

Jeg synes det er så vondt å amme at jeg gruer meg til hver gang!

Så fikk jeg enda tilstoppa melkeganger igjen og igjen...

 

Så det ble mme og nattsvart samvittighet! Må pumpe av og til og da får han selvsagt det på flaske, prøver å få slutt på produksjonen.

Puppene er så vonde at jeg ikke klarer å holde babyen inntil meg, og det er vondt å røre armene!

 

Verste er at jeg gruer meg til å si på helsestasjonen at jeg er slutta å amme! Og er redd mammaene på barseltreffet skal se ned på meg fordi jeg gir mme.

 

Synes det er ganske ille at ammepresset i Norge er så stort at de som ikke får det til skal føle seg så mislykka. Noen holdningsendringer burde skje i helsevesenet!

[Anonym bruker]

Jeg var som deg, skikkelig dårlig samvittighet for å si til helsesøster at jeg kun ga mme. Men så før hun kom på hjemmebesøk hadde jeg tatt et ordentlig oppgjør med meg selv, og var klar for å angripe enhver spydig kommentar som måtte komme. Men helsesøster sa bare "ok, ja da er det sånn" også ble det ikke snakket noe mer om.

 

Jeg føler meg som en mye bedre mor enn den som gruet seg hver gang den lille skulle ha mat og anspente meg hver gang han skulle spise. Nei, takke meg til mme.

 

(Ps: er selvfølgelig ikke imot amming og de som velger å pumpe seg og slikt, dette må være opp til enhver å bestemme selv).

[Anonym bruker]

Jeg valgte bort amming fordi jeg har såpass store komplekser i forhold til kroppen min. Mye pga ting som har hendt tidligere. Det føltes derfor ikke naturlig for meg i det hele tatt og skulle amme. Jordmor jeg gikk til kontroll hos skrev dette på helsekortet mitt, og ingen på barsel maste om amming i det hele tatt. Fikk også to tabletter timer etter fødsel for å stanse melkeproduksjonen.

[awenka84]

kjenner meg igjen... men jenta mi får mm- så her pumpes det.

[Anonym bruker]

Sånn vil jeg og ha det. Klarer ikke å slutte med amminga.. det flyter med melk, skulle bare ønske det ble mindre og mindre. Jenta mi er 4 uker og ammesituasjon er bare stress og kav. Jeg ammer og gråter samtidig. Hun tar flaska godt, men jeg har så dårlig samvittighet når hun får mme.

 

Satser på at det ordner seg, det MÅ d gjøre..