Flere som har vært/er gravide med diagnosen adhd??

[pus20]

Hei! Eg er ein jente på 21 år, som har diagnosen adhd. Er no gravid i 5 mnd, og eg lurer ekstremt mykje på om det er fleire som sliter med det samme som meg.

 

Eg sluttet med Ritalin 40mg med ein gang eg fek vite at eg var gravid, og har vært plaga med EKSTREME hormon forandringer på humør og oppførsel etterpå. Det har til og med godt so langt at eg har tydd til vold mot andre personer, for eg klarer ikkje kontrollere sinnet mitt ( Er dette vanlig med folk som har adhd?? Har hatt problemer med sinnet og humørsvinginger i ein stor grad før eg begynte på ritalin, men aldri i so ekstrem mengde som no når eg er gravid.

Eg merker eg rett og slett har problemer med å fungere normalt i samfunnet, før so klarte eg komme igjennom det, men ikkje no lenger.

Det går mest utover samboeren min, men eg er og redd for at eg kan skade barnet?? Savner ritalin so masse at eg drømmer om det på nettene. Det har aldri vært slik før.

 

Snakket med jordmor om dette, og hun ville opne muligheten for å bruke ritalin i svangerskapet. Det minste av to onder, som hun sa. Er dette vanleg?? Er det ikkje ekstremt skadeleg for fosteret??

Eg vil klare meg uten ritalin, det er berre 4mnd igjen, og eg har klart meg mangen år uten før.

 

Er takknemlig for alle svar og råd eg kan få Det er ein frustrerende situasjon og være i.

 

[Anonym bruker]

ja, har 5 sv bak meg. men fikk ikke diagnosen før etter 5 mann kom.

går på ritalin nå, å aldri om jeg vil bli gravid igjen å måtte slutte på medisiner.

jeg taklet veldig dårlig alle hormon forandringene i sv, men aldri så jeg ble voldelig da.

hadde jeg vært deg ville jeg ha snakket med en lege i forhold til medisinering! ikke bra for noen når du har det så ekstremt!

 

 

[Gjest]

Hei!

Jeg kjenner problemstillingen godt. Desverre.

Jeg slutte med ritalin lenge før svangerskapet, og opplevde alikavel mye det du beskriver. Jeg kom meg gjennom svangerskapet uten medisiner, men jeg hadde og hyperemesis og spydde til og med fødselen, så ADHD-en var på en måte mitt minste problem. Var så svak grunnet underernæring at det holdt nok utageringen i sjakk..Noen fordeler skal det jo være.. Men inni meg var jeg et vrak.

 

Jeg ammer nå, men vurderer å snakke med legen om ritalin for jeg har så store problemer akkurat nå.

 

Har desverre ikke gode råd annet enn at du må ta vare på deg selv, og kaskje trenger råd og veiledning om hvordan du kan organisere hverdagen din slik at det blir minst mulig situasjoner som kan trigge tepremanget ditt..Sambo burde her komme på banen for å hjelpe deg.

 

Hvis du klarer 4 mndrr til, som jeg tror du klarer, så er jo det flott!!

 

Masse lykke til!

 

Klem>

[Kufiolilla]

Jeg har... men jeg var umedisinert i forkant også, hadde ikke fått diagnosen enda.

 

Jeg har aldri hatt det så fint som i svangerskapet jeg. Humøret ble jevnt og behagelig, og det fortsatte så lenge jeg ammet og litt til også.

 

Jeg mistet til og med ryggvondten min, sov bedre enn jeg noen gang har gjort; sparkingen fra babyen dysset meg i søvn. Og til og med en hjerterytmeforstyrrelse jeg har, forsvant! Den har ikke kommet tilbake igjen heller :oD

 

Synd ikke alle har det like fint. ( Det er ganske vanlig at adhd-kvinner blir bedre i svangerskap, men det kan sikkert slå begge veier. Kanskje det har noe å si om man har vært medisinert før også?

[pus20]

Takk for alle svar er godt å høyra at eg ikkje er aleina om dette, og eg rekner med å få god oppfølging av leger og slikt. For eg skal klare det uten å begynne på medisin i svangerskapet. Misunner din opplevelse Kufiolilla, eg og hadde høyrt på forhånd at adhd kvinner blei roligere av å være gravid, men det stemte desverre ikkje med meg:( og det ligger sikkert noke i det at eg har vært medisinert på forhånd, at forandringene blei ekstra store. Men eg har heldigvis ein samboer som støtter meg 100%, og forstår at eg ikkje meiner alt eg seier og gjer, selv om det blir ganske vansklig for han iblant.

[Anonym bruker]

Hey. Jeg har ad/hd,og var hel symptomfri hele svangerskapet jeg og da jeg ammet...sluttet nettopp men føler ikke noe egn til diagnosen og har ikke gått på medisin ...jeg lurer på om d er mulig at d er borte altså...så d kan vel slå begge veie..kan forsterkes og d kan svekkes...men jeg trror ikke d forsterkes i bunn og grunn...jeg tror folk har lett for å skylde på diagnosen sin...man blir mer ustabil hormonelt og d kan like gjerne være d som gjorde deg så agressiv også...for man har jo d problemet fra før ,ivertfall de fleste med adhd har d. Men håper d ordner seg for deg! bare stå på=)