Hva sier dere foreldre som slanker dere med lavkarbokost til småbarna deres når...(samme som skravle)

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

de spør hvorfor dere ikke spiser spagghettien deres? Tenker på at barn tar etter foreldrene veldig...og hvis man da feks ikke spiser brød og knekkebrød og slikt om morgenen...hva om de spør om hvorfor...og vi må svare noe som gjør at de ikke tror de skal gjøre d samme...for d gjør jo ofte småbarn sant...de skal ha d mamma har osv:P Bare lurer..for jeg aner ikke hva jeg skal si til min sønn når den tid kommer hvorfor jeg spiser anderledes enn han etterhvert:P Bare vil ikke si noe som blir helt feil liksom:S

[eplejente]

Jeg har foreløpig ikke noen barn som stiller spørsmål enda (har en sønn på 7 mnd) men jeg følger lavkarbo som en livsstil. Mannen min kan ikke leve uten brød, ris, pasta og poteter, men jeg kutter det bare ut for kroppen min tåler det rett og slett ikke. Hender jo ofte at jeg spiser sjokolade, men det unner jeg meg. Kan en ikke bare si at man ikke er så glad i det? Men pappa er veldig glad i det. For meg vil det ikke gjøre noe om barna mine i fremtiden velger bort potetene og risen, kun velger å spise kjøtt, fisk, egg, ost, nøtter og grønnsaker. Tror faktisk at det er mye mer næring i rene varer. Det som er viktig er at de får i seg det de trenger. Og man trenger faktisk ikke brød for å overleve. Så lenge som mennesket har levd på denne kloden, kun en bitteliten brøkdel av den tiden har mennesket lært seg å lage brød. Så hvis han ikke vil ha potet, så MÅ han vel ikke spise potet? Sannsynligheten er vel størst for at han til syvende og sist kommer til å spise karbohydrater siden karbohydrater regnes som sukker og sukker er noe av det mest avhengighetsdannende som finnes..

[optimist77]

Hei

 

Jeg har vokst opp med en far som har vært konstant på slanker`n så lenge jeg kan huske...Han gikk jo på ALLE MULIGE slags kurer..Cambridge, Nutrilett, Grete Roede, Rikshopitaltes you name it...Det førte jo til at han ikke kunne spise det og ikke kunne spise det og ihvertfall ikke ditt og ihvertfall ikke datt...Han gikk ned i vekt, men raste like fort opp igjen..,Det er 13 år siden jeg fyttet hjemmefra og han har fortsatt problemer med vekta....Han gikk jo ned på alt dette, men, skal love deg han har gått opp igjen også. Og, fortsatt den dag idag så hver gang han er på besøk hos meg eller vi på besøk hos foreldrene mine, så er han på slankern..Dette er og har vært VELDIG slitsomt. Dette mener jeg ihvertfall for min egen del har ført til en enorm kroppsfiksering..Jeg har alltid vært kraftig, men, godt trent. ALikevel har jeg følt faren min har målt kroppen min opp og ned de gangene vi har møttes. Og det har blitt kommentert både oppgang og nedgang..Jeg meldte meg inn i VG sin Vektklubb for to år siden da jeg ønsket gå ned noen kilo. Midt i blinken for meg, for jeg gikk ned 20 kg på under 6 mnd ved å spise vanlig mat. I sosiale sammenhenher og blant familie har dette vært veldig greit, for jeg har ikke måttet forsake noen ting, kun moderert meg. Så da har jeg sluppet å fokusere på slanking og heller spist med måte slik at INGEN merket at jeg var på slanker`n. Igrunn veldig deilig !