dette blir sikkert det teiteste dere har hørt noengang...men er det noen som har hørt om noe sånt før??

[Anonym bruker]

...jeg har nå i over ett år hatt helt angst for at min sønn skal spy. han hadde en helt vanvittig september i fjor, med ene spybygen etter den andre, og jeg taklet det fint da - men i ettertid er jeg blitt helt frynsete!!!

 

det må sies at jeg har ingen problemer med å rydde/vaske etter spying. jeg er ikke fintfølende på den måten. og jeg vet ærlig talt ikke HVORFOR jeg er så livredd for dette heller...men på mange måter har det overskygget alt annet nå, i et helt år!!! kan noen slå meg i hodet med noe hardt??

 

han har faktisk spydd to-tre ganger i løpet av dette året som har gått, og da har jeg tenkt at "der ser du, det var jo ikke så ille vel, hva er det du er så bekymret for??" -- men likevel kommer "angsten" krypende tilbake. spesielt om natten - han har aldri vært noe sovehjerte, så han kommer alltid inn til oss i løpet av natten, og nå rømmer jeg inn i hans seng for jeg klarer ikke ligge ved siden av ham lenger. han sover urolig, mye snakking i søvne og hikst og host, og jeg får jo hver minste lyd til å høres ut som brekninger...

 

hva er det som feiler meg???????

 

utenom dette så tror jeg at jeg er en ganske OK mor, får det godt til, sønnen min virker lykkelig og grei (om enn litt trassete da med sine 2,5 år hehe). jeg elsker å være mor, og jeg skal snart bli mor til nr to, og innbilder meg i hvert fall at jeg gjerne vil ha flere...

 

er det noen som har opplevd noe lignende? angst for at ungen skal bli syk, når det gjerne ikke er noen egentlig grunn til det? jeg har lurt på om jeg kan lide av søvnmangel rett og slett, for jeg våkner av hver minste lille lyd og det tar lang tid før jeg sovner igjen...så jeg har vel igrunnen ikke sovet godt de siste snart tre årene da...pluss at det er mest etter at han har lagt seg (og jeg skal legge meg) at jeg kjenner frykten sterkest. om dagen går det stort sett greit.

 

huff jeg må jo snakke med legen om dette. men jeg føler meg så TEIT! "jeg er så redd for at ungen min skal spy om natten," hallo?!?! alle unger spyr jo, jeg VET jo det! det er en del av pakkeløsningen!

 

seriøst - kan noen slå meg i hodet med noe hardt?

 

og PS - takk for ørene, det hjalp å få ut litt...sukk...

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du har fått et snev av tvangstanker knyttet opp opp mot en ganske spesifikk situasjon - at sønnen din skal kaste opp. Tvangstanker er en form for angstlidelse og kan være utrolig slitsomt for dem som er plaget med det. Du beskriver veldig greit at du "vet" at det ikke er noe å bekymre seg for, men at du likevel plages med slitsomme tanker rundt dette temaet. Det er jo typisk for tvangstanker - at en "vet" bedre men likevel tankespinner rundt temaet om og om igjen. Du bør absolutt ta det opp med legen din. Han kan henvise deg videre slik at du får effektiv hjelp til å komme ut av tankemønsteret ditt. Det mest effektive ift behandling av tvangstanker er vanligvis kognitiv atferdsterapi. Det skal ofte ikke så mye til før en kan få det mye, mye bedre i hverdagen etter at behandling har startet. Jeg legger ved en link til nrk som kort omhandler temaet: http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/2499277.html

 

Husk at nesten alle som plages med tvangstanker føler seg utrolig dumme, tror at de er de eneste som plages med sånne ting, er redde for hva folk vil si hvis de hadde visst om tankene osv osv. Men dette er faktisk en kjempevanlig lidelse!

Uansett om du oppsøker hjelp eller ikke: Lykke, lykke til!

 

Hilsen en som var sterkt plaget av noe lignende og fikk hjelp.

[Anonym bruker]

du har rett - jeg må få snakket med legen om dette...jeg vet jo det! det hjelper å vite at noen andre har lidd under noe lignende og fått hjelp! tusen takk for trøstende ord.

 

klem fra HI