Noen som har det som meg?

[Luna har født.]

Hei alle prøvere.

 

Jeg bare må lufte noen tanker.

Selv er jeg 33 år og har planer om en til nå snart.

Det som skremmer meg litt er at jeg av og til tviler litt. Orker jeg dette, vil kroppen tåle dette, hva om jeg blir veldig dårlig, hva om det blir for mye stress med tre barn...osv osv osv..

 

Jeg er da egentlig i bra fysisk form, men samtidig ikke. Av og til dårlig i ryggen, av og til veldig sliten, av og til veldig stresset slik at jeg har hjertebank og må hvile...av og til blir jeg veldig bekymret for barna mine og er redd at dersom jeg får ennå en å bekymre meg for så blir det litt vel mye....

 

Jeg er redd for å få et sykt barn, redd for at det skal bli to..osv.

 

Er det noen som kjenner seg igjen??

Har veeeeldig lyst på et barn til, elsker barn, har mye kjælighet å gi og har endelig fått med mannen på en til....og da kommer alle disse bekymringene. Noen som kjenner seg igjen?

 

Eller noen som har erfart det samme og fått en atpåklatt i "moden" alder? Hvordan gikk det.. Har to fine friske barn fra før Og disse klarer seg veldig godt altså...jeg er vel bare en litt bekymret hønemor

 

 

Vel ble litt rotete dette men...det beskriver vel bare situasjonen oppe i hodet mitt om dagen hehe...

 

 

[GuttemammaTilTo]

hei!

 

jeg er bare 23 år og har et barn, for å ha sagt det først.

men jeg tenkte jeg ville svare på innlegget ditt allikevel, jeg kan forstå alle disse tankene dine, men jeg tror ikke du vil slå deg til ro om du ikke får et barn til som du ønsker deg!

Det er fantastisk:-D

For å nevne moren min, hun fikk meg og broren min som er 2 år og 8mnd yngre enn meg, da hun var 21 og 24. Hun hadde mer enn nok med det i flere år, men det var noe som manglet, lillesøsteren min fikk hun da hun var 33 og først DA følte hun det fullkomment. og vi har alle hatt ufattelig stor glede av det, ikke minst jeg som ansvarsfull storesøster! hun er i dag 11 år og tante til min lille gutt, det er så mye glede!!

 

så lenge du er frisk og rask og har hatt 2 fine svangerskap bak deg så hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å prøve på en til, dessuten er du ung enda!! veldig mange på din alder har enda ikke fått barn.

 

lykke til med prøvingen! det er en spennende tid :-)

[Luna har født.]

Hei og tusen takk for svaret.

 

Jeg tror nok også som du sier, at jeg ikke kommer til å føle meg helt "hel" før jeg har fått dette tredje barnet.

Jeg kommer derfor til å sette i gang snart, så får jeg ta utfordringene etterhvert.

Jeg tror ikke en angrer på noe en gjør, men helt sikker kommer jeg til å angre dersom jeg ikke får et barn til

 

 

[-68mamma]

Jeg tenker veldig som deg "ønsker meg 3"

Jeg er jo enda mye eldre enn deg, og har også to fra før.

Vi har vært heldige, de er friske og herlige unger som vi er veldig stolte av.

Nå er de også så "store" (3 og 6) at nattevåk og spedbarnsbekymringer er over, og det råder harmoni i hjemmet.

 

Har gått mange runder med meg selv på dette med å prøve på enda en til - hva hvis det ikke går så bra neste gang, et tungt og vanskelig svangerskap, barnet blir mye sykt, mye skriking og nattevåk og mindre tid til mine andre to.

Men jeg føler veldig sterkt at jeg ønsker å prøve - iallefall for en begrenset periode - om det kan klaffe en siste gang.

Jeg tror jeg ville for alltid grublet på dette hvis jeg ikke ga det en sjanse til nå før det er for sent.

Men samtidig så tenker jeg at om det ikke skulle klaffe innenfor denne perioden, så er det også helt greit.

Da har jeg gitt det en sjanse, og hvis naturen har bestemt at det ikke skal gå så er det jo fordi eggene mine er blitt for gamle og ikke kan gi meg et friskt barn.

Da vil jeg kose meg videre med de to jeg har - og ikke føle noe tap av den grunn.

 

Ønsker deg lykke til !!

 

[M@msen]

Følte meg veldig hjemme i det du skrev!!!

 

Vi har to gutter fra før 5 & 3 år, og det tar sin tid og krever endel tolmodighet, meg det gir så utrolig mye.

Jeg kan ikke se for meg at jeg aldri skal gå gravid igjen, vente på fødsel og den fantastiske opplevelsen det er å få barnet på brystet:) og bli kjent med ett helt nytt menneske!

 

Minste mann går undt i bgh å sier mamma har en jente baby i magen...jeg har ikke det ennå (tror jeg IKM på onsdag, så ønske ønske)

Så han er sååå klar til å bli storebror, og jeg er så klar for å bli mamma!!

 

Vi har gått en del runder med oss selv, det er en unge mer å passe på, betale skolegang for, mindre tid til de 2 vi har fra før,utstyr, større bil, å plassere bort hvis vi skal noe...

 

Men det gir jo så utrolig mye/mange gleder, så nå prøver vi på nr 3 og det føles så riktig:)

Bekymringene om barne blir sykt ligge jo der, men det er det uansett ingen garanti for... vi får bare prøve!!!

 

Lykke til ,uansett hva dere velger:)