samværssak

[Anonym bruker]

dette er saken:

 

far har ikke sett sin datter på 3 år. Far er en oppegående mann, ikke noe alkohold, narkotika etc. Han er nå gift, to barn en gutt og ei jente, stabilt og godt forhold.

Har vært til separat mekling, men kommer ingen vei. Mor sier at barnet ikke ønsker å se far.

Har nå blitt rådet av familievernkontoret om å ta ut stevning. Hvordan vil en dommer se på denne saken? Far har vel rett til å se barnet sitt?? Er det noen sjans til at far "taper" saken? Han er en veldig god far, sett bort ifra at det ikke er gjort noe med saken før nå.

[Anonym bruker]

Nå har det jo gått en stund siden innlegget, så noe svar er kanskje ikke nødvendig lenger. Jeg synes bare at du som har skrevet det bør få litt respons. Utifra det du har skrevet synes jeg så absolutt du skal ta saken til retten, hvis alle andre alternativer er prøvd. Du må være forberedt på spørsmål om hvorfor du først gjør noe med saken nå etter tre år. Bare barnefar vet svaret på det. Argumentet om at barnet ikke ønsker å se far holder ikke for å nekte samvær. Da må det være andre faktorer i bildet. Retten vil gå for barnets beste, noe som betyr å beholde det trygge og stabile i barnets liv. Opptrapping til vanlig samvær vil være naturlig hvis ikke det er tungtveiende årsaker som taler i mot. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hi her:

i forkant av meklingen ba hun om separat mekling, noe som viste seg å ikke være grunn til. Hun ble i tillegg borte fra mekling flere ganger pga to mnd ferie i sommer, sykdom etc etc.

Nå har vi vært i kontakt med advokat som har sendt henne et brev. Advokaten ga moren to uker på å svare, og hun ble anbefalt å skaffe seg advokat. De to ukene har gått uten svar. Advokaten vår har nå ringt hjem til moren som igjen bor hos sin mor. Moren til biomor nektet å gi datteren sitt tlfnr videre til advokaten. Nå skal det sies at mor til biomor har vært endel innom dette systemet selv i og med at hun har tre barn med tre menn så hun gir nok råd til sin datter om å være vanskelig.

 

Hvordan virker det for biomor sin sak at hun holder på slik.

 

Vi har forøvrig gitt advokaten nr til biomor så vi får se hva som skjer. Dette gjøres nå før det tas ut stevning.

Hvordan vil en dommer se på dette?

Barnet det gjelder er forøvrig 12 år

 

 

[Anonym bruker]

hun kan risikere å miste omsorgen for gutten!!! flere tilfeller av det.

[asd]

Siden jenta er 12 år, så skal etter loven hennes mening om samvær tillegges stor vekt. Så dersom det er sant at hun ikke ønsker samvær, så kan far vanskelig tvinge gjennom det. En rettssak koster omlag 100 000 kroner, og kostnaden kan bli fordelt likt på foreldrene, eller far eller mor må dekke kostnadene alene. Dersom far har en tynn sak, øker det sannsynligheten for at dommeren vil bestemme at far, som reiste saken, må dekke kostnadene alene.

 

Dersom jenta faktisk ønsker samvær, så er situasjonen naturligvis en annen. Det skal svært mye til før far vil miste samværsrett.

[Anonym bruker]

men om far ser at det i første rundene av retten, altså rettsmeklingen ikke fører noen sted så går det vel ann å trekke seg. er ikke verdt å betale 100 000 for ingenting

[asd]

Det er ikke "ingenting". Rettssak fører som oftest til mindre tillit mellom foreldrene, altså det blir varig vanskeligere å samarbeide til beste for barnet etterpå. Jenta blir kanskje også (mer) negativ til far gjennom at han belatster mor med sakkkyndig utredning som det kalles forberedelsene til rettssak. Jeg vet om foreldre som ikke sier til barna sine at samtalene med psykologen (den sakkyndige) er fordi den andre foreldren har gått til rettssak for å få samvær. Hensikten med samtalene vil bli vanskelig å skjule for en 12 åring.

 

HVIS jenta ikke ønsker samvær, så vil trusler om rettssak slå uheldig ut for jenta. Jeg har snakket med fedre som etterhvert har fått nesten voksne døtre som har blitt sinna på dem og ikke ville vite av dem fordi 1) først sviktet far barna og familien ved å dra og 2) så plaget far mor med samværssaker i en situasjon som barnet ikke ønsket samvær. Enkelte fedre har da bestemt seg for å vente på at døtrene skulle ta kontakt. Kanskje det blir lettere når døtrene er voksne og kontakten blir av en annen type.

 

Jeg har opplevd at barn har sagt til dommeren at de ønsket samvær med far, selv om de egentlig ikke ville det. De har sagt at de sa det i frykt for at de ville bli tvangsplassert hos far og miste den daglige kontakten med mor fordi mor kunne blir oppfattet som ikke medvirkende til samvær. Det er tungt ansvar å ta for et barn å si usant til dommeren fordi mor ellers vil få skylda for barnas valg !

 

Kostnadene dersom man enes ved forlig er noe lavere enn dersom der blir rettssak, men vi snakker fremdeles om minst 50 000.

[Anonym bruker]

takker for svar.

Noen som kan forklare meg gangen i slike saker. Hva skjer når det er tatt ut en stevning? og kan far "gi" seg underveis, eller moren for den slags skyld, uten at de har kommet til enighet.. dersom man ser at det er håpløst...??

 

 

[asd]

Det du spør om er om det går an å trekke saken. Hvis det er far som reiser saken, er det mulig for han å trekke sake, men det er ikke mulig for mor å rekke en sak som er reist av far. Slik tror jeg det er.

 

 

[lillespor]

mor kan ikke gi seg når far har reist sak, og far kan heller ikke "stoppe" en sak han har reist-før den har gått sin gang. Slike saker faller desverre som oftest i mors favør, og barnefar blir sittende med gjeld / oppnår ingenting.

[Anonym bruker]

en liten oppdatering.

 

advokaten til far prøvde å få moren til å møtes med advokat. Dette gjorde hun ikke. Det er nå tatt ut stevning. Far har vært til sakkyndig. Ca 2 uker til første saksforberedende møte.

Det gikk bra for far hos den sakkyndige, men på papirene til den sakkyndige sto ikke mor oppført med noen advokat. Hva skjer dersom hun ikke møter opp på saksforberedende møte? og bør hun ikke ha advokat?