Hvordan mase uten å mase :p

[LittLykkelig]

Virkelig ikke meningen å provosere deg. Vet selvfølgelig ikke om alle vil være unge fedre eller om det alltid kan skje av seg selv. Fikk bare forståelsen av at han har slutta å hoppe av i svingen. Om det ikke er tilfelle så vil det vel være vanskelig at det skjer av seg selv. Min erfaring og historier jeg hører fra de jeg kjenner er i allefall at man ofte har bedre lykke dersom man ikke bevisst prøver med puter under rumpa osv. Men skal vel ikke snakke så altfor høyt om det heller. Og alle jeg har møtt har alltid mast om at de vil være unge foreldre. Tenkte kanskje han også ville det siden han sa "før han ble 30".

 

Hvis dere har vært sammen i 9 år så skjønner jeg at du er frustrert. Og hvis det betyr veldig mye for deg å få barn i nærmeste framtid så er det vel riktigst å få fart i sakene. Slik at du ikke kaster bort tiden i tilfelle han aldri vil. Og du har rett i at jeg ser rosenrødt på ting for tiden, jeg er blitt en slik som jeg alltid har mislikt. En som sier "det fins flere fisk i havet og lignende". Sorry for det. Men hadde bare en følelse av at det kom til å ordne seg for dere også. Men den kyniske meg tenker samtidig at om han ikke vil ha barn så får du gi han et ultimatum og gå videre..

[zassy☆]

Beklager hvis jeg virket skarp i sted, bare er litt lei for tiden.. skjønte ikke at du hadde misforstått ang hoppinga i svingen

 

Nei han hopper fortsatt av i svingen, hadde han ikke gjort det så hadde saken vært en annen.. sånn sett har jeg også lyst til at når vi starter å prøve så skal det ikke bli et styr med måling av eggløsning og masse tester osv, men bare kose oss og se hva som skjer (hvis vi er så heldige da, vet jo mange må ta tiltak etterhvert, men i utgangspunktet vil jeg det). Og som du nevnte lenger opp så har jeg sagt alt det der om at det kan ta laaang tid å bli gravid, og at ungen ikke popper ut i det øyeblikket vi bestemmer oss, hehe, men nytter ikke.

 

Ja, i deppa stunder tenker jeg det samme som du sier sist her, men jeg elsker han jo, det er jo han jeg vil være med, kan jeg velge et liv med han uten barn? umulig for meg å svare på, jeg vil si nei, men samtidig så har vi vært sammen så lenge og har det bra på alle mulige måter, derfor er det ekstra irriterende dette her.

 

Det jeg er redd for er vel at årene skal tikke og gå mot 30 og at han likevel ikke "blir klar". For jeg føler meg litt lurt allerede nå..han har allerede lovt flere ganger "når vi kjøper leilighet", "når vi har fast jobb" osv, og selv om det går i oppfyllelse så utsettes det på ny. Blir sliten av å bli så glad når han lover noe, og så få den skuffelsen når jeg skjønner at det ikke skjer likevel..derfor greier jeg ikke være glad nå for at han sier "iallefall før 30".

 

Men men thats life

[LittLykkelig]

Skjønner at det er vanskelig. Det var en periode da samboern min også sa at han ikke ville ha barn. Jeg ble helt knust og gikk sikkert igjennom samme følelsesregister som deg. Det må være ekstra ille dersom dere går igjennom samme dansen i mange mange år! Kinkig det der..

 

Vet det nok ikke kan sammenlignes i det hele tatt, men for et års tid siden hadde vi en kjempediskusjon ang om vi skulle flytte sørover eller ikke. Jeg ville, for jeg hadde aldri bodd noen andre plasser enn Tromsø der jeg var født, mens han hadde prøvd mange forskjellige byer og ville slå seg til ro i Tromsø. Jeg følte veldig på om jeg skulle gi opp drømmen om å prøve noe nytt for hans skyld, men det kjentes som jeg alltid kom til å angre om jeg ikke kom meg bort litt. Og jeg tror at dersom jeg ga avkall på noe som var så viktig for meg, så ville jeg alltid klandre han i tunge stunder.. Men samtidig så var det jo han jeg ville ha og leve med. Det med barn er vel det største man kan gi avkall på (eller er kjærligheten større?) og du ønsker det jo allerede så sterkt. Nei huff, vanskelig..

 

Men for å si det sånn.. Nå bor vi i oslo.. Etter mye om og men. Han ombestemte seg den dagen jeg hulka og hiksta og gråt i timesvis fordi han "tvang meg til å velge". Tror da han fikk kjenne på følelsen av at jeg kanskje ville gå fra han.. Og nå trives han her nede og jeg har lovt å flytte opp igjen når han ønsker det. For meg virker det jo som kjæresten din prøver å utsette og kanskje ikke føler seg klar. Men tror ikke han ville sagt at han en gang ønsket barn hvis det overhodet ikke var tilfelle.. Krysser fingrene for deg i allefall

[zassy☆]

Jeg håper du har rett. Jeg tror jo også han vil ha barn, men bare syns det er vanskelig å ta det skrittet å bestemme seg liksom. Håper han blir mindre forsiktig i svingen snart Tror jeg bare må begynne å hoppe på han når han er full for da er han mer tilbøyelig haha.

 

Men jeg skal la det bero en stund til nå, til vi har fått flyttet inn i leiligheta og han faktisk ser det ekstra rommet.. og til vi skal på ferie i sommer, kanskje blir det litt mer romantisk å begynne å prøve å kjærlighetsferie

 

Det er jo godt å høre at dere har det bra og at din kjære lytter til deg også, man må jo gi og ta litt.

 

Jeg ser ikke for meg et liv uten barn så jeg krysser alt jeg har jeg også! Ha en fin kveld og takk for svarene dine!

[LittLykkelig]

[zassy☆]

Oppdatering! Igjen.. hehe

 

Nå har det skjedd noe igjen.. i går hadde vi en skikkelig god prat! Ja..det var på vei hjem fra fest igjen, merkelig nok blir det alltid pratet om dette i fylla Men uansett så sa kjæresten min at han hadde tenkt mye på dette med barn, og han sa liksom alt det jeg hadde gått å ventet på så lenge, nemlig at han hadde funnet ut at han sikkert aldri ble "klar" og ikke orket å vente på noe som aldri kom, så han hadde tenkt at vi kunne begynne å prøve nå i sommer på sydenturen vår! ! Det er jo akkurat det jeg i hemmelighet har gått å håpet på også.. :-D

 

Jeg sa jo også at jeg ble glad når han sa det, men samtidig litt redd for at det ikke skulle være sant, at han kom til å trekke seg, men da sa han at han skjønte jeg var skeptisk fordi han hadde vært så til og fra før, men nå mente han det helt sikkert og han gledet seg til å begynne han og! Enn det! Jeg er så glad! Det er så godt at vi endelig skal begynne å prøve sammen å glede å vente oss like mye! At det ikke bare er jeg som vil! Åh! Håper at eggløsningen passer perfekt med sydenturen nå da, hehe, Sitter bare å smiler når jeg tenker på det nå! Det er bare 3 måneder til vi reiser på ferie!