Hvordan mase uten å mase :p

[zassy☆]

Hei! ny på forumet jeg, og har en kjæreste som ikke er klar..som flere har jeg skjønt! Her om kvelden lufta jeg barnetanker litt mer seriøst enn før og spurte når han egentlig vil, og da sa han når vi har fått oss leilighet. Woho litt mer positivt for vi holder på å leter etter leil. for å kjøpe nå for tiden,jeg leter desto mer ivrig nå Men ser for meg at når vi har flyttet blir det noe annet han vil vente på, som så mange ganger før..Er såå klar for å begynne å prøve jeg,man vet jo aldri hvor lang tid det tar! Etter praten vår gikk han i dusjen og da hadde han tydeligvis tenkt litt for da han kom ut sa han at vi kunne prøve EN gang og hvis det ikke ble klaff venter vi til flytting. Da ble jeg glad så klart men også nervøs, mente han det virkelig?og jeg vil jo ikke presse han heller.. Men det har fortsatt ikke skjedd noe da for samme kveld ville han ikke pga jeg hadde influensa..så hva tror dere,han er på gli,eller vil unnskyldninger bare fortsette å komme ?hmm. Kan jo nevne at vi er 27 år og har vært sammen leenge! vil så gjerne prøve nåå! forøvrig har vi “hoppet av i svingen” et halvår nå, for kondom vil han ikke bruke etter jeg sluttet på pillene.

[Sesilia]

Synes det er utrolig positivt at han sa at dere kan prøve en gang før leilighet også... Da er han nok på gli, litt etter litt:) Du får prøve å gjøre timingen litt riktig da, til den ene ganga Jeg ville stolt på at han mente det, hvis han har sagt det!

 

Og hvis unnskyldningene bare fortsetter, så får du jo heller ta en skikkelig prat igjen... Men det virker i alle fall som om han begynner å bli klar!

[zassy☆]

Ja du tror det? Var så synd med denne hel.... Influensan for tror eggløsninga er presis i disse dager, men nå er han å reiser med jobben,så hvis jeg virkelig får denne one-shot-sjansen skal jeg drøye med å ta det opp igjen til neste eggløsning,tror ikke han har snøring på det med rette perioder og slikt, hehe, og jeg kommer IKKE til å si at det tilfeldigvis var i den mest positive perioden vi prøvde... Dette må nøye planlegges men håper bare ikke han trekker seg! Sukk.

 

Tusentakk for at du svarte meg Sesilia:) hvordan er din situasjon? Om du vil fortelle

[Tarzan06]

Det hørtes jo lovende ut!

Da gjelder det å smi mens jernet er varmt - dvs. like før eller når du har eggløsning. Husk at orgasme kan gi spontan eggløsning! :-)

 

Lykke til!

[zassy☆]

her skal det smis ja hehe. Takk skal du ha Tarzan06 orgasme får jeg heldigvis alltid så kanskje det kan hjelpe på ja. Er ikke heelt sikker på når eggløsning er denne gangen, men tror det var rundt søndag evt frem til i dag..en gang rundt dette,kjæresten kommer hjem i morgen, er det skummelt å gamble på det? Bør kanskje vente til neste mnd. Vet dere, jeg begynner nesten å kjenne graviditetssymptomer,haha, jeg har lest for mye på forumet her ;p men man kan kanskje få ømme brystvorter og forskjellig fordi man har eggløsning eller? Hehe føler meg litt dum, kanskje det er psykisk.

[Sesilia]

Ville nok timet det litt godt.. Eller har du brukt din ene sjanse enda? Kan jo hende han blir litt varm i trøya hvis det ikke går første gang, og tør å prøve en gang til... Og så enda en...

 

Ellers er det jo en annen tolkemulighet også på å prøve en gang - en prøveperiode er jo tiden mellom to menstruasjoner - så kanskje han kan overtales til det?

 

Uansett, du er heldig som har en mann som vil... Noen av oss her inne har historier med lykkelig slutt, noen har dessverre ikke det - noen menn blir bare ikke klare.

 

Når det gjelder min mann, er han veldig, veldig usikker, og tror kanskje han ikke vil ha flere... Han vil gjerne vite hvordan det kommer til å bli før han bestemmer seg, noe som jo er umulig! Vi har en gutt fra før av sammen, som blir fire i januar, og jeg har så UTROLIG, ubeskrivelig lyst på søsken til han!!! Er så utrolig nedtur å ha bare en!!! Men akkurat nå er det ikke mulig å gjøre noe med saken uansett - er syk på ubestemt tid... Må bli frisk først, så mannen har fått en "gratis" tenkepause... (Men han lovet egentlig at han skulle være ferdig med tenkingen og bestemme seg sommeren 09!) Så det er veldig tungt her... Veldig uvisst, og ikke veldig lyse utsikter... *AKK* Venting på ubestemt tid er en hard prøvelse!!!!!

[ravnejenta]

Du kjenner han godt så du veit vel om han er truandes til å ombestemme seg eller ikke. Men det høres jo litt lovende ut- om enn kanskje ikke helhjertet?

 

Lurer på en ting. Du sier, som mange andre her inne på forumet, at du allerede har barn, men ønsker flere.

Hvordan hadde du det før du fikk nummer en? Var barneønsket sterkere da, eller nå? Har det noe å si? Bare nysgjerrig, jeg har nemlig ingen barn, og har alltid innbilt meg at et "stiller trangen"...hehe.

 

Lykke til uansett- tror det går rette veien!

[zassy☆]

Sesilia: skjønner godt at du ønsker søsken til barnet ditt, vil ikke ha enebarn jeg heller helst da, men håper du får svar snart og at det blir som du ønsker, krysser fingre for deg!

 

Ravnejenta: enig med deg at det ikke er helhjerta og det er trist for jeg vil jo selvfølgelig at vi skal ønske dette like mye begge to, samtidig er han jo ikke helt avvisende så tror han kanskje trenger å bli pusha litt istede for bare å utsette og egentlig aldri tenke skikkelig seriøst på det. Med tanke på spørsmålet ditt så har jeg ingen barn fra før,du mente kanskje å spørre Sesilia som svarte meg i denne tråden?

 

For øvrig ble det ingenting av min ”ene sjanse”..som jeg kanskje visste innerst inne. Men jeg fikk sagt fra at det ikke er noe ok å lure meg og gi meg falske forhåpninger. På den positive siden sa han igjen at vi kan begynne å prøve når vi har kjøpt leilighet, så jeg får tro han mener det og smøre meg med tålmodighet.

 

[ravnejenta]

Da skal du kanskje bare la det ligge litt og i stedet glede deg til å flytte sammen og få barn. Jeg prøver noe lignende- prøver å la være å være lei meg for at han ikke vil ha barn, i stedet sier jeg at jeg gleder meg til å bli mamma. Han får kanskje mer lyst å få barn med noen som er glad og positiv, enn noen som er konstant fortvila.

 

Det er veldig vanskelig og av og til blir jeg jo trist og lei jeg og. Men det er min strategi, og jeg trur den virker. Men den tar tid...æsj!

 

Ja, jeg roter, det er så mange her som har barn og vil ha flere. Så det er et spm til alle dem!

 

Lykke til- og fortell oss hvordan det går!

[zassy☆]

ja jeg er enig med deg ravnejenta, skal prøve å ikke nevne det mer og håpe på at han tar det opp når vi har flyttet, da hadde jeg blitt glad! Han sa faktisk her om dagen at han hadde tenkt på hvordan det blir med barnerom etter at han hadde sett en leilighet på finn.no :-D

 

men det er jammen ikke lett å la vær å nevne det når man først har begynt å tenke på det! Men får trøste meg med hvor mye koseligere det blir når vi begge vil og hvor spennende det blir når vi endelig kan begynne å prøve. Håper vi finner leilighet før jul! får ønske meg snille barn i julegave, hehe.

 

Lykke til du også ravnejenta, håper det går veien for oss begge snart!

[Sesilia]

Zazzy - Så deilig at han sier at dere kan prøve når dere har fått leilighet! For min del er det i alle fall lettere å være tålmdig når jeg vet at det ikke er uoppnåelig, at det er innen rekkevidde... Gleder meg til å høre hvordan det går videre!

 

Ravnejenta - Jeg tror et barn bare stiller trangen for en stund - det gir mersmak! Barn er så fantastiske, at det er vanskelig å ikke ønske seg en til når man allerede har en!! Samtidig som jeg har god forståelse for at mange stopper der, på to... Og jeg synes strategien din om å ikke mase eller ta opp temaet er veldig god! Forsøker å holde den jeg også, men samtidig som jeg tror at han trengs å minnes på det av og til, så han ikke bare fortrenger hele greia... Så jeg tar opp temaet, men helst med lang ro og pause imellom... Jeg har også tenkt det, at hvis jeg går runt og er sur og fortvila, tror jeg neppe sjansene øker for at han får lyst på barn med meg men hvis vi har det bra sammen, derimot, ler og er glade, så tror jeg det gjør godt!

[zassy☆]

Nå skjeer det ting!!! Har som jeg skrev sist sluttet å snakke om dette nå og hadde belaget meg på å vente. I dag når kjæresten kom hjem fra jobb hadde jeg strødd roseblader fra gangen og inn på soverommet der jeg hadde tent duftelys og ventet i nytt undertøy (ble litt personlig dette men,kremt ) Poenget er at like før det gikk for han spurte han om han skulle komme i meg (kremt igjen), jeg ble helt paff og bare nikka!! Etterpå ble det ikke noe særlig snakk om det, han lo det liksom bare bort, og jeg strålte som en sol! enn hvis!! Men uansett så MÅ han jo være mer klar nå? Hehe. Ble litt vel personlig dette, men mitt tips til dere der ute, lag en romantisk hyrdestund! Hehe

[Sesilia]

Hehe, takk for herlig personlig innlegg og godt råd! ;D

Tenker jeg først skal ta ut spiralen, og så kan jeg forføre han etter alle kunstens regler!

Kanskje min mann også blir mer trygg etterhvert, og tørr å komme inni meg...

 

Hurra for håp!!

 

Grattis, og lykke til, dette var jo kjempe gøy!!

[zassy☆]

Lykke til med forføringen Sesilia Merker jeg har begynt å tenke myyye på dette igjen! Sukk! Sjansen er vel minimal å lykkes på første forsøk, i tillegg var det bare på dag 10 etter mens, pleier ikke få eggløsning før ca dag 14 ..tror jeg da. Likevel har man ørsmå forhåpninger! Irriterende Blir lange dager til neste mens nå..

[ravnejenta]

Dukan jo heller glede deg til neste runde? Får du han med på meir "risikosport"??

 

Høres ut for meg som om han er mer enn bare litt på gli. Hvis han virkelig ikke vil ha barn hadde han aldri gjort det du forteller. Gratulerer! Håper det ordner seg for dere.

 

 

[zassy☆]

Hei ravnejenta. Du har rett, jeg burde fokusere på det positive! Hadde mye sex i helga, men ble bare med den ene gangen han ikke hoppet av i svingen. Nå har han reist bort i jobben igjen. Kanskje jeg skal prøve det samme på nytt på torsdag når han kommer hjem Takk for lykkeønskninger, skal holde tråden oppdatert

[zassy☆]

Er en lang uke til forventet mens nå sånn ca, men har hatt litt brun utflod i et par dager nå (beklager for ekkel info men), jeg har aldri hatt det før,iallefall ikke så lenge før mens, og i dag var det fint igjen, har selvfølgelig googlet litt men KAN det være tegn på graviditet? Eller driver jeg bare å drømmer nå? Hm.. blir jo litt bekymret også,håper det ikke er noe galt med meg. På lørdag hadde jeg skikkelig vondt i korsryggen også, type menssmerter, men det har også gått over i dag. Kan jo være mensen kommer tidlig, men er jo faktisk nærmere to uker til når jeg tenker etter. Ønsker vel bare å lufte tankene mine litt, vet jo at ingen av dere kan vite, men hvis noen har hatt det likt, gi gjerne et pip og si hva som var grunnen hos deg

[Sesilia]

Det kan jo være begge deler, teneker jeg... At det bare er tilfeldig, eller at noe er på gang...

 

Murring, utflod og ømme bryster var tidlige symptomer hos meg, og jeg fikk en liten "festeblødning", ørlitt blod men ikke mens...

 

Men samtidig ville jeg ikke fått for store forhåpninger før mensen faktisk er forsinka, blir bare mye ekstra lengsel og smerte... Så prøv å tenke på andre ting, du, mens tiden går!

 

*håper alt ordner seg*

[zassy☆]

Hei Sesilia Ja kan godt være at det var eggløsningen også, kjedelig å tenke på! Nå har jeg fått influensa også..så har ekstra god tid til å ligge å tenke på dette

jaja..vi får se hva som skjer neste uke, fallhøyden er stor for skuffelse, greier ikke fjerne håpet helt.

[zassy☆]

SUKK!

 

Dette er jammen en berg og dalbane følelsesmessig

 

Blir så lei jeg.. vi har kjøpt leilighet nå, flytter ikke inn før til sommeren, men virker ikke som han vil likevel. Han sa vi kunne starte å prøve når vi hadde kjøpt..

 

Var på fest for en stund siden, og ja, jeg vet han var full, men likevel, jeg fikk den kjærlighetserklæringen om at det var meg han ville ha og at han ville ha barn, vi hadde sex den kvelden og han ville ikke hoppe av i svingen (som han ellers gjør). Jeg visste at jeg uansett neppe ble gravid pga tiden i forhold til perioden, men ble uansett kjempeglad!

 

Hadde en alvorlig samtale for en tid siden, der jeg tok opp dette igjen, der det endte med at jeg begynte å gråte fordi jeg ble så lei meg..han sa til og med at han ikke visste helt sikkert om han ville ha barn.. neste dag sendte han sms fra jobb, og sa da at han VILLE ha barn, men ikke enda.. men "før vi blir 30".................. ! Er nå 27, blir 28 i år.. vil ikke vente til jeg blir 30, men hva kan jeg gjøre? Han blir jo aldri klar!

 

Han har sagt/eller hintet mange ganger om at han på en måte bare vil at det "skal skje av seg selv", altså tror jeg han ville blitt glad egentlig hvis det skulle skje plutselig, men det KAN jo IKKE skje av seg selv! Åh... beklager.. har en del frustrasjon nå kan man si....

 

Virker som det kommer evige unnskyldninger hele tiden, først var det leilighet, nå var det noe ang jobb, og så er det et eller annet annet.. jeg prøver å si at det ikke er noe som heter "perfekt tidspunkt", men det nytter ikke, han blir bare sur når jeg prøver å prate om dette selv om jeg har tatt det opp veldig sjeldent, så jeg driver ikke å maser om dette, for jeg vet jo det sikkert virker mot sin hensikt, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre mer, prøver bare å glemme det liksom.. men ønsker meg baby mer enn noen gang.

 

Sliten, og skuffet av å ha det slik. Var ikke slik jeg hadde trodd vi skulle få det, vi har alltid pratet om barn, men tydeligvis er det bare prat fra hans side

 

Ble langt dette, men trengte å få ut litt..sukk.

[LittLykkelig]

Du kan prøve omvendt psykologi slik som jeg gjorde. Sluttet med mas og hint, og begynte heller å late som jeg var heeeelt avslappet til tanken. Kunne til og med si ting som "vet ikke engang om jeg ønsker å få barn" i hans påhør.. Og da fikk pipa en annen lyd. Plutselig var det han som maste om barn.. Og nå er jeg 29 uker på vei.. Du vet, menn vil ofte ha det de ikke kan få..

[zassy☆]

Takk for tips Alicia82, men jeg tror han gjennomskuer det ganske raskt egentlig..vi kjenner hverandre såpass godt

 

men jeg verken maser eller hinter, har tatt det opp disse få gangene og det blir ikke pratet noe om ellers.

 

Jeg får vel bare vente og håpe videre. Så flott at du er på vei da, grattis

[LittLykkelig]

Leste litt mer av det du har skrevet.. Virker jo som han er litt redd bare. Kanskje han ikke føler seg klar enda. Syns det er bra at han tar alvorlig på det og ser at det er en stor ting. Bare si at du er villig å vente til han blir klar, kanskje fjerner det litt av presset. Og hvis det plutselig skjer så tar dere det som det kommer. Jeg slutta i allefall på p-pillen ved et uhell (sendte de med flyttelasset ei uke før vi flytta..) og vi bestemte oss for å la skjebnen avgjøre ettersom det kan ta lang tid. Men ble gravid ved første eggløsning.. Litt sjokk for oss begge, men slo oss til ro med at det nok var meningen.. Så du kan jo legge vekt på at det kan ta opptil 1,5 år dersom man har gått lenge på prevensjon..

[LittLykkelig]

Og jeg tror forresten han har litt rett i at det bør skje av seg selv. Min erfaring er i allefall at det er ment til å være en overraskelse, og sjelden skjer når man har store forhåpninger eller planlegger veldig. Syns du skal senke skuldrene dine, si til han at det får skje når det skjer, og bare nyte sexlivet og hverandre fram til det skjer av seg selv. Kjøpte 10 graviditetsstrips-tester billig på nettet og hadde liggende. Tenkte å teste i ny og ne bare for sikkerhets skyld hvis jeg skulle på fest eller lignende. Hadde ingen forhåpninger og måtte ta 3 stk før jeg turde tro at det var sant.

 

Høres uansett ut som han ønsker barn med deg, og jeg tror det nok ordner seg fortere enn du tror. Kjæresten min sa i allefall at hver gang jeg nevnte et frieri så ville det gå litt lengre tid før han kom til å fri. Han ville det skulle være en overraskelse, ikke noe jeg ventet på.. Kanskje et triks.. hehe. Men ikke stress, du er fortsatt ung og han vil garantert sikkert være ung far han også. Lykke til, jeg krysser fingrene

[zassy☆]

Hm..unnskyld men jeg synes det blir litt for dumt å si at "det bør skje av seg selv". Mange sliter i lange tider med å bli gravid, og det kan bare "skje av seg selv" hvis begge er villig til å prøve..og da er det vel ikke av seg selv.. Så lenge han fortsatt hopper av i svingen kommer det mest sannsynlig ikke bare til å skje, og det har vi gjort veldig lenge nå.

 

Jeg skjønner godt at du er glad for at kjæresten din forandret mening, og jeg takker for velmenende råd, men hvordan kan du si at han garantert sikkert vil være ung far?? Har du lest hvor mange her inne som har "slitt med" at kjæresten ikke vil? Som rett og slett føler seg litt lurt? Jeg føler jeg må ta ansvar for min egen fremtid, og jeg ønsker meg barn, hvis han ikke vil ha barn er det noe jeg føler jeg burde ha fått vite for leenge siden! Vi har vært sammen i 9 år, det er ikke rart jeg blir litt frustrert av å få så motstridende signal.

 

Mener ikke å virke frekk nå, men jeg blir egentlig litt provosert, men jeg ser også at du er lykkelig nå og derfor ser litt rosenrødt på at det skal ordne seg for alle andre også. Ønsker deg lykke til videre.