Surrogat og eggdoner....

[10aborter,någravidmedsurrogat]

Ser at mange har meninger om dette og lurer nok på mye.

 

Jeg er per i dag 19 + 3 gravid med surrogatmor i India, og er KJEMPE-STOLT av det! Jeg fikk ett barn i 2003 og etter det kom 10 aborter og jeg måtte godta at kroppen min ikke ville bære frem flere barn. Adopsjon var ikke ett valg hos oss pga av personlige grunner. Så vår eneste håp av Surrogat. Jeg må si det at India ligger langt forann vestlige land når det kommer til ufrvillig barnløshet, de har mange flere metoder og har veldig dyktige leger. Min lege der nede fikk sitt prøverør barn etter 8 år prøving, og hun er i dag en svært dyktig lege, som tar seg av pasientene (oss) og surrogaten.

Og for de som er neagtive og mener dette er feil, så kunne de godt fått godt i mine fotspor! For veien dit vi er i dag har vert knalltøff og lang! Og det har ikke vært enkle valg. Og selvsagt er dette tøft for parforhold og!

 

Eggdonere i India blir brukt , men også "hvite" brukes. Dette bør være ett personlig valg, og det er selvsagt dyrere med hvit doner, siden de må reise ganske langt og opphold etc. Men jeg mener fult ut at uansett om en velger hvit eller indisk doner, eller buker egne egg ( slik jeg kunne) så bør en fortelle barnet sannheten og ikke sjule den. Jeg ønsker når mitt barn er så stor at hun eller han forstår det, så kan vi reise tilbake til India og vise den ufattelig fantastiske verden som finnes der!

 

Håper at dette kan kanskje gi håp til noen ! og vi er en gjeng som bruker www.snartgravid.com forum surrogat/doner . Ta gjerne en titt innom om du ønsker mer info.

Så hvorfor ikke bruke surrogat når det er til begge sin fortjenste? Syns det står stor respekt av surrogatmoren vår, og hun gjør dette for sine døtre. Og jeg hjelper henne, og hun oss.

 

Lykke til..

[Gjest Bjørnen Collargol]

Gratulerer med graviditeten. Jeg har ikke noe imot at folk tar dette valget, har full respekt for det. Det er opp til hver enkelt å bestemme hva som blir riktig for seg og sine.

MEN er veldig enig i at det er greit å fortelle hvordan barnet(a) har blitt til. Det er fort gjort at noen forsnakker seg en eller annen gang. Da er det greit at barnet ikke blir tatt på sengen og såret pga det.

 

Selv om vår datter nå bare er 16,5 mnd så forteller jeg henne allerede at mamma og pappa ønsket seg henne så mye at de måtte få hjelp. OG at vi er kjempeglade for at vi har fått henne!