To hunder og gravid

[Tantrum]

Vi har da to hunder, Cairo- en doberman på tre år, og Leo- en rhodesian ridgeback på to. Vi er i "LYKKELIGE OMSTENDIGHETER" (og heldigvis lykkelig uvitende om hvor mye grått hår vi kommer til å få etterhvert...) og hunden "min", Leo, har tydeligvis oppdaget at det er valp i vente.... Han har alltid vært en mammadalt, men nå er han ekstrem! Skal jeg på do: han er med, skal jeg dusje; han er med og ligger klint opp i dusjkabinettet, går jeg på kjøkkenet/stua/ut i gangen; han er med ell ligger og kikker etter meg og piper. Sitter jeg i sofaen; han ligger nedenfor og reiser seg med jevne mellomrom for å kikke på meg, herjer jeg med kjæresten; boffing og innblanding- det er IKKE LOV å tulle med mutter´n....

Er vi ute på tur og folk kommer; BOFF! Blir jo rett flau....

Han er jo søt og god og en liten gutt (kremt, 46 kg), men sånn har han altså blitt. Er jo egentlig ikke noe problem, men jeg kjenner jeg blir litt irritert noen ganger; det blir liksom litt mye "Leo...."

Dobermannen (som er kastrert) kunne ikke brydd seg mindre!

 

Andre med lignende erfaringer?

Ser forresten INGEN problemer med to aktive hunder og en liten baby, kun potensielle deilige dager i skog og mark med en liten krabat hengende på magen =)

[*pooh*]

Hehe, kjenner meg igjen der

Vi har også hund, bare en heldigvis, tenker det holder akkurat nå! En liten mops. Han har alltid vært veldig sosial av seg men føler at nå går han etter meg også overalt, han sitter med meg hele tiden, skal opp til meg når jeg ligger på sofaen, og ja ligger gjerne på badet når jeg også dusjer. Sambo hadde han lenge før jeg kom inn i bildet, men han er blitt slik at han sitter hos meg stort sett hele tiden, samboer blir litt sjalu rett og slett

De merker nok at vi er gravide og skal passe ekstra godt på Skal bli artig å se åssen det blir når det kommer en liten baby i huset ja...

[Singelmamma og banden]

Jeg har tre døtre, og to hunder. Den eldste hunden har vært med hele veien, han var 11 mnd gammel da eldste ble født, og det ble vitset en del om hvordan jeg hadde betalt for valpen og fått med en ekstra "valp". Nå er han 10 år, og skal bli "storebror" for fjerde gang. Den andre hunden skal nå gjøre sin første erfaring med baby, men vi har jo ei lita ei på litt over 2 år da, så denne hunden er også godt vant til barn. Den andre gamle hunden min måtte jeg dessverre avlive (av alderdom) da jeg var 7 mnd på vei med jente nr tre. Den hadde vært med hele veien på de to eldste jentene. Så alt i alt har jeg ganske mye erfaring med barn og hund, og var også alenemor til hele gjengen i mange år. Det fungerte helt fint. Det mest slitsomme er å få luftet hundene når ungene har lagt seg, og alle de som mener hunder og barn sammen er et problem. Det første problemet løses enkelt når du bor landlig til å kan sette hundene ut i hagen om kvelden. Det andre problemet løses ved å svare tilbake. Du kommer nok til å få en del kommentarer, siden du har store hunder. Mine er 10 og 26 kg, så litt mindre utgaver ;-) Og den aktive hannhunden min begynner jo å bli gammel.

 

Jeg har forresten hatt mange deilige dager i skogen med baby og hund, disse 3-hjula joggevognene er supre å trille i marka med, også de som er beregnet på 2 barn :-) Og barn har sunt av å komme seg ut, og du kommer raskere i form igjen etter fødselen selv også.

 

Gled deg :-)

[Silje med marsgull i magen<3]

Har det sånn her også Jeg har jo vært gravid 3 ganger tidligere (mistet), og de 3 første svangerskapene var hun også sånn, fulgte etter meg over alt! Men i starten av dette svangerskapet kunne hun ikke brydd seg mindre. Helt merkelig. Men etterhvert som tiden gikk, ble hun veldig klengete igjen. Nå snubler jeg i henne omtrent uansett hvor jeg går:P Hun ligger løs i stua på natta, og sånn rett før vi har sovna (typisk), skal hun legge seg utenfor soveromsdøren. Og ikke snakk om at hun skal legge seg rolig ned, høres mer ut som at hun kaster seg mot døra, sånn for å komme skikkelig inntil:P

 

Hun har alltid vært mammadalt da, men nå er det ekstremt. Gleder meg veldig til å se hvordan hun blir med småen:) Hun er 3,5 år nå. Ca 25 kg, blanding av staffe (merker når vi har besøk av andre småbarn hvorfor de blir kalt "barnevakt-hund") og portugisisk vannhund. Hærlig blanding:D Alltid blid, og med på ALT!

[svima hege]

sånn er det her og..har en staffordshire bullterrier og hun er veldig innpåsliten for tiden..hu er egentlig skikkelig pappadalt...hehe

 

og så har vi 3 ildere..og hu ene har blitt helt ekstrem..skal bare stelle og vaske emg hele tiden.. nytter ikke sitte i fred i 2 min før hu kommer og skal vaske og vaske og vaske..pluss at hu skal passe på så ikke hunden kommer til meg...så akkurat det er litt slitsomt og holde ilderen og hunden avskilt akkurat nå , de pleier egentlig og leke fint sammen.

[Myy]

Jeg har en labrador på 1 1/2 år. Og han er slik som du beskriver uansett! hehehe. men kanksje litt ekstra siste tiden.

 

Kan virkelig hundene merke at det er noe i magen??

[LilleKnott]

Har også en hund som forandret atferd for noen uker siden, jeg syntes det var så koselig. Hun ble mer opptatt av meg og ble mer rolig.

I går fant jeg ut hvorfor, innbilt svangerskap, sikkert hatt det en ukes tid, masse melk har hun også...

Tror nok det er vi som forandrer oss, og hundene ser på oss at ikke ting er som det pleier.

 

Vi har iallefall startet nå med noen nye regler for hunden (i god tid før babyen kommer) så da håper vi at overgangen ikke blir vanskelig for hunden.

 

Gleder oss veldig over å ha hund og få en baby

[februar baby!]

Hei!

 

Høres ut som dere har mye erfaring med hund og baby.

Jeg har en dachs jente på 5 år.

Hun er veldig snill og ekstremt kosete, litt energisk og veldig glad.

Hun er kjempe rolig når hun er hjemme sammen med oss+ i bilen og på hytta osv. Men, når det kommer besøk, og spesielt barn, så blir hun litt for glad. Hun er jo liten(dverg dachs), men har en tendens til å hoppe rundt og nesten dytte de små bakover. Det er jo litt skummelt for små barn og de begynner noen ganger å gråte.

Det er kjempe frustrerende for oss, som vet at hun bare er snill og gjerne vil hilse på barnet. Har snakket med hunde trener om dette og har prøvd forskjellige metoder for å få henne litt mindre interresert i barn.

Har dere noen tips? Vi kommer jo hjem med en liten gutt i februar og da er hun ikke alene om oppmerksomheten lenger.

Hun er nylig sterilisert, om det har noe å si. Hun virker som seg selv, men kunne gjerne blitt litt roligere.

 

Håper det ordner seg med baby og hund!

 

 

[Singelmamma og banden]

Jeg erfarte forresten at det var hundene som fortalte meg at jeg var gravid igjen (både m nr 2 og nr 3), en uke før jeg testa positivt. De skal visst kunne lukte hormonene av oss, de har jo ekstremt følsom luktesans og kan eks trenes til å varsle eks diabetes "anfall" etter lukt på personens pust, så hvorfor ikke. Jeg kjente igjen atferden fra første svangerskap, at de mer eller mindre hang rundt meg, noe de vanligvis ikke gjorde ellers. Den gamle hannhunden min oppfører seg slik hver gang jeg er gravid, og han sover ved senga mi, noe han ikke gjør ellers. Virker som om han passer ekstra godt på meg. Vanligvis sover han ved senga eller døra til yngste barnet. Det har han alltid gjort, og ved nytt barn - nytt sovested. Så han har gjort det til sin oppgave å passe på den mest sårbare i familien.

[svima hege]

til februar baby.

 

prøv og avvise henne hver gang hun hopper..det må vi gjøre her , her får hun ingen oppmerksomhet eller kos før hun er rolig , og blir totalt avvist ved hopping osv.

er litt overveldende for unger når en 16 kg staffe kommer i full fart hoppende på de... er ganske irriterende for voksne også hehe

 

jeg overser henne og snur ryggen til helt til hun har roet seg , og det har hjulpet.

 

og er vi ute på tur og folk vil hilse på henne holder jeg henne så hun ikke får hoppet.

[prins 07, prins 10]

Så utrolig spennende. Dyr er smarte, mye smartere enn vi tror.

[februarnusk]

Heihei!! Vi hadde to hunder før førstemann kom til verden. En blanding av rottweiler og labrador og en alaska husky. Blandingshunden vår ble akurat likedan som d du forteller. Han fulgte etter meg overalt og det virket som om han passet på meg og den lille i magen. På kveldene satt han med hodet i fanget mitt,akurat som om han kjente at den lille var der inne... Han passet på alt og ble etterhvert en sjikkeli vakthund. Huskyen brydde seg ikke i det hele tatt. Vi var veldig spente når gutten kom til verden på hvordan hunden skulle reagere. Kom han til å være agressiv eller sjalu? Ville det gå bra med en liten baby sammen med to store hunder osv??? mange spørsmål og tanker kom... Men når gutten vår kom til så gikk alt over all forventning. Gutten og hunden ble gode venner med en gang og er fortsatt det. Nesten verre var det med huskyen som ikke virket til å bry seg. Vi visste aldri hvilken reaksjon som kom fra hunden hvis gutten kom for nær. hun ga liksom ingen advarsel på sin reaksjon... Denne gangen merker jeg også at blandingshunden er mer på vakt, men det er vel deres måte å forsvare sine nære å kjære på!)

[februar baby!]

Hei dere.

Takk for tips. det er så vanskelg å ignorere uønsket adferd, når folk blir redde. Vanskelig å si til et lite bare må ignorere det.

Vi får trene litt på hva hundetrener sa.

Som å øve på å sitte helt stille, med forstyrrelser rundt seg. Det kan gjøres med at man beveger seg rundt hunden og den må lære(lurt med godbit og klikker, om ma kan dette)å sitte helt stille, la seg bli klappet etc. Et annet tips jeg har lært er at man må legge seg i buret når det kommer besøk. Hunden min hater dette og uler i buret når hun ikke får hilse på. Så dette må vi øve mye på! Godbiter pleier å hjelpe.

Men, det ser ut til at dere har god erfaring med at det går bra. Med en baby i huset hver dag, så håper vi at det etterhvert ikke er så spennende lenger og at hun vil falle til ro.

Har lest at det skla mye til før en hund biter og de gir veldig mange advarsler føst. Men, vi må alltid passe på uansett.

 

Hunden våre er også superkosete på meg om dagen!Så søtt