En tøff avgjørelse og opplevelse i sommer..!

[Anonym bruker]

Jeg er godt voksen-har være uheldig før i livet og har tatt abort 2 ganger.

Da var jeg rundt 7-9uker.Må innrømme at det da ble en formalitet,dvs.jeg har ikke tenkt mye på det i ettertid.

 

Tror også det er fordi jeg ikke var sammen men event.barnefar og allerede hadde et barn jeg var alene med omsorgen for.

 

MEN;Jeg traff en flott mann og ble gravid med ham.Sikker på at det skulle bli oss.Pga.endel ubehag med spiral så fjernet jeg den da vi hadde vært sammen rundt ca et halvt år.Ble gravid og begge syntes det var fint og vi gledet oss sammen..

 

Forholdet ble verre og verre.Vi passet nok ikke sammen,og hadde ulike forventninger osv..

 

Kunne skrevet bok om hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde,poenget er uansett at jeg tok en abort hele 15u på vei!!

 

Jeg gjorde det dagen før vi hadde fått time til fostervannsprøve.

 

Hadde vært på 3 ul og sett den lille slå salto og fått beskjed om at alt så veldig fint og helt normalt ut.

 

Likevel gjorde jeg som jeg gjorde..,var ikke ved mine fulle fem og fikk en vanvittig reaksjon i etterkant.Reaksjonen kom ca 1 u etter aborten.

 

Liten eller ingen støtte fra min x,og jeg satt helt alene med en sånn traumatisk opplevelse.

 

Denne aborten ble feil,det var ingen formalitet og jeg ble påvirket av min x og hva jeg trodde "alle andre"ville komme til å si å tenke..

 

Skulle nå vært nesten høygravid-og tenker mye på dette og hvor feirl det kan bli når man ikke lytter nok til seg selv og hva man tenker er best for en selv..

 

Det går fint med meg idag..,men jeg unner ingen andre en slik erfaring.

For noen er det sikkert riktig-for meg ble det helt feil.

 

Jeg har truffet en ny mann-livredd for å bli gravid med en gang igjen.Har jo blitt det med prevensjon før og vet ikke hva jeg skal gjøre for å unngå dette.

 

Vi har snakket om barn-derfor er sterilisering uaktuelt.Samtidig som forholdet er helt nytt.

 

En abort oppleves ulikt fra kvinne til kvinne.

Jeg har aldri tenkt at det skulle bli en slik stressbelastning som det ble.Jeg tror og at dersom jeg hadde snakket med "de riktige menneskene"FØR jeg tok aborten så ville jeg mest sannsynlig ikke valgt abort.

 

Men;jeg hadde en forestilling om at så fort det var "over"så ville ting bli som før...i mitt tilfelle ble det altså ikke slik.

 

Jeg håper dere som er gravide og usikre SNAKKER med og kontakter folk rundt dere dersom dere er itvil.Venner og profesjonelle i helseapparatet.For det er en avgjørelse man bærer med seg resten av livet.

 

Jeg håper og jeg håper at jeg en vakker dag kan våkne og ikke tenke på dette jeg gjorde..,men foreløpig er det det første jeg tenker på om morgenen.

 

Jeg ville dele min erfaring fordi jeg vet det er mange der ute som er i villrede..husk at det er DEG det gjelder,det er vi som kvinner som må ta avgjørelsen og gjennomgå inngrepet.Lytt til dere selv,og ikke hva alle andre tenker er til det beste for deg,din kropp og fremtid..

 

Klem!