Er det flere som begynner å kjenne nervene komme?eller at tankene svirrer mer?

[ma83]

Jeg er nå i uke 35,og er førstegangsfødene.

Kjenner at nå begynner nærvene å komme,dvs at jeg har mange tanker som går på.

Når skjer det,hvordan vil det skje,hvordan vil det være og er jeg klar...?????

Hvor klar skal en være,tenker på alt fra praktiske ting som utsyr i huset,til babyen kommer ovs...

 

Kanskje en del tanker på om jeg vil merke at det starter,og hvordan kan jeg være sikker på at det er i gang...

Også er jeg litt der at jeg tror det ikke før jeg ser det,når jeg sitter med den lille i hendene da kanskje. litt redd for å ha for mye klart.

 

Mange rare spørsmål og tanker?

 

Er dere andre klare og hva har dere klart til den lille kommer? og har dere noen tanker rundt dette?

[Mitsukai]

Jeg tror jeg har det meste av utstyr og klær hvertfall.. mangler kun småting (som ting til stellet og sånnt)...

 

Men angående fødselen er jeg vettskremt.. Takler ikke sykehus og alt som har med sykehus og gjøre, og har egentlig mest lyst å bare føde hjemme.. Ikke at jeg skal det da men... Tanken på fødselen, smertene, og ligge der på sykehuset mutters alene, og ha alt ansvaret selv (er ikke sammen med BF lenger) gir meg totalt angst! Kjenner det knyter seg inni meg, og pulsen og pusten begynner å leve sitt eget liv bare av tanken....

 

Jeg er klar for livet som mamma, men jeg er absolutt ikke klar for fødsel og den første uka etterpå!

[Jahoo]

Lykke til til dere begge to og kanskje særlig Mitsukai som skal gjennom det alene. Jeg har også angst for sykehus, men prøver å si til meg seg at dette er andre forhold enn nettopp det å være syk.. Her skal det jo lages liv Visst blir det vondt, men dette skal vi klare jenter! Ut skal ungen okke som, prøv og lese endel positivt om fødselen og gjør opp en mening om hvordan dere ønsker det. Kanskje blir det ikke sånn, men jeg tror for min egen del at det å holde angsten unna og heller tenke at dette skal jeg klare, bør hjelpe.

[odavi]

tror det er mange i samme båt. men vi har noe godt i vente.

den første tiden sover de fleste babyen veldig mye, så hverdagen går stort sett i mating, bleie skift og soving.

det er i hverfall det jeg husker med min første sønn som jeg fikk som 21.

jeg bodde den gang ikke sammen med BF og var aleine med babyen.

det går fint, du lærer deg alt etter hvert.

ikke stress med det, så faller det naturlig.

ellers har en alltid helsestasjonen, jeg var ofte innom der.

 

fødselen er slutten på å vokse seg stor og tung.

det er også en stor gevinst etter smertene, tenk da får du se hvordan den lille ser ut.

kanskje lurt å se på alternativ til smertelindring under fødsel.

er nok litt sunt og grue seg men ikke la det gå over til angst.

snakk med jordmor om dette.

dette kommer til å gå bra jenter.

lykke til