Bli bedre kjent :)

[eeeeek]

Er rimelig ny her inne, kunne tenke meg til å "bli bedre kjent" med dere andre. Starter med å fortelle litt om meg selv. Er en av de "eldre" her inne - 36 år, og venter barn i midten av mars. Er gift, han har en sønn fra før på 16 år, sammen har vi tre gutter på 12, 8 og 6. Tror det blir gutt nr 5 som kommer nå, og er helt fornøyd med det Vi bor på landet, på en liten rolig plass, og er fornøyd med det etter mange år i byen. Er i fast jobb, og regner med å jobbe så lenge som mulig.

Lite plager - en del kvalm, men blir stadig bedre. Har lagt på meg 3-4 kg så langt, og prøver å være litt obs, uten å bli manisk.

Har nettopp fortalt nyheten til de største guttene, som syns det er stas at det kommer flere søsken. Ellers venter vi nok med å fortelle resten av verden til ca uke 20 (slik vi har gjort før) Med noen få unntak - ei bestevenninne, ei storesøster og noen få til....

 

Hva med dere - hvem er dere, hvordan har dere det?

 

[Gjest]

Hei! Jeg er 21 år og venter mitt første, ganske sikker på at det er jente som er i magen min<3 Blir alenemor men gleder meg like mye for det, er så spent og bare venter på at ukene skal gå. Har termin 13.mars og er 17+1 i dag Formen er helt grei, blir fortere sliten kjenner jeg og vondt i hodet. Humøret er også litt opp og ned, hehe:) Jobber med renhold og kjenner jeg blir så fort varm at det kan koke noen ganger, hehe:-P Har lagt på meg 6kg hittil og tenker egentlig ikke så mye på det, er lei alt det hysteriet om at man nesten skal gå ned i et svangerskap, er så glad at alt er bra med den lille jeg:) Har vært på en privat ul i uke 16 og alt så kjempe fint da så gleder meg litt mer nå til den ordinære ul:) Jeg har heller ikke tenkt til å fortelle deg før i uke 20, er bare den nærmeste familie som vet.. Føler graviditeten blir mer virkelig når alle vet og vil så gjerne det skal gå bra denne gangen:) 36 år er forresten er fin alder å bli mamma på, du er heldig som har blitt velsignet med så mange barn:)

[eeeeek]

Ingen andre som vil fortelle???

[Samanta Fox]

Hei :-)

 

Jeg er 34 og har en datter på snart 10 år fra før. Har termin 10 mars ifølge ordinær UL i dag :-) Det var vanskelig å se kjønnet så jeg er litt desperat i dag, skal prøve denne plumbotesten som folk her inne skriver om i morgen tidlig. Ønsker meg så mye en jente til.... Liker liksom å vite hva jeg går til. Ellers er formen veldig fin, faktisk har jeg begynt å trene igjen og det føltes enormt deilig. Har gått opp 6 kg foreløpig. Sist la jeg på meg 30 kg, men jeg håper jeg slipper den byrden denne gangen. Det var mye å få bort igjen.....

 

Synes det høres ut som du har en fin familie på landet med masse gutter rundt deg. Ønsker deg og alle andre her inne masse lykke til med graviditet, fødsel og som mor.

[Tnica]

Hei alle sammen!

 

Jeg er 29 år og min mann og jeg bor i "Tigerstaden" og venter vårt første barn. På ordinær ul fikk vi se en liten gutt som forhåpentligvis kommer til verden rundt 7. mars til neste år:)

 

I morgen er jeg 19 uker på vei og det er helt umulig å ikke se at det vokser en liten en inni magen (sist jeg var hos legen hadde jeg lagt på meg 5-6 kg). Har i grunn vært ganske synlig helt fra starten av, så det tok ikke lang tid før de fleste jeg kjenner visste om det. Jeg synes selvsagt det er flott å være gravid, men har stunder hvor jeg ønsker den gamle slanke figuren min tilbake!

 

For tiden er jeg 50% sykemeldt og synes det er fantastisk deilig å ikke være helt utslitt hver dag etter jobb. Som legen min sa, man skal jo også ha et liv utenom jobben! Og heldigvis er det ingen sure miner fra de på jobben, alle er så omtenksomme til tross for at vi ikke akkurat er fullbemannet:)

 

Ønsker alle her lykke til videre med svangerskapet!

 

 

[FrkBomst&Frø]

Jeg er 27 år og bor sammen med barnefar i Oslo-byen. Han har en datter fra før på 9 år nå; født på min bursdag. Vi har termin 20 mars med vår første, men håper minsten kommer en uke før; på samboers bursdag -->da får vi en unge på hver vår bursdag og syns det høres helt fantastisk ut

 

Jeg var en del kvalm uten oppkast i første trimester, dette gikk over på dagen 12 uker. Nå er vi 16+5 og har ordinær UL om to uker. Vi har ingen andre ul og kommer heller ikke til å ha det hvis alt er normalt der inne. Utrolig spennende, gleder meg masse til den dagen!

 

Det er nesten ingen som vet om minsten enda, kun mamma og lillebror min, men ingen i hans familie enda. Så vi skal en tur til Hamar til helga og forsøke å spre nyheten til hans nærmeste. På jobben min syns jeg bare folk skal få lov til å oppdage det etterhvert av seg selv.

 

Ønsker lykke og glede til dere alle!

[Babyboy<3]

Jeg er 21 år gammel norsk jente, Bor i oslo med min mann som er fra pakistan, Vårt første barn. Vi venter en gutt 5 mars. Vi har en hund sammen på 6 mnd så dette blir spennende=)

 

Alle vi kjenner vet mer eller mindre at vi venter barn,og har fått veldig bra tilbake melding.

For dagen er jeg sykemeld,da jeg sliter med ryggen, Mannen min driver et firma.

 

Vi bor i en stor 2-roms nå, men jeg håper på å finne den rett leiligheten til og kjøpe før babyen kommer. Merker at plassen kan bli litt liten med en hund som vokser å røyter ned hele leiligheten (noe som ikke er så bra for tiden)

 

bare og spørre om det er noe dere lurer på=)

 

Lykke til<3

[Ingvild80]

Hei!

 

Jeg er 29 år, samboer, bor i Gamlebyen i Oslo og er gravid for første gang. Nå er jeg 18 uker på vei, men vi fikk ikke ultralyd før i uke 20. Veldig spent! Håper å få vite om det blir jente eller gutt også.

 

Formen er veldig bra for tiden. Jobber og trener som normalt og energien er tilbake. Har fortalt til familien, nære venner og jobben at jeg er gravid, men venter med å offentliggjøre det helt til etter ultralyden. Har lagt på meg 4-5 kilo, men sikkert vanskelig for andre å se at jeg er gravid.

 

Lykke til, alle sammen! :-)

 

[eeeeek]

Tusen takk til alle dere som har "delt" av dere selv. Vi har ei spennende tid foran oss på alle måter. Å være gravid er ingen sykdom, men det er ei tid der man kan tillate seg å ta ekstra godt vare på seg selv. Man bruker mye energi bare på tanker, på å bekymre seg, på å glede seg, på alle små endringer og tegn.... Det er derfor viktig at man er i en jobbsituasjon som kan tillate litt unntakstilstand, og at man privat slipper å bruke for mye energi på vanskelige ting og bekymringer. Jeg er så enig med deg som bemerker "vekthysteriet" - når jeg leder innlegg her inne, får jeg et inntrykk av at de fleste går ned i vekt i svangerskapet. Jeg syns vi gjør en sabla jobb, for verdenssamfunnet, for familien, og for etterkommere når vi setter barn til verden - og syns vi skal slippe å tenke på skjønnhetsidealer, på å være dyktige, effektive, intelligente - og uberørte av dette livets under som foregår inni oss. Vil være G-R-A-V-I-D - og syns verden skal støtte meg på det )) Lykke til alle sammen - vi følger med hverandre ))