Det er så urettferdig!

[Lacey*har fått erta]

Fredag klokken kvart på 11 sovnet mammaen min inn etter kort tids sykdom. Kreften tok helt knekken på henne og torsdagen avsluttet de all behandling. Ingen visste at det skulle gå så fort, men er jo godt å tenke på at hun ikke har smerter mer.

Men det er så forbanna urettferdig!! Sønnen min i januar og mamma i september. Og nå skulle hun bli bestemor på nytt, hun hadde noe å se frem til og hun gledet seg sånn sammen med meg. Selv om hun hadde voldsomme smerter, så passet hun alltid på at jeg tok det med ro slik at barnebarnet hennes kunne vokse og trives i magen min..

 

Jeg vet jeg ikke er den eneste som opplever å miste noen altfor tidlig, men det er søren meg urettferdig allikevel.

 

[Kath:)]

Noe så forferdelig vondt Lacey! Du har jammen gjennomgått utrolig mye vondt nå. Stakkars deg. Uff uff! Og mamman din som gledet seg og skulle bli bestemor. Det er noe jeg går og er redd for ang moren min også som er gammel og som ofte har blitt innlagt på sykehus med store operasjoner de siste årene.

Også så fryktelig å miste et barn også. Har du noen å være sammen med som kan hjelpe og støtte deg? Skjønner utrolig godt at du føler det er urettferdig alt du har opplevd. Vet ikke helt hva jeg skal si....

Tenk på den lille som vokser i magen din og gleder seg til å få se og være sammen med deg. Prøv å tenk at moren din visste at du skulle ha barn og var utrolig glad for det! Lite jeg kan trøste med kanskje, men sender deg en stor trøsteklem fra

[Lacey*har fått erta]

Takk takk, men det er egentlig ikke noe mer synd på meg enn andre altså. Jeg bare fikk ett anfall av frustrasjon her etter å ha vært på begravelsesbyrået med pappa og min søster. Min søster er ekstremt selvsentrert og sånt får jeg helt dille av

Det er mange rundt meg som mister foreldrene sine også, og det føles så unødvendig. Mamma ble 54 og det er jo ung alder, selv om det alltid uansett alder er vondt å miste noen.

Det kjipe er vel at det bare er 9 uker igjen til erta kommer, og vi trodde hele tiden at hun skulle rekke å få se ham. Men på en annen side så tror jeg nok det hadde vært værre for henne å leve i mangfoldige uker til i visshet om at hun skulle dø. Er jo bare egoistiske tanker som gjør at jeg ville ha henne i live lengst mulig. Hun hadde jo så mye smerter og slit.

Skjønner godt du er urolig for å miste din mor som er mye syk, Kath. Det er ikke noe godt å se sin mor syk og inn og ut av sykehus hele tiden.

Selv er jeg egentlig heldig. Jeg er frisk, min kone er frisk. Vi fikk ha første sønnen vår i 4 fantastiske mnd og det er vi takknemlig for.

Og jeg ble gravid igjen med en gang og skal få et ny flott sønn om ikke så lenge. Det er jo ikke alle som blir gravide uten trøbbel eller i det hele tatt. Bare å lese her inne på alle de fortvilte historiene..

 

 

[Ugla er mamma!]

Uff, dette var tungt å høre.

Lei meg på dine vegne.

Sønnen deres var heldig som fikk ha så sterke foreldre hos seg de mnd han fikk her.

Skjønner det er tungt at din mor ikke fikk møte barnet dere venter.

 

Sender masse gode tanker til dere begge.

 

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Så trist så trist!

 

Sender mange gode tanker til deg og lille i magen. Mistet selv min far i kreft altfor tidlig - men tror det å miste mor måtte være mye verre... Du får tillate deg å sørge samtidig som du har i bakhodet hva mor ville ønske at du skulle gjøre nå; antageligvis å ha fokus framover og på det gode dere har i vente...

 

Skjønner du er frustrert og lei - livet ER jamen urettferdig!

 

Trøsteklem