Unge uføre sliter, synes ikke det er rart i det hele tatt

[1881]

Det er jo nesten ikke til og leve av det man mottar fra nav når man ikke er i stand til og jobbe og tjene sine egne penger. har man familie så er jo det enda verre. Nav burde satt opp satsene sine til både uføre og spesielt de som har barn og forsørge!

 

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=585315

[2søtesmåh]

Bare man ikke forventer og ha like god lønn som en som faktisk jobber så....Det er kanskje riktig at en som er ufør ikke har råd til det samme som en som er ute i jobb....Tatt i betraktning at man ofte har studielån på flere 100 000 også,- så BØR man tjene en god del mer som arbeidstaker enn ufør......Sier ikke at de uføre har det fett nå, mange fortjener så mye mer, men det er ofte de med spissest albuer som får grabbet til seg mest,- og en del "gratispassasjerer" gjør og også sitt til at uføre og andre trygdesatser er lave,- fordi de likevel er høye nok til å friste (fler og fler) til å slutte og jobbe og bare motta penger.... Øker man satsene vil vi få mange fler som blir ufør av ren og skjær latskap....Ikke skyt meg for at jeg sier dette,- jeg VET mange er ufør med rette,- de fleste faktisk,- men fler og fler blir det som velger trygd fremfor å "stå på" skaffe seg praktisk og/eller teoretisk utdanning og ta konrtoll over eget liv og inntekt...

 

Og er man ufør så bør man kanskje tenke seg litt ekstra om før man får barn..Ihvertfall mange barn..Er jo en grunn til at man er ufør, og greier man ikke å være ute i jobb,- det være seg av fysiske eller psykiske årsaker, så er jo ikke barns oppvekst en MINDRE alvorlig arbeidsoppgave akkurat...... Mener jeg..Selvsagt skal de kunne få ha barn,- men samme hva grunnen til uførheten er,- har man problemer med å jobbe så mener jeg at man er ganske garantert å få problem i forhold til det og følge opp et barn eller fler... Et går nok greit, kanskej to, men tre, fire og fem barn,- OG er ufør..Da skurrer det litt i mine ører,- men hører gjerne historien bak før jeg "dømmer".....

 

Og litt derfor er man også litt skeptisk til kontantstøtte.:Da det å få barn ofte er en kjærkommen ekstrainntekt for de som er uføre....Og de velger og få flere barn for å tjene mer,- og DET blir feil..... Det er desverre realitet selv om "DU" ikke gjør det...

 

 

[Iselilja]

Forsåvidt enig med deg, men det bør være mer attraktivt å jobbe enn å gå på trygd, og det er et dilemma når lavtlønte ikke tjener mer enn de som mottar uføretrygd. Husker et intervju på TV for noen år siden med en alenemor som gjerne ville jobbe, men som ikke hadde "råd" til det. Hun ville jo som oss alle at barna skulle være med på aktiviteter, ha sportsutstyr etc.

[-MtG-]

Det finnes folk som har utdannelse og studielån også som er uføre. Man velger jo ikke å være ufør.

 

Min beste venninne har vært ufør i 5 år. Er nå 24. Hun har ikke hatt mulighet til å bygge seg opp noe som helst da hun ble syk året etter vgs. Hun får utbetalt 7-8000 i måneden som skal holde til alt. Hun lever nå i et dødt forhold fordi hun ikke har råd til å flytte ut.. Kjipt!!

[1881]

Det er ikke så enkelt og bli ufør nå til dags, har en god venninne som ble det etter at en fyr kjørte på henne i narkorus. Han fikk kun tvunget psykisk helsevern og livet hennes er ødelagt. Ingen erstatning har hun heller fått. Før hun ble påkjørt tjente hun mellom 600.000-700.000 kroner i året!

Nå har hun i tillegg behandlingsutgifter på flere tusen i måneden som hun ikke får dekt, men kan skrive av på skatten og få noen tusenlapper refundert.

Og heldigvis fikk hun barn før ulykken oppstod, men kan love deg at der ble økonomien brått snudd på hodet.

Hun er også bare 32 år og har mange år til hun er pensjonist.

[2søtesmåh]

Men jeg synes FORTSATT ikke man skal få like mye "uførelønn" som en som jobber...

 

Og blir man erklært ufør så slettes studielån.... Annen gjeld man har opparbeidet seg,- f.eks et huslån, om man ikke har lånt "over hode" i forhold til normal inntekt,- kan man også få støtte til...Det finnes muligheter om man har prøvd seg ut i arbeidslivet og/eller vært student...

 

Har man 8000 i månedne til husleie, strøm, telefon og "Livets opphold" generelt,- så bør man ihvertfall tenke seg om før man får flere barn....Men 3ooo ekstra i måneden i kontantstøtte kan jo være frsitende for mange da.... FOr også hos oss som er ute og arbeider så planlegges det barn etter økonomi og arbeidsevne..GJør det ikke? VI har ikke pr dags dato RÅD til flere barn..Det er en ting..OG selv om vi er to friske mennesker så føler vi at vi ikke har helse eller kapasitet til felre barn. Ihvertfall ikke enda..ER man ufør så er det ikke sagt at man skal avstå fra barn, men økonomi og helse bør da også DER være med på å sette begrensninger,- som i vanlige forhold??

 

Det virker litt sånn at er man ufør skal man ha rett til å leve som alle de som er "føre",- ha råd til å kjøpe hus, bil, dra på sydenferie en gang i året, en "voksentr" uten barn en gang i året, og råd til kino og å spise ute flere gang i året.... Også tneker man ikke på at mange i lavtlønnyrker IKKE har råd til dette....De ser bare de som lever som man sel vønsker og leve.....

 

Det blir feil å skyve barna framfor seg og si at jeg trenger mer fordi mine barn må avstå fra ting som vennene får....Vel, mange av disse har visst om sin helse og inntjeningsmulighet da de VALGTE og få de barna man har..Man kan ikke sette barn til verden for så å kreve penger for å oppfostre de når man VISSTE at man selv aldri kom til å være istand til å gi barna de økonomisk goder man VIL gi de.....

 

Mange skulle fått så mye mer,- men desverre så ødelegger noen få for disse og de aller svakeste må lide.......Jo mer det er å få utbetalt, jo flere vil bli ufør..Og når antall uføre stadig øker så er har mange det FOR godt som ufør.....Mens de som VIRKELIG er ufør, og som IKKE kan jobbe svart og spe på trygden,eller er så kynisk at de gifter seg til en med jobb og bra lønn,- ikke har det så veldig fett...

 

Rettmessig ufør eller ikke,- man BØR ikke ha like mye og rutte med i måneden som de som tilbringer dagene på jobb...Det har litt med å bli belønnet for å holde samfunnet i gang,- samt at man ofrer egentid, familietid og man bruker litt ekstra mtp klær på jobb ol.....

Jeg er innstilt på at om jeg blir ufør så vil jeg ha mindre og rutte med enn hva jeg har i dag..Og det synes jeg bare er rett og rimelig,- selv om jeg har "betalt min skatt" i 14 år allerede.... Man skal få litt belønning for samfunnsinnsatsen sin også,- menre jeg..Hvis ikke er det ikke noe fordeler med å jobbe..og med alle diagnoser som er å "finne" som IKKE kan bekreftes eller avkreftes på noe vis,- så er det ihvertfall skummelt og øke uføresatsene ukritisk.....

[Nurse80]

Skal man bli straffet fordi man blir ufør?

Er det ikke straff nok at livet blir "ødelagt" av kronisk sjukdom,

om man ikke skal slite økonomisk hele livet? Vere avhengig av at

mannen din forsørger deg.

Jeg har også studielån, utdanning og familie,

men jeg har ikke god helse.

Det er en skam at man skal gå ned i lønn når man blir syk.

Da er da man virkelig trenger pengene. Bruker mye penger på

behandling som staten ikke dekker pga at det finnes ingen

godkjent behandling. Og så har vi forsikringselskap som nekter å

betale ut penger før du er erklært 50% varig ufør.

Da jeg tok utdannelse, kjøpte hus/bil og fikk barn,

så var planen en 100% lønn resten av yrkeslivet.

Livet snur fortere enn dere aner, plutselig sitter

dere der selv å teller hundrelapper for å få

nok til livets opphold.

Jeg ønsker å jobbe, men akkurat nå klarer jeg

ikke å ta meg av mine egne barn alene.

Heldigvis er jeg ikke ung ufør. Dem har det altfor tøft

økonomisk, siden dem aldri har klart å jobbe noe!

 

 

[Nurse80]

".Det har litt med å bli belønnet for å holde samfunnet i gang,- samt at man ofrer egentid, familietid og man bruker litt ekstra mtp klær på jobb ol....."

 

Hva tror du at jeg ofrer når jeg lider av en kronisk sjukdom?

Bruker masse penger på hjelpemiddel som staten ikke vil dekke,

egentid tilbringes i sofaen, og familietid er omtrent ikke eksisterende.

Ungene er i barnehagen eller hos bestemor. Det er jo ikke

sånn at jeg koser meg hjemme med barna, baker og leker og går på cafe.

Dessuten har vi aldri ferie eller fri i helgene, sjukdomMEN og

alle begrensningene er der hele tiden.

Nei, det er vi som skulle hatt belønning, spør du meg.

 

 

 

 

[Gjest]

Tror ikke det er saa mange som velger aa veare ufoer...Det skal faktisk ganske mye til for aa faa innvilget ufoeretrygd... Men selvfoelgelig er det alltid noen som klarer aa snylte paa sytstemet, det er en delv av aa ha et velferd/samfunn..Trist, men en del av virkeligheten.

 

Naar det gjelder inntekten til ufoere mener jeg den er alt for lav, den er jo ikke saa langt unna sosialstoenad, og en vesentlig forskjell paa brukerne, er at ufoere er UFRIVILLIG ute av arbeidslivet. Det faar naa vaere straff nok at dem har fatt en skade, sykdom eller annen lyte som ekskluderer dem fra arbeidlivet. Skal de straffes dobbelt da...

[2smågull]

Enig med nurse 80!

 

Det er vel de ferreste som VIL gå hjemme på uføretrygd tror jeg.

Ofrer så mye fordi man jobber? vel vel.. Å være utenfor samfunnet,som man føler man er når man ikke jobber,er ikke veldig attraktivt! Hva ofrer man når man jobber lurer jeg på? familietid? unger går uansett i barnehage og på skole... og de færreste jobber vel døgnet rundt?

 

Jeg syns de uføretrygdede burde få mer jeg. og da tenker jeg spesiellt på de med barn.. deres barn trenger vel nesten mer enn andre barn å få føle seg normale ved å være med på ting som andre barn tar for gitt..

 

Jeg er forresten selv ikke uføretrygdet,men jeg er for tiden syk og under rehabilitering. noe som heller ikke er veldig lukrativt...

[2søtesmåh]

Bare for å gi dere en "eye opener",- det FINNES folk som VIL være uføre..jeg har jobbet innen lønn og med utlønning og dermed hatt med NAV og sosialkontor via dette.. Rett og slett pga problem med planlagt sykemelding, dagpenger og lønn utetalt uberettiget osv osv....Og det er mange lønnstagere som over tid planlegger og bli ufør...Rett og slett... Har vært borti et par saker det nærmest ble ropt ut at disse over en periode på noen år "jobbet mot" å få en uføretrygd..Altså planla hvor lenge de måtte jobbe for å få en "bra utbetaling"....Men bevisbyrden ligger hos det offentlige og så lenge man ikke har SKRIFTLIG fra de osm planla dette at det hele var planlagt, så har man en tapt sak....

 

 

På det stedet jeg bor, middels stort sted,- kunne jeg navngitt tre kanskje fire stykker som LYVER på seg en rett til uføretrygd,- men jeg kjenner også tre stykker som holder på å slite seg halvt i hjel for å IKKE å få diagnosen ufør,- som VIL prøve ulike yrker og jobber for å kunne jobbe..FOr de ELSKER å være ute i jobb, trefe mennesker og ha de plikter og gleder det følger med å ha en jobb.. Men de får bare mas om at de må erklære seg ufør...De har prøvd å få en delprosent som ufør, men det er vissstnok ENDA vanskeligere,- selv om det holder på og skje ting på den fronten...

 

Jeg sier ikke alle uføre er snyltere, for flertallet ER ikke det,- og flertallet får for lite..Desverre,- men dere som går og sliter med diagnsoer, sliter økonomisk og ikke har det så greit. det er ikke DERE jeg snakke rom..Jeg snakker om fakta,- om hendelser jeg VET med 100% sikkerhet finnes,- jeg har snakket med personer som har SAGT de bare lurer staten for penger....Men man kan ikke motbevise en "usynlig" diagnose..Desverre.....

 

Og jeg mener fortsatt at man som aktiv arbeidstaker skal ha mer og rutte med enn hva man har den dagen man blir ufør..Sier ikke man skal bli fattig,- men man skal ha råd til "litt mindre" om man ikke greier og jobbe..Og de som skryter av å ha hatt så jævla godt betalte jobber for så å bli ufør og "minstepensjonist",- uføretrygden blir jo regnet ut som en prosentandel av tidligere lønn,- og attpåtil så har man vel da også hatt råd til en skikkelig god uføre/invalide og døds-forsikrig hvis man var så heldig?? SLik at man i de tilfeller faktisk sitter med en månedlig utetaling godt over det en lavtlønnarbeider på butikk f.eks får i en 100% stilling.... Hvis ikke man HAR hatt en god forsikring, får man nesten bare takke seg selv for at man ikke tenkte på det da...... Uføretrygdne er uansett bedre hos en som tjente bra enn hos en som tjente dårlig...I og med at vi gikk fra og snakke om "UNG UFØR" som for meg er de uten jobbakgrunn,- til folk som blir uføre forholdsvis unge, men har hatt et yrkesaktivt liv..

 

For er det noe man har blitt anbefalt så er det å ha en god uføre/invalide/ dødsforsikring..Og selv vi, med forholdsvis lave lønninger har kostet på oss det..Så dere som hadde så god lønn burde iallefall ha tenkt på det..Men hadde kanskje ikke råd.....????Mye vil ha mer...er det noe som heter.....

[Gjest]

2søtesmåh....du tar feil når du sier en får slettet studielånet....det får en ikke. Da må inntekten være på nivå med en som har 1.gangs tjeneste i militære...ikke en gang ei spm sitter i kassa på Rimi tjener så lite som det satsen for å få slettet studielånet. Så vær litt mere oppdatert på det su snakker om!!! Du virker virkelig fordømmende !!!

[digger]

Hva med oss som ble syke i så ung alder at vi aldri kom ut i jobb da? Som må leve på minstesatser resten av livet. Hadde ikke unt min verste fiende å være ufør. Og ja, selvsagt finnes det sluntrere her som andre steder, men flertallet er jo ikke det da. Jeg synes at folk som har god helse skal slutte å sutre over hva skattepengene går til, og være glad for at de kan bidra til fellesskapet og oppleve gleden av å jobbe.

[Tante Blås Squaw]

Jeg har bare lest HI )

 

Jeg er på midlertidig ufør pga diverse helsetrøbbel. Jeg kommer aldri til å jobbe fullt.

 

Jeg har to barn og vi ønsker oss flere. Kællen jobber, og det funker godt for oss begge at den ene er i jobb og den andre er hjemme.

 

 

[pandabjørn]

Alinas mamma

 

Synes din venninne sitter godt i det hvis hun har tjent 6-700.000.. hvis man tar 66% av 650.000 å blir det 429.000 pr år og det blir igjen 35750 pr mnd før skatt tror neppe det er mange uføre som har en så god månedslønn...j

jeg holder på med avklaringskurs som varer i 3mnd de skal se hvor mange % jeg kan jobbe! jeg skal søke om 60% uføre å jobbe 40%! og jeg har en utgangslønn som er rundt 250.000......!!

synes ikke du kan sammenligne andre uføre med din venninne når du kommer med dette eksemplet !!

[litakine og Theodor]

å lese noen av svarene deres føles nesten rett og slett sårende. Jeg er ikke ufør, men er nok ikke langt unna å bli det da det snart ikke er flere behandlingsformer for meg. Jeg er ung, 21, og fikk barn når jeg var 19, så hadde bare vært 1 år i jobb før jeg ble gravid. Hadde en ok lønn, men ikke masse. Og så, jeg valgte jo selv å få barn ung og ikke opparbeide meg noe særlig lønn, men det hadde jeg jo hele livet til! Og så, det gikk galt under fødselen og jeg har fått både store fysiske og psykiske skader av det, og må derfor leve på 8000 i måneden. Og så er det så mange av dere som faktisk mener at jeg ikke fortjener mer penger fordi jeg ikke har jobbet, betalt skatt, idetheletatt tenkt på uføreforsikring i min unge alder. Jeg mener, det her var ikke min skyld en gang, jeg hadde en udugelig lege som gjorde en alvorlig feil under fødselen.

Det er så mange fordommer mot uføre/syke at jeg synes det er flaut å si at jeg er under rehabiltering!

 

[TøffiTrynet☠]

Egentlig så ville jeg bare gi deg en *klem* jeg, litakine.

 

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har god helse og kan jobbe...

[litakine og Theodor]

tusen takk Tøffitrynet. Nå er det ikke slik at jeg forventer at unge uføre skal få masse penger, men det hadde jo vært fint med litt mer i måneden da - i mine øyne trenger ikke satsene å økes, det beste hadde vært at vi ikke måtte skatte av den trygda vi får - på den måten får vi jo litt mer

[1881]

Man får ikke 66% av hennes årslønn, kun noen % av det hun hittil i sitt yrkesliv har tjent, er kun når man er på attføring at man mottar 66% av opp til grunnbeløp på 6 G, så tjener man f.eks 1 mill så får man ikke 66% av dette i attføringspenger! Hun venter på at domstolen skal utregne erstatning etter ulykken, men dette tar dessverre tid!

 

Tror du må sette deg inn i en rekke regler før du kan si at hun har så masse penger i måneden, hun har utbetalt litt over 13000 nå i måneden, kan ikke si det er innmari masse penger når hun i tillegg har barn og forsørge!

[Gemini77]

Enig at unge uføre får for lite! Jeg er fullstendig klar over at noen ønsker å bli uføre og være hjemmeværende, men det er ikke majoriteten av unge uføre. Har man et velferdssamfunn så vil alltid noen utnytte seg av systemet, uansett hva godene er.. Men man kan ikke avvikle godene vi har slik at ingen skal utnytte de heller...

 

Jeg er i full jobb og har 2 barn. Jeg har bechterew morbus, takykardi og AV blokk (hjertefeil). Pga min diagnose (beckterew) så har jeg gratis fysioterapi resten av livet da trening er noe av det viktigste for oss med denne sykdommen for å holde leddende bevegelige. Jeg har valgt å trene på Elixia på kveldstid etter barna har lagt seg slik at jeg ikke blir borte fra jobb flere timer i uken pga fysio. Jeg greier ikke å jobbe 100 % og trene regelmessig hvis treningen må være på dagtid. Så da betaler jeg heller 600 kr i mnd for å gjøre det alene på kvelden. Jeg har så store skjelletforandringer nå og tidligere medisiner har ike hjulpet slik at jeg nå har begynt på sprøyter som jeg tar selv.

Mine dager går på å jobbe hele dagen, hente i barnehagen, lage middag, legge barn og deretter trene. For så og stupe av trøtthet og utmattelse på sofaen når jeg er ferdig. helgene går på å sove på sofaen fra kl 20.30. Mannen må alltid stå opp på morgenen i helgene for jeg er så sliten.

 

Og grunnen til at jeg jobber MOT kroppen og ikke hører på leger som anbefaler at jeg roer ned tempoet er at jeg ikke har råd.... rett og slett... Jeg fikk bechterew etter fødselen av førstemann (fødselen trigget sykdommen) og vi hadde huset etc fra før. Dette kjøpte vi ut av inntektene våre og forventningene til hva vi ville tjene. Vi har det helt supert når vi begge tjener penger, men blir jeg ufør må vi flytte for da har vi ikke råd til dette livet. Og det betyr at barna må flytte fra alle vennene og begynne i andre barnehager.

 

Jeg ofrer heller meg selv enn at barna mine skal dras ut av livet de elsker for å starte et annet sted hvor det er billigere. Sånn er det bare.. Jeg har masse studielån etter 5 år på universitetet. Dette lånet blir IKKE slettet hvis jeg blir ufør fordi vi fortsatt tjener "for godt" selv etter at man reduserer lønnen.

 

Syns det er for jævlig at helsen plutselig snudde slik den gjorde, og hvilke konsekvenser det også kan få for hele familien. Den innvirker så mye på dem allerede pga helsen er så dårlig at jeg ikke alltid greier å være med på ting, ligger mye syk, etc. Men at man også skal flytte, ha dårlig råd og ikke ha samme muligheter som før fordi jeg var en av de uheldige som fikk en kronisk sykdom i voksen alder er for jævlig!! Jeg har studert i mange år og har en god inntekt og ELSKER jobben min! JEg vil IKKE være ufør, men jeg vet at på et tidspunkt så slutter kroppen å fungere slik den gjør i dag og da har jeg ikke noe valg..

[Solbollatilmamma]

Hvis vi tar høyde for at det som oftest IKKE er de som tjener oppimot 6G som blir arbeidsufør, og kanskje ikke har høyere årslønn enn 250 000 (så utrolig som det enn måtte virke her inne hvor ingen vil innrømme å tjene mindre enn 300' selv uten utdannelse, men denne gruppen finnes da altså) vil jo ikke 66% av lønna være så mye, trekk fra skatt, så kan enhver selv vurdere hvorvidt det er noe man kunne levd av.

 

Uføretrygdede trenger ikke tjene like mye som arbeidsføre i full jobb, men uføretrygd bør jo være mulig å leve på - de færreste her inne greier jo leve på en full vanlig inntekt! Skal vi virkelig straffe mennesker for å ha jobbet på seg slitasjer og skader, for å ha kroniske plager eller for å ha vært i ulykker som innebærer at de ikke kan fungere i arbeidslivet mer? Bygger vi et samfunn hvor alle må ha uføreforsikring fordi man ikke har råd til å bo og leve på offentlig uførestønad?

 

[Gjest]

Hadde ikke jeg hatt veldig snille foreldre hadde jeg aldri kart å beholde rekkehuset jeg hadde invistert i på rehabliteringspenger. Fordi studielånet veltet det hele. Jeg var også så heldig at jeg bare månder før jeg havnet på operasjonsbordet hadde tegnet en uførforsikring selv om den var den minste. For jeg tenkte at når jeg ble en 50-60 år kunne den være grei å ha i tilfelle jeg fikk problemer med slitasje, som jeg så mange gjorde i omsorgsyrket. Jeg hadde flaks, og jeg visste ikke om at jeg sto med ett bein i graven. hadde det ikke vært for forsikringsmannen som kom hjem til meg og ordnet opp i mine forsikringer og spurte om jeg skulle bla igjennom heftet om jeg skulle ha flere, så hadde jeg aldri tenkt på uføreforsikring.....

 

Det er vondt å være syk, du får ett ampurtert liv på mange områder ikke bare fysisk, psykisk og sosialt. Men også økonomisk....mange ting jeg trenger blir ikke dekket. Medisiner, behandling, er dyrt men en nødvendighet.

 

Jeg fikk iallefall noen år i yrketslivet så jeg var heldig. Jeg hadde jobbet å slitt når andre var ute å festet...det ga utelling. Før jeg ble syk hadde jeg 100% stilling pluss at jeg tok ekstra vakter på to forskjellige steder.

Men alikevel så sier jeg det ikke høyt at jeg er midlertidig ufør om jeg ikke må, min sykdom ser du ikke om ikke ser veldig godt etter. Bare de som kjenner meg ser det og vet hva jeg har vært igjennom.

 

 

[Gjest]

Forresten var gjør du om ulykken skulle være ute? ....leser du alt med små skrift....