Vi samarbeider dårlig om oppdragelsen

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har vært gift i mange år, og har hatt et fint forhold der vi har vist respekt for hverandres meninger. Vi har bevisst ventet med å få barn, men da vi ble foreldre var det noe vi begge ønsket og gledet oss over.

 

Jeg er overrasket og lei meg over hvor mye vi krangler om lille frøkna - hva er best - ull eller bomull - skal hun gråte ved legging eller ikke - hva skal hun spise når - hva gjør vi når hun slenger vannkoppen i gulvet - vi er uenige om alt! Og jeg har vel ubevisst tenkt at jeg har mest å si fordi jeg er mamman - et argument som ikke holder spesielt godt.

 

Noe av det som er viktig for meg er at jenta vår ikke skal være vitne til at vi krangler, for jeg har selv foreldre som ikke har vært flinke til å skjerme meg og søsknene mine for deres konflikter.

 

Den barnslige sida av meg har bare lyst til å opponere og slenge med leppa, men jeg skjønner jo at det er til alles beste at vi lærer oss å løse uenigheter på en måte som begge kan leve med.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Skrive av meg noe frustrasjon, kanskje? Eller høre om andre også har hatt det slik? Må vel også nevne at vi har hatt mye stress i livene våre i forhold til sykdom i familien,. jobb-bytter og anstrengt økonomi.

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Vi har vært sammen i mange år og aldri kranglet noe spesielt...men det var før jenta vår kom til verden... Det er i hovedsak bagatell krangling som dreier seg om hva som er best for jenta og hvordan vi skal gjøre ting (hvor mye hun skal ha på seg, soving, barneutstyr, mat, grensesetting).

Vi vil nok begge gjøre vårt aller beste for henne og er sikkert litt usikkre siden det er vårt første barn. Det er så synd det skal ende i dumme diskusjoner, vi har snakket en del om det og prøver å samarbeide best mulig.

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med en mor som bestemte alt, og en far som lot henne gjøre det, og var kanskje ikke så forberedt på at han skulle mene så mye. Det hjelper vel kanskje lite at jeg er førskolelærer og selv tror det gir meg et fortrinn. Håper det bedrer seg for både oss og dere;)

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen jeg også... Men vi krangler ikke direkte men diskuterer diverse ting om hvordan vi skal gjøre ting, og det diskuterer vi som regel om kvelden ..

[lille sprelle]

har ikke samme problemet - stort sett - prøver å ta opp det som skal komme litt før det skjer.

 

Tror det må bli kompromisser. Lurt om du tenker gjennom hva du absolutt mener må være slik eller slik og hva du kan la den andre bestemme. (f.eks. skriking ved legging ville jeg aldri godtatt, men om klesvalget ikke er som jeg ville valgt, så får det heller gå bare barnet ikke svetter eller fryser)