Noen med store barn her?

[Anonym bruker]

Jeg er på anonymforum via bam-sidene. Jeg lurer på om det er noen med store barn (gjerne over 10 år) som har praktisert knipsing/fysisk avstraffelse som kan si noe om sine erfaringer. Var det virklig nok å bare knipse litt i 1-2-årsalderen og så ble de lydige som små lam resten av oppveksten? Hva gjorde dere senere når barnet var ulydig?

[Anonym bruker]

Jeg benyttet meg av klapsing, og ikke knipsing, på hendene de gangene ungene ikke ville gi seg. Og det var kun i den alderen mellom 1 og 2 år. Da virket det, men ikke senere. Og ikke i alle sammenhenger, men mer når de plukket på ting de ikke hadde lov til. Mine barn har aldri vært slik at en må flytte alt ut av rekkevidde i den alderen. De har fått grei beskjed, evt klaps, og så har de forstått. Det blir mye mindre kjefting og mas av dette, enn å holde på hele tiden med nei og negativitet, flytte ungen og avlede.

 

Senere er f eks ignorering lettere, og det er også lettere å få ungene til å forstå ved snakk og forklaring av konsekvens(både av handlingen og som straff).

 

En ting en virkelig bør tenke over når barna er små, er at de en dag blir tenåringer og fysisk store. Da hjelper det ikke med fysisk avstraffelse som grunnlaget i oppdragelsen, og en må tidlig tenke over andre "makt"/respekt metoder, slik at en har lagt grunnlaget FØR tenårene.

 

Jeg har barn med vansker, så mine er ikke helt "mainstream":) Men selv med ADHD og adferdsvansker, så er mitt ord lov i tenåringens øyne. Han finnes ikke redd meg selv om han fikk klaps på hånden noen ganger som liten, han er en trygg gutt som snakker med meg. Han vet bare at jeg er den som bestemmer:) Det handler om å delta i barnas liv, bry seg, og vise at en er tilstede, samme hva. Noen tenker kanskje at om de f eks riser barna, så husker de dette og gjør ingenting galt mer. En lettvint løsning der og da, kanskje, men ikke holdbart i lengden. Det krever mer å virkelig delta, så den beste metoden i lengden er den som er tyngst i øyeblikket, om du forstår:)

 

Nå skal det også sies at jeg selv fikk ris på blanke messingen som liten. Kan ikke si jeg var et lydig lam likevel;) Og ikke var jeg redd min far pga dette.

[Anonym bruker]

Vi har en 12-åring, han var 5 1/2 før han fikk søsken ¨så han er muligens litt bortskjemt. Knipsing/fysisk avstraffelse eller time-out har vi aldri praktisert, hverken på han eller søsknene. De får heller tilsnakk hvis grensene brytes eller de gjør noe vi ikke syns er riktig eller farlig. De får masse ros for det de gjør som er bra. Altså oppmuntres og bifalles positiv atferd, mens vi irettesetter dem ved negativ atferd. De er passe lydige, selvstendige og trygge barn.

 

Skulle to-åringen være stygg med spedbarnet (han forstår litt mindre hva en baby tåler), må vi ta han bort fra babyen og forklare hva som er galt, og oppmuntre han når han koser med babyen og leker fint.

 

Vi prøver å være litt strenge, men rettferdige, og viser samtidig ungene at vi er glade i dem. Da kommer du veldig langt helt uten fysisk avstraffelse, som jeg for øvrig har lite til overs for.