besteforeldre "langveis" fra, trenger andres synspunkt...

[MammaTilLucas]

Mine foreldre bor på østlandet og vi på sørlandet, det er altså ca 3 1/2 - 4 timer å kjøre en vei. Vet ikke hvordan jeg skal skrive dette i en logisk rekkefølge, for jeg er ganske frustrert, men jeg prøver.

 

De var altså her nede to uker etter at L ble født, og lovte da at de skulle komme en gang før dåpen som er den 18.oktober. Vi dro til de i slutten av Juli i bursdag. For tre uker siden sier mamma at de ikke kunne komme fordi de skulle ordne taket og det hadde kommet noen uforutsette utgifter, så de kom ikke før dåpen likevel. Ble utrolig skuffet, da hun hele tiden sier hun savner L og gleder seg til å se han.

Vel, tingen er jo at de har ikke fått gjort en dritt med taket, og tilbringer helgen på rallycross eller gjør helt andre ting enn de sier de skal. For meg virker det som en riktig dårlig unnskyldning det med taket. Da det koster rundt 1000 kroner i bom og bensin har jeg også sagt at vi kan betale halve bensinen, og mat får de jo her. Sånn sett trenger det ikke koste de mer enn 500,- å ta seg turen ned hit, og det har d virkelig råd til altså. Bestefaren kan gå på fotballkamper og dra på rallycross, det koster da vitterlig meg penger det også?

 

I tillegg har de i over ett år vært invitert til oss på nyttårsaften. Da er vi samlet her i det nye huset med svigersene, tante, onkler og nevøer og muligens oldeforeldre. Dette hadde jeg virkelig gledet meg til.

Forrige uke sier mamma at de ikke kunne alikevel, for stefaren min skulle jobbe(altså bestefaren som jeg skrev lengre oppe). Han skulle jobbe den 30.desember og 2.januar. Men hallo, dette har de visst om i over et år, og plutselig har de nå funnet ut at han skal jobbe?

Jeg tenker jo at de kunne ha kommet nedover den 30 etter varetellingen og tilbragt nyttårsaften med barnebarnet sitt, også kunne de dratt hjem dagen etter. Det blir akkurat som en helg det.

 

Huff, jeg kjenner jeg blir ordentlig lei meg jeg. Synes det er utroolig dårlig gjort, ovnfor bde meg og L. Det virker som det er stefaren min som styrer alt der i huset nå (mamma tør ikke kjøre ned hit alene).

Og når ikke han er med, vel så kommer ikke hun heller. Vi har planer om å reise dit igjen i November, men jeg vet faktisk ikke om jeg har så lyst når de aldri kan gi litt igjen. Vi sitter ikke noe bedre i det enn dem, men jeg vil jo at L skal se besteforeldrene sine. Eneste gangen de kan komme er i dåpen, og det skulle bare mangle.

Hadde vi ikke skulle hatt dåp hadde de nok bare ventet til november med å komme, da ville det ha vært 4 mnd siden de så han.

 

Før skyldte de på at de ikke kunne komme fordi vi bodde så trangt og de har en rottweiler, da skjønte vi dem. Men nå da, som vi har stort hus med plenty av plass. Da er unnskyldningen en helt annen.

 

Håper noen kan komme med noen innspill på om det er jeg som er urettferdig, eller om det er de som er vrange.

 

[Gjest Sekretøsa]

Vel, min mor og far (de bor ikke sammen) bor begge to sånn ca 20-30 minutter unna oss, og de kommer aldri på besøk, med mindre vi inviterer de. Og da er det snakk om et par timer.

 

Svigers bor 60 mil unna, og de kommer stadig på besøk, og er her lenge. Så det er ikke alltid avstanden som er problemet!

 

Jeg skjønner du syns det er litt sårt, men jeg tror ikke du tjener noe på å bry deg om det. Det er tydelig at de ønsker å prioritere anderledes, og om du prøver å endre på det så vil det nok ende opp i sure miner..

[Anonym bruker]

Kan ikke moren din ta toget for å besøke dere alene, hvis det er vanskelig å få med stefaren din? Har du foreslått det?

Til nyttårsaften f.eks, så kan jo moren din ta toget noen dager før stefaren kommer, og så kan de kjøre hjem sammen.

[Anonym bruker]

Det er bare å innse at de prioriterer anderledes.

 

Det er kjipt, men sånn er det bare.

Vi er i en lignende situasjon med mine foreldre. det er alltid noe som kommer i veien. Enda de bor et kvarter unna med bil.

Det er trist, men deres tap. Barna våre kjenner de nesten ikke, men har heldigvis kjempe-besteforeldre i mine svigerforeldre.

 

Dere bor et stykke unna og da er det kanskje enklere for de å "dukke unna", men når alt kommer til alt har du god grunn til å syntes det er urettferdig, mne jo fortere du slutter med å analysere hvorfor og ønske at ting er anderledes, jo fortere kan du ha det bra.

 

Det er ingen vits i å prøve å forandre de. De er voksne folk som tar sine egne avgjørelser, og det å skylde på stefaren din er nok bare å gjøre deg selv en bjørnetjeneste.

 

Prøv å nyte tiden de er der eller dere hos dem og fokuser mindre på hvordan du kunne ønske at det var...

[petite fleur]

Jeg skjønner godt at du synes dette er sårt. Det føles som de velger bort det mest fantastiske i hele verden, nemlig barnet ditt. Dette vet jeg siden mine svigerforeldre er som dine foreldre. De bor 20 min unna og har sett gutten - deres eneste barnebarn - max 10 ganger ppå 2 år. Det første året var jeg mye lei meg for at de prioriterte alt annet foran barnebarnet sitt, men nå har jeg rett og slett innfunnet eg med det. Jeg forstår det ikke, men jeg aksepterer det. Det har gjort alt mye lettere, faktisk :-)