Nå lurer jeg på en ting, gitt..

[signe maten]

Man har denne ferbermetoden for å få ungene til å sove i egen seng. De skal skrike litt før man går inn og roer dem ned?!

 

Og dette er jo selvsagt veeeldig skadelig for barna og gjør dem usikkre og de kan få problemer når de blir eldre!?

 

Og det er jo vel og greit det. Men hva heter det når barnet skriker og skriker. Man er inne hos dem hele tden. Tar på dem, stryker, sitter og prater til, legger dem ned når de har reist seg, sier god natt. Men barnet allikevel skriker og skriker. Ikke fordi det er vondt, ikke pga sult eller våt bleie - rett og slett bare i trass.

Heter det noe annet da? Og er det ikke skadelig at de gråter så lenge vi er en halvmeter unna? Og har ikke dere som "misliker" barnegråt barn som gråter?

 

Innimellom hyler Magnus som besatt når han skal sove. En av oss er hos han til han sovner. Men han kan holde på i opptil en time -halvannen hvis vi er uheldige. Andre ganger sovner han på tre minutter. Og jeg nekter å tro at han blir usikker og kommer til å ha det vanskelig i livet av å gråte. Det hender vi går ut litt hvis vi f.eks må på do eller lignende. Da står han og venter på oss og hyler mot døra - det hele er jo ett show hvor han gjør alt for å bli tatt opp igjen og få leke i stua.

[PAVEEL]

jeg brukte ferber på nr 2.....

ikke noe usikker kar han.

og det i samråd med helsesøster:-)

[signe maten]

Ikke sant!

Men heter det ferber det jeg "gjør" med Magnus? Han skriker jo masse - men det eneste som hadde får han til å slutte er å ta han ut av soverommet, inn på stua og leke/puppe/kose - og det er liksom uaktuelt Og er det liksom akseptabelt når man er inne hos barnet hele tiden? Jeg skjønner en ting av det greiene her - og det er at foreldre som har barn som aldri skriker de er heldige de

[Sjokoladefrik]

Klarte ikke å gjennomføre ferber på 3åringen, prøvde sånn halvhjertet, men syntes det var så fælt å høre på stakkaren. Sitter på rommet hans fortsatt, evig mas og maktkamp. Sutrer og forhandler, sliter med å finne roen. Går jeg ut, kommer han også ut. Orket ikke samme med lillesøster. Da hun ble 1 år fikk hun legge seg etter ammekos og kveldsstell. Gikk inn hvert 10. minutt. Tok 30 min første to kveldene, kvarter neste og etter det har det vært max 10 min med småsutring, som regel bare 1 min. Ser at hun skjønner at hun skal sove, og at hun vil det.

 

Tja... Hva er mest skadelig tro??? Føler vel at han er mer "skadet" enn henne...

[signe maten]

Jeg leser det dithen at du brukte en "ferbermetode" på lillesøster og at det funket!?

Så bra for dere!!

 

Jeg syns det er veldig fint at man kan lære barn og sovne selv. Selv om jeg tror at det noen som bare ikke lærer det uansett! Og jeg skjønner det godt jeg - har problemer med å sovne selv mange ganger - men jeg hyler og skriker jo ikke iom at jeg er såpass stor at jeg skjønner at det ikke hjelper noe Men hva da med de små som bare ikke vil sove!? Ferber eller ikke, opp-ned eller ikke. De skriker jo! Er det også skadelig?

 

Vi prøvde forsåvidt opp-ned med Magnus - det funka IKKE! hehe.. Han slutta jo å skrike hver gang vi bare satte armene foran oss for å ta han opp. Og begynte å skrike når vi viste tegn til å legge han ned igjen. Det har blitt bedre. Men det har veldig mye å si på humøret hans hvordan det går å legge han for kvelden. Noen ganger vil han bare ikke - andre ganger er det bare litt klynking (og vi har nå lært at han må kaste litt på seg og komme med noen utrop før han sovner).

 

Jeg bare lurer litt på om noen av motstanderene av slike metoder (jeg er forøvig ikke så fan av å kalle det metoder - jeg liker å kalle det "få magnus til å sovne" ) tror at det er "tortur" det vi gjør - og om han kommer til å bli "skadet" av det og i såfall hvorfor og hvordan?

[Pirkeanonym]

Heldigvis har vår datter aldri sovet i samme seng som oss, så vi har ikke hatt det problemet, men da hun skulle bytte fra sprinkel seng til stor seng derimot, da fikk vi problemer. Hu bare skreik og hylte, og diltet etter meg hvis jeg gikk ut av rommet.

Jeg måtte løfte henne opp, legge henne i seng og si god natt, opptil 50 ganger på en kveld, minst!! Men jeg har vært sta, jeg har ikke fått vondt inni meg av denne griningen, dette fordi jeg vet at det bare er pga at hun vil stå opp, ha kos, leke, oppmerksomhet osv.

Etterhvert så gikk det veldig bra. Hun får fremdeles tilbakefall, men nå skal det ikke mer til enn en kveld med 3 turer frem og tilbake til sengen:-)

Jeg ville ikke kalt denne metoden vi har brukt for Ferbermetoden, mer atferdsanalytisk.

 

Ved at dere sitter inne hos ham til han sovner gjør at det ikke er Ferbermetoden dere bruker.

 

Jeg hadde kuttet ut å sitte inne hos ham til han sovner, dere gjør det bare verre for dere selv, og det vil ta lengre tid for ham å klare å sovne på egenhånd. Noen ganger må vi bare være strenge:-)

[signe maten]

Så det er altså ikke ferber, nei. Og heller ikke "skadelig" at han skriker da? Hehe.. Jeg har liksom litt vanskelig å skjønne når det er "skadelig" og ikke at de skriker.

 

Tja - vi kunne kanskje kuttet det ut - og noen ganger trenger han ikke at vi sitter der. Det er veldig forskjell på det. Noen ganger kan vi legge han - si natta og holde han litt i hånda og så ligger han og babler han litt og kommer med noen utrop -da kan vi gå ut og han sovner av seg selv. Men noen ganger SKAL han bare opp og da nytter det ikke å gå ut av rommet. Den eneste måten han roer seg på etterhver er ved at vi er der.

 

Jeg har heller ikke vondt av ham når han skriker i senga - jeg vet jo at det er på trass. Når han slo hodet i gulvet og begynte å blø fra leppa derimot. Samtidig måtte jeg le litt også, for han skreik i ca 40 sek og deretter var det over - og først da oppdaga jeg at det piplet litt blod fra leppa, men han bare lekte videre som om ingenting var skjedd

[Pirkeanonym]

Hvis du forteller han at "når er det natt, nå skal du sove. Mamma går i stuen litt", hver gang du går inn og ut, så vet han at du er der, og blir ikke usikker.

 

Det er mange forskjellige meninger om dette. Jeg har venninner som fremdeles har ungene sovende i sin egen seng når ungen er 3 år, dette for de klarer ikke å høre ungene gråte. Jeg vil tro at dette er mer skadelig enn at de gråter litt..

[signe maten]

Ja, vi får prøve litt til hehe.. Det er heldigvis overtall av de kveldene det går greit nå - i motsetning til tidligere

 

Magnus skal få eget rom i løpet av helgen eller neste uke - det skal bli deeeeilig! Jeg sover nemlig mye dårligere nå - hører hvert minste lille knyst. Sånn sett var det bedre da han lå i senga vår - da våknet jeg ikke like raskt. På en annen side så fikk han pupp 4 ganger om natta. Så jo - eget rom blir nok til det beste for alle )