Fra DiB

[Anonym bruker]

http://www.barnetmitt.com/forum/thread/140720916

 

Noen innspill?

[Anonym bruker]

Hjelpe meg. Han må jo sove i sin egen seng

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev det innlegget der.

Hvorfor må han sove i egen seng? Skulle gjerne hatt noen argumenter som får meg til å forstå det, iallefall som får far til å forstå hva jeg mener.

Som sagt er jeg "bare" stemor, og vet dermed ikke, ifølge mange, hvordan det er å ha barn..

[Anonym bruker]

Oi. Gutten skal definitivt sove i sin egen seng ja. Jeg skjenner meg igjen på det der, for sønnen min kommer ofte og kryper opp i senga mi. Og jeg har bare en enkel seng. Ikke mye plass. Og dessuten er han rene karusell på natten. Det er ikke mulig i det hele tatt å få et ordentlig natt søvn når han ligger i samme seng som meg. Så jeg skjønne henne altfor godt. Stakkars.

[Anonym bruker]

For det første, så trenger dere alle en god natt søvn uten forstyrrelse hvis dere skal fungere om dagen. Du sier jo selv, at dere blir sure og trøtte om morgen når han har ligget i senga med dere. Det er varmt, trangt, og du har ikke mulighet til å bevege deg uten å vekke gutten.

 

Du må fortelle alt det negative sidene ved å ha han i senga, til samboeren din. Si at du får ikke så mye søvn om natten, og det vil gå utover dem. For når du er sliten og trøtt, så klare du ikke å være i godt humør og være den gode stemoren og kona de vil at du skal være.

 

 

[Anonym bruker]

P.s dessuten er han altfor stor til å ligge i samme seng som dere. Hvor lenge har samboeren din tenkt å ha han i senga da? Til han blir tenåring? Nei, det går ikke. Så lenge samboeren din godtar at han får ligge i senga, så vil gutten fortsette. For han skjønner ikke selv hvorfor han ikke får lov til å ligge i senga deres.

[Anonym bruker]

Trådstarter her :-)

 

At jeg ikke får nok søvn fungerer ikke som argument. Samboeren min sier da at jeg kan gå å legge meg i sengen til gutten. Men hvilket samliv får vi ut av dette?

En annen ting han sier er at jeg kan gå å legge meg tidligere, før han legger seg. Jeg sover jo godt når det bare er meg og gutten som ligger i sengen, da er det ikke trangt. Men jeg vil jo også ha litt "alene" tid uten barn på kvelden før jeg legger meg, så jeg får slappet av litt og gjort det jeg selv har lyst til.

[Anonym bruker]

Trådstarter igjen :-)

 

Min samboer mener han skal få lov så lenge han vil, og sier han regner med det avtar etter hvert, kanskje ett års tid... Tror personlig virkelig ikke det er "tøft" å sove med pappa når man går i 4 klasse. Jeg ville ikke ha sagt noe om det til mine venner om jeg hadde vært han iallefall.

[Anonym bruker]

Trådstarter igjen :-)

 

Min samboer mener han skal få lov så lenge han vil, og sier han regner med det avtar etter hvert, kanskje ett års tid... Tror personlig virkelig ikke det er "tøft" å sove med pappa når man går i 4 klasse. Jeg ville ikke ha sagt noe om det til mine venner om jeg hadde vært han iallefall.

[Anonym bruker]

Gutten er for stor til å sove hos dere. Han må lære seg å sove i sin egen seng. Kan hende gutten vil avtar den vanen etterhvert, men gode vaner er vondt å vende. Dere komme til å få problemer med å få han til å sove i sin egen seng.

 

Hvorfor vil samboeren din ha han i senga si? Fordi det er kos? Tilbringer han ikke nok tid med sønnen sin? Kanskje derfor han føler at gutten skal få lov til å sove i samme seng.

[Anonym bruker]

Nå er jeg virkelig trøtt...hva er det jeg sier. Gode vaner? Mente gamle...

 

på tide å legge seg.

 

01.10

[Anonym bruker]

Ts.

 

Gutten har ingen problemer med å sove i egen seng.

Han går dit om jeg ber han om det (men prøver selvfølgelig å legge seg i vår seng før jeg rekker å si noe), så lenge faren da ikke har nevnt at han skal få sove i sengen vår, enten sovne der og bli flyttet når vi legger oss, eller sove der hele natten.

Det er nok mest for kosen's skyld at han får sove i vår seng, og jeg tror innerst inne at min samboer har dårlig samvittighet for at han ikke er mer tilstede (har han annenhver uke), men dette nektet han glatt på, og mente det kun var forholdet deres som var slik.

 

Så det er vel egentlig min samboer som er problemet her.. Men han sier også at han kommer å la eventuelle felles barn få lov til å sove i vår seng, og sier det blir noe annet for meg med eget barn, og at jeg derfor bør la min stesønn få lov nå, for å unngå forskjellsbehandling senere.

 

Men jeg vet helt sikkert at mine barn ikke skal få sove i vår seng bare for kosen's skyld. Siden jeg våkner veldig lett og ikke sover så godt sammen med andre (det går greit med min samboer, da jeg har mulighet til å flytte meg litt unna han), men det er selvfølgelig noe annet om barnet har mareritt o.l, da vil jeg ikke nekte. Men jeg vil ha en vane med at barn har egen seng..