Noe alvorlig galt med meg?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, med 16 mnd i mellom, og fikk min siste bare for noen måneder siden... Og jeg vil allerede ha en til! Savner magen, sparkene, ja, spenningen og alt! nå skal det sies at jeg har ekstremt lette svangerskap, lette fødsler og begge barna er rolige og snille.. Jeg har to gutter, og vil fryktelig gjerne ha ei lita prinsesse denne gang:) Er jeg helt tullerusk som bare vil kjøre på?

[Anonym bruker]

Vil mannen din det?

 

Jeg hadde det litt sånn jeg også, men den tilstanden dreier seg mest om meg sjøl om mindre om barna, skjønte jeg etter hvert. Det var som en "high" på alle hormonene. Følte meg konstant forelska, i barna, mannen, alt, og graviditeten gjorde meg kjempekåt. Ammetåka var også en disig deilig tilstand. Fotoalbumene vitner om at jeg var forelska i de nyfødte etter tur, jeg har spart på de rareste ting, hårlokker, rangler osv og notert dato for første tann o.l. Helt fiksert.

 

Men nå når de er større, innser jeg at det er myyyye arbeid, og mannen min er utkjørt, utbrent og angrer på det siste barnet...huff. Han er på vei ut av forholdet fordi dette har tatt sånn på ham. Med meg stadig opptatt med et spedbarn, har ett- og toåringen vært hans jobb. Skjønner han godt, men det er ikke bra!

 

Sier bare: tenk deg nøye om!

[Anonym bruker]

Noe galt med deg er det overhodet ikke ;o)

 

Nei, kan si jeg kjenner meg igjen i det du forteller. Og tiden fra 0-2 synes jeg bare er helt fantastisk. Jeg har hatt barn som er rolige, snille, sover om natta osv. MEN, det blir bare mer og mer jobb etter som de vokser til, koster masse penger gjør de og etterhvert. Men jeg skjønner deg veldig godt altså.

 

Hvis jeg skal komme med et råd til deg, syns jeg du skal vente litt. For meg har den tøffeste perioden vært når de to minste var 2 og 3, og kan ikke forestille meg å hatt en baby da altså. (nå har vi enda to som var eldre enn disse i tillegg)

[Anonym bruker]

Sikker på det ikke er en BABY til du vil ha? Tror mange damer blir litt babysyke når babyen vokser til, men husk at barna blir jo fort større og plutselig sitter du der med 3 større barn som krever mye av deg.

 

Har tenkt samme tankene som deg jeg også, savner å ha en nyfødt og å være gravid.. men hvis jeg skal være realistisk så er det nok best å vente med nr 3. 3 tette er nok veldig mye arbeid også.

 

Tenker at det vil jo være koslig å få en liten en igjen når de 2 eldste er litt større også, og sikkert ikke fullt så krevende som å ha 3 tette.

[Anonym bruker]

Bare vent til de er tenåringer, sier jeg bare.........

[Anonym bruker]

Mange kloke ord her jenter! Hadde man bare latt fornuften tale alltid;P det er nok mye det at jeg elsker å ha en liten baby, og jeg elsker kroppen min når den er gravid...! Man føler seg så KOMPLETT! og vakker.. Nei, jeg kunne sikkert gjort det 10 ganger.. Fødslene var også intense, og fantastiske opplevelser begge gangene...

 

Mannen min er like glad i barn som meg, men jeg merker jo at det blir mer og mer arbeid med barna for hver dag som går.. Og når vi er slitne, så bruker vi kveldene på å halvsove på sofaen, vi gjør ikke så mye sammen alltid. Jeg tror nok det beste vil være å holde fokus på de barna vi allerede har, og få forholdet på rett kjør- ja- rett og slett finne tilbake til gnisten som engang var mellom oss! før vi bestemmer oss for flere barn.. Så må jeg bare slå meg til ro med å leve i nuet og nyte det jeg har.. For det er jo faktisk ganske så mye;)

 

HI

[Anonym bruker]

Tja alvorlig galt er det vel ikke, men jeg vil råde deg til å vente. Har en tre og en fire åring her hjemme og hadde ikke maktet og hatt en til.