om å innse realitetene

[Anonym bruker]

Må bare riste på hodet av meg selv, begynner jo å lure på om jeg er mindre intelligent

Har hatt et tøfft svangerskap, men kun med subjektive plager, alle kontroller har vist at alt er i skjønneste orden. Var nok temmelig sliten i forkant av graviditen - vi brukte nærmere to år på å bli gravide. Vi er blant dem som kun blir gravide ved ivf. Dette er vårt andre barn som nå om noen ukers tid er ventet.

Men -

jeg er dritredd for fødselen!

Det er i hodet mitt mange timer om dagen tilsammen - prøver å psyke meg opp, men likevel er det ofte at redselen igjen er der. Kan liksom ikke fatte at jeg må (det er her jeg føler meg så uintelligent) gjennom dette her - at det liksom er en straff! *riste-på-hodet* Egentlig skal jo fødselen være en vidunderlig opplevelse, "endelig skal du hjelpe barnet ditt til verden", men jeg har ikke disse instinktene altså. Er det bare meg, eller er andre også sånn?!

Hva gjør dere (om jeg ikke er alene med dette) for å overbevise dere selv at dere skal føde med glede?

 

[vann123]

Jeg har to barn fra før, og lette fødsler, men å "føde med glede" er ikke et begrep jeg kjenner meg igjen i... Det er en jobb som må gjøres, og jeg er heldigvis i en sånn posisjon at mine fødsler har vært ganske greie jobber å gjøre. Belønningen kommer jo etterpå - ikke underveis. Fødselen din kommer aldri til å bli en blomsteropplevelse med bare nydelige minner og fantastiske følelser - det er mer det å kjenne hvordan kraften i kroppen kan gjøre en så stor og sterk jobb som er fantastisk enn akkurat å føde.

 

Gruer du deg til fødselen vil jeg anbefale deg å prate med jordmor om det - det kan hende hun kan hjelpe deg å redusere redselen for fødselen.

 

Er det noe spesielt du er redd for i forbindelse med fødselen?

[Nr 4 på veg :D]

eg har 1 barn fra før av. og venter nr 2 om noen uker. Eg gruer meg også veldi, men eg vet at det må gjøres og at eg må berre ta da so da kjem. og du får jo all muli hjelp og støtte på sykehuset. Eg vet at det kommer noe godt ut av det, og den følelsen av å få barnet opp i fanget etterpå er helt fantastisk. ikkje tenk på fødselen. den kommer når den kommer, og du vet aldri hvordan den blir.....

 

gle deg heller over hva som kommer ut av det!

 

lykke til