frykter for barnet mitt..

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med en som er mildt sagt psykisk ustabil. Dette var hovedgrunnen til at det ble slutt etter kun 1 1/2 mnd. Han var ekstremt kontrollerende, truet ofte med selvmord om jeg gjorde det slutt. Da han skjønte at det var slutt, så tok han en håndfull beroligende tabletter i munnen foran meg og en venn av meg, som han selvfølgelig spyttet ut igjen etterpå. Han dro tilbake til hjemlandet sitt, men truet meg fortsatt på tlf og mail med diverse ting (psykisk terror). Jeg er livredd for at han skal finne på noe i forhold til barnet mitt. Redd for at jeg alltid kommer til å leve i frykt for at han skal kidnappe han, redd for at han skal kunne få samvær osv.

Er det noen her som har vært borti lignende som kan komme med råd?... Det kan da vel ikke være noen vettug rett som gir en sånn ustabil far noe som helst form for samvær alene med et spebarn.

 

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Huff.. stakkars deg og barnet ditt..

Aner ikke hvem du bør kontakte - ville bare ønske deg lykke til!

[Anonym bruker]

Skjønner frykten din. Håper noen kan hjelpe deg.

 

 

 

 

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for støtten. Føler meg ekstremt liten her jeg sitter, i frykt for hva han kan finne på. Problemet med psykisk ustabile mennesker er jo at en aldri vet hvor en har dem hen... Vet det er mange der ute som lever med samme frykt, så noen vet nok hva en evt kan gjøre.

 

[Anonym bruker]

Huff for en forferdelig situasjon! Hva med politiet? Har du snakket med dem? Og han er i hjemlandet...kan han komme tilbake når som helst? Har han oppholdstillatelse her i landet?

 

Ring overalt i hvertfall og forhør deg om hva du skal gjøre. Og bytt mail og telefonnummer!

 

Ønsker deg lykke til:o)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja han bor og oppholder seg i England. Har ingen oppholdstillatelse utover 3 mnd'er som han kan være lovlig i Norge. Advokaten min har vært oppdatert helt siden jeg fikk han til å dra tilbake til England og han begynte med trusler. Men så lenge han ikke gjør noe fysisk, så kan ingenting gjøres. Jeg får bare så noia av å hele tiden måtte se meg over skulderen med tanke på babyen min. Plutselig kan han stå utenfor her. Er ikke første gangen han lusker rundt og gir uttrykk for at han er i nærheten og holder et øye med meg. Får frysninger bare jeg tenker på hvor syk den mannen er i hodet sitt.