Rett i kjelleren igjen...

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at det er mulig å takle livet sitt så dårlig som jeg gjør.

 

Akkurat nå har jeg ingen å snakke med heller, for jeg vil ikke bry noen med problemene mine. Mannen min skjønner det ikke. Han klarer ikke å være den støtten jeg trenger når jeg har tunge dager.

 

Vil bare ut av det her. Stakkars guttene mine som har en sånn mor.

[Anonym bruker]

Gå til fastlegen din, har du ikke tillit til vedkommende lege, bytt!

[blond]

Slutt å bebreide deg selv og vær like snill med deg selv som du ville vært med din beste venninne. Og kanskje du skulle søke hjelp til å takle det som gjør livet vanskelig for deg?

[Anonym bruker]

Takk! Går allerede til psykolog av samme årsak, men de kan ikke holde meg i hånda hele tiden. Dessverre:(

[Anonym bruker]

Kan du ikke få time oftere da? For en periode? Du kan ikke gå å ha det på denne måten:(

[Anonym bruker]

Du må IKKE bebreide deg selv på denne måten.

Jeg har det som deg og har hatt det sånn opp og ned siden jeg fikk minstemann for 3 år siden ( begynte med en kraftig fødselsdepresjon), etter det har det svinget voldsomt.

Jeg vet det er lett å føle seg mislykket, som om en ikke takler livet osv men jeg prøver likevel å være snill med meg selv. Tenker på alt det positive jeg har fått til, jeg er en kjærlig og god mor, jeg er flink til ditt og datt osv. men dette her takler jeg ikke alltid like godt og d er greit.

Prøv å slippe kontrollen og godta deg selv også på slike dager, ja det er vanskelig men prøv. En kan ikke kontrollere alt her i livet og ingen er perfekte.

 

Og du er ikke alene om å ha det sånn. Jeg har gått rett i kjelleren selv siste dagene. Har vært hjemme i tre dager nå, bare holdt meg under dynen, klarer ikke mat, orker ikke omgås folk, har det jævlig vondt og vil bare gråte. Tar meg sammen max når ungene er hjemme igjen.

Nå skal jeg til min psykolog om en time, heldigvis. Det er godt å snakke med noen utenforstående.

Jeg klamrer meg til tanken på de gode dagene og hvor jeg nyter livet da ( jeg har heldigvis flest av de nå), men det krever tolmodighet og kjærlighet, til deg selv.

 

Så nå retter du ryggen og hever hodet, dette klarer du. Du er ikke noe dårligere menneske eller mor pga du sliter, jeg skal love deg det er mange som gjør.

Klem fra ei i samme sko