Brannfakkel om legging (?)

[Frøken Freken]

Jeg er en av de mammaene som ikke har villet at snupp skulle ligge og gråte, og som har brukt i snitt 45 min på legging de siste månedene. (noen ganger opp i 2 timer...)

 

Nå er hun 1 år, og jeg bestemte meg for en uke siden for å la henne gråte 5-7 min mellom hver gang jeg gikk inn, og da ikke kose eller stryke, bare roe ned.

 

Første kvelden tok det rundt 20 minutter og hun var en blanding av rasende og fortvilet - gråt lenge og høyt til og med etter at jeg hadde tatt henne opp.

 

Andre kvelden tok det 5 minutter.

 

Etter dette har det vært stille umiddelbart.

 

Jeg ville fremdeles ikke latt henne gråte da hun var yngre, men tror tiden var inne nå. Så for dere som ser for dere lang og tøff kamp - det kan gå lettere enn dere tror.

[blomsterjenta]

Godt råd, heller enn brannfakkel:-)

det er nok trygt å kjøre litt skrikekur når hun har blitt såpass stor og forstår mer. Godt at det funker for dere.

[MintCondition]

Det er jo en helt annen ting å trøste enn å "la ligge og hyle i et rom alene" som jeg har inntrykk av at noen mener er riktig å gjøre

 

Og når de er 1 kan de fint sutre noen minutter ja.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Den nye Ferber-Freken?

 

Det kan visstnok fort snu igjen, men la oss nå håpe at det vedvarer hos dere, så mye leggestrev dere har hatt i det siste! De studiene som har vist god effekt av Ferber, har jo nettopp omfattet 1-åringer og eldre barn, ikke småttiser på 7-8 mnd.. For det er jo noe helt annet å la en 1-åring ligge og hyle litt i trass og sinne, enn å la en småtass på under året ligge i senga si og gråte i redsel og frustrasjon der alene i mørket! En 1-åring skjønner at mamma ikke forsvinner fra jordens overflate selv om hun går ut av rommet, det gjør ikke de yngre babyene=)

[FruTB]

Åh, det hørtes deilig ut!

 

Men - hvordan var leggingen tidligere? Bar du henne i søvn, eller sovnet hun i deres seng feks? Eller har hun hele tiden blitt lagt i egen seng og kost/dullet med derfra?

 

Jeg føler i grunn at jeg har kommet "langt" siden jeg nå kan legge Bo våken(!!), også sovner han på 5-10 minutter. MEN; det er i vår seng, med meg liggende ved siden av ham. Tror derfor det blir en veldig overgang for han å plutselig bli lagt våken i _egen_ seng, i tillegg til at jeg lar han ligge der alene. Men - tar det bare 2-3 netter så er det jo virkelig verdt det.

 

Veier litt frem og tilbake for tiden merker jeg. Bo er ikke av typen som sutrer - han går rett på sak og hylgråter av fulle lunger til han begynner å skjelve :\ Og han er utholdende som få - kan gråte i flere timer om kveldene uten å slokne (de gangene pappan har forsøkt legging mens mamman har vært på vift)

 

 

(der klarte jeg jaggu å plante litt ego-søvnfrustrasjon i en annes tråd igjen )

[Frøken Freken]

Bare så det er sagt - det var ikke snakk om sutring her heller, men skrål og skrik.

 

Jeg sto bøyd dobbel over senga hennes og strøk henne over hodet og ryggen, og over neserota. Det kunne ta lang tid. Og om jeg beveget meg bort fra senga ble det hylgråt. Noen ganger kunne hun begynne å le mens jeg klappet henne, eller begynne å sette seg opp for så å hive seg ned og skrattle når jeg sa "nei legge deg fint ned". Slikt hjelper jo på motivasjonen til å være streng, når du er kjempetrøtt, huset flyter og du skulle gjort tusen andre ting.

 

Jeg tror forøvrig forskjellige grep og framgangsmåter passer for forskjellige familier, så jeg anbefaler ingen noe. Gjør det som passer best for dere, og gi blanke i hva de andre sier. (Så lenge det ikke er skadelig for barnet, da)