Mockanin, skriver her istedenfor.. :o)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Forferdelig trist å høre at hunden ble lam av å skli på isen, stakk i hjertet. (

 

Xena tror jeg heller ikke har hatt det spesielt bra.

Hvis hun blir snakket til på en litt høyere stemmeleie, så legger hun seg ned og legger ørene bakover.

Hun hadde kloremerker av hund på nesen når jeg hentet henne. Hun bodde sammen med to andre schæfere, og mistenker at hun ble satt bakerst i køen.

Hun var veldig redd og viste en aggressiv atferd mot hunder den første tiden. Har trent og trent og trent de siste mnd på å få bort det meste.

Nå bjeffer hun, men slutter tvert jeg sier nei.

 

Innimellom er det ikke sikkert hun bjeffer heller!! =)

Idag møtte vi kuer på en tur, og vanligvis har hun bjeffet på de når vi har kjørt forbi - idag så hun på de, på oss, på de igen for så å SETTE seg ned rolig!

Utrolig framgang.

 

Det har vært en hard jobb med henne, hun lærer fort - men det har vært så mye å ta tak i.

Etter jeg ble gravid og kvalmen tok over livet mitt fullstendig - har jeg ikke fått gjort noe med henne heller, usj

Men, begynner å komme seg igjen, heldigvis )

 

For meg er det ingen hunder annet enn schæfere.

Renraset schæfere er også veldig viktig for meg.

 

Har vært inne på tanken om mops, men.. De er så små og Daniel kan være litt brå. Dessuten så.. Jeg klarer ikke å se for meg livet uten en schæfer.

Som pappa sier: Det er schæfere som er hunder. ;o)

 

Så gøy at dere har fått en snill gutt!! =)

Foreldrene mine hadde en gutt, men så mye testosteron i kroppen har jeg aldri sett. Han var aggressiv og bet. Hoppet. Bjeffet.

Men, han hadde også en svulst i hodet, dessverre

Etter han fikk jeg litt skrekken for hannhunder, og derfor falt valget på en omplasseringstispe denne gang.

En hard jobb tiltross, ifh til en valp man former selv, så angrer jeg ikke=)

Så mye jeg har lært ved meg selv og en ny hund - hadde jeg aldri trodd!! =)

 

Virkelig gøy å være hundeeier (og ha ansvaret selv. ;o) )

 

[Mockanin]

Blir ennå trist når jeg tenker på hun tispen jeg hadde. Jeg satt med hodet hennes i fanget når dem satte sprøyta. I flere år etterpå gikk jeg rundt med halsbåndet hennes i veska mi.

 

Grunnen til at vi tror hun har blitt mishandlet er at de første ukene, om ikke første mnd., vi hadde henne så bodde vi på gulvet sammen med henne. Om vi sto ved siden av henne krøyp hun sammen og tissa. Glemmer aldri den skrekken jeg så i øya hennes.For resten av livet hennes ble hun redd og tissa om vi kom brått på henne. Om vi var ute på tur og det kom noen litt brått på så ble hun livredd, spesiellt om det var noen som var høye og kraftige. Det var nesten nok og se litt hardt på henne for å få henne til å tisse.

 

Han vi har nå er 9 mnd. og tenåring. Merker det godt. Han prøver oss ut, eller prøver meg ut. Han hører mere på mannen min enn på meg, går bedre i bånd på tur med han også. Men det kommer nok av at jeg siden midten av juni omentrendt ikke har gått turer med han. Hadde en operasjon som har gjort meg energiløs og har derfor ikke vært i stand til å gå tur med han.

Sliter litt med at han drar meg. Virker som om han drar enda verre de gangene jeg går med han og halter, han tester ut makta si tenker jeg.

Når det ringer på her så iler han til porten og bjeffer. Blir sååå glad når det kommer noen inn porten her. Så glad at han hopper og spretter, desverre.

 

Hvorfor schäferen har blitt min rase er jeg usikker på. Jeg er ikke oppvokst med hund i hjemmet, men tanten og onkelen til moren min hadde hund og den elsket jeg. Ikke schäfer.

Moren min hadde en periode en kjærste med schäfer. Denne schäferen likte ikke broren min og meg og flekka tenner bare vi kom nær moren vår. Litt rart om det er grunnen til at jeg har en forkjærlighet for denne rasen.

 

Nei, nå tror jeg at jeg skal ta meg en tur ut med han. Vi trenger det begge to.

 

Er du på Facebook?

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hei du, jeg fikk ikke tid til å skrive senere ikveld.

Og nå er jeg stuptrøtt.

 

Svarer imrg jeg, så vet du det )