Plutselig medlem :)

[Gjest]

Hei! Er da helt ny her inne på alle måter. Har ikke vært gravid før, har heller ikke vært noen prøver iogmed at jeg har gått på p-piller i 3 år, men her sitter jeg da med Clearblue`n i hånda som viser et knallblått kors(eller +, alt etter som). Heihei!

 

Har regnet på det og er da mer eller mindre 5+1. Jeg blir 20 nå i november og studerer på høgskole. Om jeg nå skal beholde barnet(mest sannsynlig) så vil det da si at jeg rekker KANSKJE å fullføre år 2 av 3 på skolen. Kunne egentlig tenkt meg å bli helt ferdig først, men nå er jeg da altså smelt orntli`på tjukka!

 

Barnefaren er min store kjærlighet så det plager meg ikke. Han er like gammel som meg og vi har vært sammen i 1,5 år. Han har en god jobb, bra inntekt og vi har byggeplaner. Som en ekstra bonus har han en fantastisk bil som jeg elsker og har truet med å stikke av med mange ganger. En Saab 9-5 stasjonsvogn! 3,0 diesel så klart Jeg har også fortalt han mange ganger før at p-piller ikke er 100%, og om jeg skulle bli gravid så trenger det ikke være fordi jeg har vært vimsete og glemt en pille, eller fordi jeg har lurt ham! Føler det er bra jeg har fortalt ham dette for slik er nå ståa nå da. Har ikke sagt noe til ham enda fordi jeg trenger litt tid på meg til å fordøye dette selv. Vet han vil helst at jeg skal ta abort for det har han sagt, men jeg vet også at han er glad i barn. Jeg har også fortalt ham at jeg nesten garantert IKKE ville ha tatt en abort, og det har han vel funnet seg i. Han kan nok bli litt betenkt i begynnelsen, men når det går opp for han at slik er det bare, da vet jeg at han vil være der for meg og stille opp.

 

Jeg vet også at jeg har den beste familien jeg kan få, og mamma vil også være der for meg. Hun har allerede lenge snakket om at hun gleder seg til å få barnebarn osv. Pappa kan hende vil storme litt og føle seg gammel, men han er egentlig bare en kosebamse han også.

 

Jeg har altså tenkt med meg selv og kommet frem til at min situasjon er slettes ingen dårlig situasjon. Javell, så er jeg ung. javell, så studerer jeg, Javell så har jeg ikke peiling i havet på barn, men likefullt så er det andre der ute i mye verre situasjoner enn meg som til tross for omstendighetene velger å bære frem barnet. Jeg føler at å ta det bort ville i mitt tilfelle rett og slett være latskap og egoisme iogmed jeg vet med meg selv at dette barnet kan få et fantastisk liv på mørekysten med hele den kjærlige familien rundt seg. Så hvorfor ikke? Tror jeg har bestemt meg.. Vi får se om spiren klamrer seg fast de neste månedene, jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å hjelpe iallefall!

 

Dårlig med spørsmål og sånt her, men trengte egentlig bare å lufte tankene mine:)

[Gjest]

Velkommen og gratulerer med spire i magen =0))