Sliter (samme som på skravle)

[Gjest Lykkeliggift_]

Har nå vært alene en god stund, og ekteskapet fungerte heller ikke de siste 2 årene, dvs null sex, vi gjorde ikke noe ting sammen og på kvelden satt jeg alene foran dataen. Tror at jeg kan telle på en hand alle gangene vi kysset/ga hverandre klem i den perioden. Så jeg har følt meg alene i veldig lang tid. Nå har jeg aleneomsorg for mine 2 unger. Har ikke registrert meg på noen sjekkesider som match, be2 eller noe, er bare på facebook og nettby for å prate med venner og kanskje finne noen nye venner.

Problemet er vel at jeg ikke klarer å finne en som liker meg. Må si at jeg er slank, kler meg fint, bruker moderat sminke og går regelmessig til frisør. Har høyere utdanning, jobb og ordnet økonomi, er blid og hyggelig med folk, godt likt blant venner og kolleger. Scenarioet er vel slik at hvis jeg treffer noen mannfolk som ser ut til å være ordentlige, på nettet, så går det en kort stund der de blir interessert, og etter at jeg treffer de, slutter de nesten helt å ta kontakt. Hadde en som har fått meg veldig interessert, og sa etterpå at han ikke ville ha noe med meg å gjøre (etter at vi datet og strengt tatt hadde et forhold i 1 mnd), uten å forklare hvorfor. Opplever det samme nå, en gutt som jeg er veldig betatt av, oppførte seg som om han likte meg, og så kutta meg nesten helt ut etter første ordentlige date med kyssing for 2 måneder siden. Savnet etter ham er stort, og jeg gråter hver kveld, når jeg nå innser at jeg må gi slipp på ham.

 

Må si at jeg ikke er desperat, som bombarderer gutter med sms, ringer dem eller sender melding på nett med en gang de logger seg på. Har nok foreslått et par ganger å finne på ting sammen, men aldri virket klengete eller innpåsliten, lot gutten ta første steg når det gjelder kyssing, berøring osv... Sitter bare som stort spørsmålstegn overfor det hele og holder på å gi opp håpet.

 

Og ja, har nå hørt mange ganger at jeg må kutte ut mannfolk, være aleine i noen år til ungene klarer seg selv, og så kanskje noen dukker opp. Problemet mitt er at jeg har følt meg alene i det forrige forholdet, og faktisk er helt avhengig av en armkrok, en å snakke med, gjøre ting sammen med... PÅ en annen side har jeg fått tilbud fra noen gutter som jeg ikke synes er verdt å satse på (drikker, oppfører seg uholdbart mot damer, osv), så jeg er ikke sånn som vil være i et forhold for å være i et forhold.

 

Noen synspunkter på det?

[Anonym bruker]

Tenker at du må ta tiden til hjelp. Kanskje lettere å finne noen IRL? Fritidsaktiviteter og studer er mye enklere arrenaer. Lykke til. Barn er ingen hindring.

[Anonym bruker]

Det er mye søppel der ute. De fleste, faktisk. Alle de fine fyrene er jo gift, ingen som slipper dem fra seg!

 

Gruer meg, jeg. For nå går det mot singleliv her også, og jeg vil ikke det. Jeg vil være sammen med han jeg er glad i, men som ikke er glad i meg!