Fikk bekreftet i dag at jeg har mistet i uke 12 :o(

[annemarg81]

Det her er helt rart. Har vært på ul 4 ganger pga kraftig blødinger, men hver gang har den lille forsatt vært der. Det var pga at jeg mistet tvillingen at jeg blødde. Det var sist torsdag at jeg så den lille spiren hoppet inni der, men i dag var det bare blod og slim igjen på ul.

Det merkelige er at det absolutt ikke var planlagt og jeg var fornøyd med de to barna jeg har, og den minste er bare 8 mnd så jeg syns uansett at det var litt tidlig. Men nå føler jeg at jeg vil ha en til, hadde jo liksom vent meg til tanke på en til. Mens jeg samtidig ønske flere ganger at det datt ut fordi jeg var sliten og lei at styr med blødninger og sykehusbesøk.

Så nå sitter jeg her og angrer på de tankene og skulle ønske den fortsatt var inni der (

Har sagt til mannen min at nå er jeg helt sikker på at jeg vil ha en til, så vi får bare prøve igjen. Er detta bare en reaksjon på at jeg nettopp har mistet? Tenker jo på at man skal ha økonomi og overskudd til 3 stk, men alikevel så klarer jeg ikke slippe tanken på en til.

 

Ble rotete og langt detta ;o)

Er det noen som vil dele litt erfaring med meg??

Sitter her og skjønner ingen ting av det som rører seg i hode på meg.

[Lille diamant]

Huff, så trist å lese forstår veldig godt at du har blandet følelser akkurat nå, for det er jo ett stort sjokk å få en slik beskjed. Mistet selv når jeg var i uke 12, 15.august. Så kjenner følelsen..

 

Angående det å ha lyst å bli gravid igjen, så hadde jeg det motsatt den første uken etter å ha mistet. Orket ikke tanken på å bli gravid igjen i det hele tatt, og følte meg bare helt lammet. Men bare noen uker etter så var ønsket om ett nytt svangerskap der, og nå prøver vi igjen etter en pausemnd.

 

Så kan dessverre ikke komme med noe godt svar på hvorfor du føler det sånn som du gjør, men kan tenke meg at hormonene i kroppen din spiller inn akkurat nå. Og at det kan være lurt å ta en avgjørelse når du har kommet deg til hektene igjen da tenker man mye klarere. Sånn følte ihvertfall jeg det.

 

Men uansett, vet hvor vondt det er nå og håper dere finner utav dette med ett tredje barn. Ønsker dere lykke til

[dinadina]

Trist å lese at du har opplevd det du nå har gjort... :-(

 

Jeg mistet min baby i uke 13 i desember i fjor. Jeg har også to barn fra før, og svangerskapet kom som en overraskelse. For oss var det en veldig positiv overraskelse, og vi begynte umiddelbart å glede oss. Jeg oppdaget veldig tidlig at jeg var gravid, så jeg rakk å glede meg i over to måneder før det gikk galt.

 

Og nå er jeg trebarnsmor oppi hodet mitt... Samtidig er jeg livredd for å bli gravid igjen, for jeg vil ikke ta sjansen på å miste igjen... Ergo: en umulig situasjon. Men jeg jobber fortsatt med å bygge opp motet til å prøve igjen, for er det noe som er garantert - så er det at jeg får ikke flere barn hvis jeg ikke er villig til å prøve.

 

Jeg tror det er veldig naturlig at du kjenner på følelsen av at du vil ha en til, rett og slett fordi du allerede har kjent på følelsen av å være på vei mot å bli trebarnsmor. Jeg håper du etter å ha fått bearbeidet sorgen over svangerskapet som gikk galt, finner mot nok til å prøve igjen.

 

Nå er det ett år siden jeg ble gravid sist, og jeg er i sterke forhandlinger med meg selv om å prøve igjen... :-)

 

 

[annemarg81]

Det er helt tragisk at man mister når en tror at en er over den grensen hvor det er vanlig å miste. Vi hadde kjøpt oss ny stor bil og snakket med snekker for å bygge på, alt var liksom planlagt for en til. Selv om det var tidlig.

Synd at du har fått så skrekken for å miste at du ikke tørr å prøve igjen. Jeg prøver å trøste meg med at det var noe galt med fostret og at vi har to friske jenter å ta oss av, så det var naturen som gikk sin gang. Vi er allerede i gang med å prøve igjen, men jeg vet jo ikke når jeg får eggløsning igjen. Er jo bare en uke siden det gikk galt, så jeg skal på kontroll igjen på onsdag for å se at alt har kommet ut siden jeg ikke ville ha utskraping.

 

Håper virkelig du kommer over skrekken og prøver igjen, siden du også føler at du mangler et barn og vil ha et til. Lykke til, så kanskje vi ses inne på et annet formum her snart ;o))