Når man seriøst ikke har viljestyrke, og har et stort problem med overspising.. hva gjør man da??

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke å være tjukk lenger!!!

Har prøvd alle kurer som finnes, men ingenting varer.. gir meg etter max 2 uker..

 

Veier 103 kilo og er 175 cm høy...

 

Hva kan gjøres????

 

Huff, er sliten og lei..

 

Sliter med et vondt kne, som gjør at mye trening ikke går heller..

 

Jeg føler alltid at jeg må unne meg noe, skal det være koslig, så måååå jeg ha mat eller noe å spise på... ikke normalt i det hele tatt!

 

I oppveksten min fikk jeg ikke godterier, men på ungdomskolen begynte jeg å kjøpe litt når jeg gikk hjem, som jeg spiste opp før jeg kom hjem.. så gikk på en måte å skjulte at jeg hadde kjøpt noe...

 

ÅÅÅÅÅÅ!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

:-( Det er virkelig ikke enkelt !!

 

Hypnose??

 

Prøvd alternativt?? Homeopat?

 

Slankepiller??

 

Prøvd svømming? Vannerobic??

[candyland]

ingen gode råd, men sliter meed det samme selv.... veier nå 95 kg, er 165 høy. har prøvd faste over 2 mnd, slankepiller både lovlig og ulovlige, avføringsmiddel, kaste opp, lavkarbokurer, sykehusdietten.... noen funker på kort sikt, ingen på lang.... nå går jeg på grete roede, men senest i dag spiste jeg opp en stor pose m(og typen min er dritsur for jeg lovde å ikke ta de, men eier ikke viljestyrke med snop i hus...ikke har jeg stoppknapp heller...)

 

vet ikke hva jeg skal gjøre....er sinnsykt lei meg, typen ble seriøst skikkeli forbanna for att jeg åt opp alt snopet hans(han er nesten aldri sur), men jeg eier seriøst ingen kontroll for hva jeg spiser og ikke.... har tross alt betalt 2000 kr for g.r. og ikke engang presset om att jeg blir veid hver uke klarer å stoppe meg.....

[Anonym bruker]

jeg vet ikke egentlig om jeg har noen gode råd.. men alt går dessverre på viljestyrke!! og ikke minst dette med å klare å UNNGÅ tenke at dersom du har spist en sjokolade så er alt ødelagt!! det er ikke det!! slettes ikke!! start på nytt igjen neste dag! jeg vet det er tungt. jeg sliter selv med akkurat det samme. men nå skal kiloene bort!!

jeg har via legen min fått reductil noe jeg innbiller meg hjelper!! jeg tenker ikke sååå mye på mat som før.. og jeg tvinger meg selv til å trene minimum 3 ganger pr uke! alt ekstra er bare bonus. jeg går dit selv om jeg ikke har lyst. jeg skal bare det.

men som sagt; overspiser jeg en dag så gjør jeg det da. jeg har brukt lang tid på å få disse kiloene. så de forsvinner ikke over natta igjen heller.

jeg sliter mye psykisk pga oppveksten min og ting som skjedde da. så jeg har dessverre vært av den typen som spiser hver kveld etter at sønnen min har lagt seg..

men det jeg har gjort nå er å lage meg en kalender. her skriver jeg inn treningstimene mine, maten jeg spiser osv osv. og de dagene jeg er flink så står det det nederst på datoen m store bokstaver!! og jeg skriver så klart inn vekta mi. dette motiverer meg mye! men jeg har av og til fremdeles spiseorgier. ..

tanken på mat er der hele tiden! men jeg prøver å utsette det litt og litt.. om jeg får lyst til å fråtse så presser jeg meg til å utsette det ett kvarter.. og ett kvarter osv..

prøv finn på noe som gjør at du ikke spiser; melder behovet seg så ta ring noen.. gå ut med søpla.. hent posten.. vann blomster.. sett på vaskemaskinen. hva som helst egentlig. og du vil bli overrasket over hvor fort vi glemmer lysten for en stund..

 

jeg veier selv 103 kg nå og er bare 170cm høy.. så jeg har mange kilo igjen!! men jeg skal klare det!!

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, kan spise uendelige mengder sjokolade hver dag og blir så kvalm av meg sjøl. Hver gang jeg klarer å komme i gang med et opplegg, sprekker jeg, og går opp enda mer. I dag har jeg spist (utenom maten) en toppris, krokanrull, 5 små daim, mellomstor stratos og noen håndfuller biler. Skjønner ikke at det går an. Tror psykolog kanskje må oppsøkes. Ulykkelig...

[Anonym bruker]

For det første slutt å tenk stygt om deg selv! Det fører ikke noe godt med seg. Prøv heller å snu tankegangen, ros deg selv når du gjør noe bra. -Det trenger ikke være mye som skal til, får du skal tenke at "nå var jeg flink!" SLUTT å bruk sjokolade/snop som belønning eller trøst. Ja du kan spise det, men ikke fordi du har vært flink eller trenger å trøste deg.

 

Prøv å kom deg på trening (ja mye trening man kan gjøre med vondt kne, selvom man er tung!) 3ganger pr uke. I første omgang ikke tenk at du skal endre så mye på hva du spiser, men få i deg nok fiber (ta tilskudd med f.eks. kruskakli). Ta krom (noen må opp i 2-3ganger dagsdose i starten for å få effekt!). Belønn deg selv etter x ant. treninger. Jeg puttet i starten 20kr pr trening i en boks (som mannen også av og til puttet penger på), disse pengene gikk kun til noe JEG hadde lyst på (nei sjokolade er IKKE belønning). Massasje, ansiktsbehandling, nye litt dyrere treningsklær som jeg normalt ikke hadde tatt meg råd til, pulsklokke ol

 

Ha i bakhodet at 1 "normeal" size sjokolade = 1 HARD treningsøkt. -Det har iallefall hjulpet meg masse (er nede i 80 så hører ikke hjemme her lenger :-) Etter hard trening var eneste gang jeg ikke hadde lyst på sjokolade. Jeg handler så og si aldri, og mannen kjøper KUN 86%sjokolade. Det er jo ikke spesielt godt, derfor spiser jeg nå faktisk sjelden sjokolade !

 

-Vi spiser ofte dessert, og det hjelper mye på søtbehovet. Men det trenger ikke å være sukker ting. Slik som i går spiste vi oppskårede epler og pærer med litt yougurt på. det er faktisk ganske nam!

[Anonym bruker]

Hei tunge damer! Jeg sliter med omtrent det samme som deg, men istedenfor å veie 103 kilo veier jeg 123 kilo. De siste mnd har jeg gått ned fra 130, for jeg har vært inne i en hektisk periode hvor fokuset på mat har blitt kraftig forskjøvet - jeg har faktisk ikke hatt tid til å overspise. Jeg gjorde ikke noe annet enn å spise "normalt". Normalt er et vanskelig ord for meg, for jeg kan spise ganske mye og det gjerne i smug.

 

Så roet livet seg og jeg merket at jeg begynte å gå i skapene igjen, jeg begynte å forsyne meg x2 når alle andre forsvant fra bordet, etc. Idag tok jeg en reductil for å se om det ikke hjelper litt, og jeg føler jo at det har en viss effekt, hvis vi ser bort fra at store deler av sultfølelsen min er psykisk...

 

Jeg kan fint gå ned 5-10 kilo for så å overspise over en noen-mnds-periode og gå opp igjen 10-15, slik endte jeg opp som 130 kg. Det verste er panikken som griper meg i sosiale settinger, jeg greier rett og slett ikke oppholde meg på samme sted som folk jeg ikke kjenner. Jeg måtte vente 20 min. på et lite venterom sammen med 10 fremmede etter SI-vaksina, og jeg trodde alvorlig talt jeg skulle dø...