Gleden over å fortelle om ny gaviditet er ikke der:( Hvordan er det for andre?

[Molait]

Er 11+5.

Har fortalt det til to venninner. (begge har jeg blitt kjent med på bim/dib)

 

Gruer meg til å fortelle. Det skal jo være en gladnyhet, og det blir vel forsåvidt det, men likevel...så er det så trist oppi det hele.

 

Mistet tvillingene mine i senabort i slutten av mars. Alle visste det jo da. Ble ganske traumatisk. Valgte å gravlegge dem sammen med samboers besteforeldre. Hadde og mye komplikasjoner under og etter. 2 pillekurer og 2 utskrapninger (i ettertid, rester av morkake e.l.) og infeksjoner og ja. Følte jeg hadde klippekort på sykehuset. Burde fått parkeringtillatelseslapp i ruta!

 

Vet mor kommer til å være bekymret. Ikke bare for om det går bra, men for helsa mi. Fysisk såvel som psykisk. Svigers tør vel ikke glede seg stort og tør vel ratt ikke snakke med meg om svangerskapet engang fordi de blir usikre på hva si og ikke si og ja.

 

Guttungen på 11 år tok det veldig hardt! Stakkarn gråt og gråt. Han har og vært med på at vi mistet i ma i uke 13 for flere år siden, noe han og tok veldig innover seg. (hadde da ingen søsken og gledet seg stort. Han var da 7 år)

Han er veldig følelsesgutt og vet han kommer til å være mye bekymret. Også for mamman sin. Sist var jeg en del på sykehuset og som et barn og med barns tanker var han jo redd for å miste mamman sin og.

 

Vet det blir mye merklige stemninger. "Skal man juble eller ikke? Skal man snakke om det som var eller ikke? skal man være stille og forsiktig tilfelle det går galt igjen? Vi får gi masse gode råd. Vi må passe på ekstra." Regner med et blir en del sånt...

 

Og værst er det vel at jegikke føler det blir en gladnyhet slik det burde føles. Har overhodet ingen trang eller lengsel etter å fortelle noen noe som helst. Men må snart, for magen begynner bli vanskelig å gjemme.

 

Hadde termin med tvillingene til fredag. Tenkte vente til etter den datoen. Dette er fortsatt deres tid på en måte...kanskje merkelig å tenke sånn, men vil la de få "sin" tid ferdig først. Vanskelig å vise kun glede når man har slik stor sorg inni seg på samme tid.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, jeg. Min historie er ikke like dramatisk som din, men jeg kjenner igjen noen av de følelsene du sliter med. Første gangen jeg var gravid, fortalte vi det til "alle" i uke 12. Så kom blodet, ul og beskjed om at det var en MA. Barnet hadde sluttet å utvikle seg i uke 6. Neste gang fortalte jeg det knapt nok til mannen... Vi rakk ikke en gang å glede oss i mer enn en uke før det gikk galt på julaften. Denne gangen en komplett SA. Da jeg utrolig nok ble gravid igjen på første mulighet etter SAen, trodde jeg ikke på det før jeg var 7 uker på vei, og hadde sett hjertet slå på ultralyd. Så kom det en UL til i uke 9. Fortalte det på jobb fordi jeg ble sykemeldt p.g.a. hyperemesis. Er ingen stor løgner.. Deretter var det ikke noen i det hele tatt som fikk vite noe før i uke17. Ikke mamma en gang. Orket ikke tanken på å måtte sende en sånn melding som jeg gjorde sist en gang til... Hadde faktisk ingen glede av å være gravid før etter ordinær ul i uke 21... Så det har vært et kort svangerskap for alle andre, men en eviglang berg og dalbane for meg...

 

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

føler det som deg Molait,uten sammeligning forøvrig altså..

 

Føles sårt å ikke kunne få glede seg sånn ordentlig. Klart man blir gald når man finner ut at man er gravid, men med en positiv test kommer alle de tanskene du beskriver så godt. Bra du har fortalt det til noene venninner.. Er avgjørende å ha noen å snakke med det om. Føler ikke for å fortelle det til hele verden,men godt å ha et par venninner som man kan lene seg litt på.

 

Så bra at magen begynner å vises da. 11+5 er et godt stykke på vei,men som du sier såer jo ikke "faren" over da du har opplevd å miste sent. "Faren" er vel ikke over for oss før ungen er ute og erklært frisk..

 

Kunne jo hatt godt av å snakke med en proff eller? Jeg gjorde det da etter at jeg hadde mistet og blit gravid med Jenny.

 

Håper virkelig på dine vegne at det går bra denne gangen.