Glad tobarnsmamma Skrevet 21. september 2009 #1 Skrevet 21. september 2009 Jeg er bare 4 uker på veg, men allerede veldig kvalm... Frister å bare være åpen om det... men så er det jo så veeeldig tidlig enda... Når sa dere det (evet. tenker dere å si det?) ?
3smaa Skrevet 21. september 2009 #2 Skrevet 21. september 2009 Jeg er 11 uker på vei og har fortalte til svigermor idag! Ellers har fortalte til min mor siden uke 5.
M ♥ ♂-2010 Skrevet 21. september 2009 #3 Skrevet 21. september 2009 Jeg er 5+5 og kommer til å fortelle det til sjefen imorgen. Er mye kvalm, så vil at hun vet:) Har i tillegg fortalt mine tre nærmeste venninner (som vet om hele vår prosess), min søster, og skal fortelle foreldre+svigers til helgen
86modell* Skrevet 21. september 2009 #4 Skrevet 21. september 2009 Er ca 8 uker på vei. Har fortalt det til min mor, stefar, søster og ei veninne som selv er gravid. Måtte fortelle det til sjefen min også for er så dårlig. Resten venter jeg til uke 12 å fortelle det til.
mamsen30 Skrevet 22. september 2009 #5 Skrevet 22. september 2009 Jeg er nå 9+5, men har ikke fortalt det til familien enda, skal gjøre det denne uka. Men i helgen var jeg på ett kurs og der ble jeg "avslørt". Jeg har ikke mage eller noe enda, men det var to stykker der som kunne se det på meg... Jeg skjønner ikke hvordan, men hun ene hadde sett det på meg med en gang jeg kom, jeg hadde visst en utstråling som bare gravide har...? Merkelig
bettyliss Skrevet 22. september 2009 #6 Skrevet 22. september 2009 Fortalte det nå i helgen til mine foreldre, svigerforeldre og brødre/søstre. Mandag fortalte jeg det på jobb. Er 11+5 i dag. Fikk bare positive tilbakemeldinger da jeg fortalte det.
*LillaMeg* Skrevet 22. september 2009 #7 Skrevet 22. september 2009 Jeg har fortalt det til litt for mange nå.. Det bare datt ut.. :s Klarte ikke holde meg til uke 12 som var planen til meg og samboer.. Vi sa det til familiene våre i uke 7, og jeg har sagt det til venner og jobbfolk i uke 8 som er nå.. *angrer litt* men gjort er gjort..
Minimags -07 og mai -10 Skrevet 22. september 2009 #8 Skrevet 22. september 2009 Sa det til venninna mi 4+6. Hun kom tilfeldigvis innom en time etter at jeg hadde testet, og i lykkerus som jeg var klarte jeg ikke å holde meg.. Ellers vet kun min mor (5+4) og ingen andre.... spørs hvor lenge jeg klarer å holde dette hemmelig
Gjest Skrevet 22. september 2009 #9 Skrevet 22. september 2009 Her vet 4 venninner det og mamma. Svigerfamilien får vite det når de finner ut av det selv fordi mannen min har ikke tenkt å si noe... tihi! Med mindre jeg begynner å trenge litt mer hjelp etc. da.. Noen fordeler må man jo ha! Men nå skal vi på ferie og da finner de nok ut av det kanskje, fordi jeg venter på brev om UL og dersom det ikke kommer før vi reiser er det de som får brevet når de henter posten. De skal betale regninger etc, så kan ikke si at dersom det og det brevet kommer så kan de ikke åpne det.. Så det kan jo bli interessant tihi!
Vera prøver Skrevet 22. september 2009 #10 Skrevet 22. september 2009 Er i uke 9(+6) og har kun fortalt det til to venninner. Vil ikke si noe til familie eller andre før det er "trygt". Gruer meg til å fortelle det til min familie, for de kommer til å være veldig negative.
Gjest Skrevet 22. september 2009 #11 Skrevet 22. september 2009 Hmm.. hvorfor kommer de til være veldig negative?
Molait Skrevet 22. september 2009 #12 Skrevet 22. september 2009 11+5. Har fortalt det til to venninner. (begge har jeg blitt kjent med her) Eller ene har jeg kontakt med da 3åringene vår er jevngamle og det gjelder hun andre og, men vi var og prøvere sammen nå. Så ganske naturlig hun vet det når vi diskuterer el-slim og diverse sammen;) Gruer meg til å fortelle. Det skal jo være en gladnyhet, og det blir vel forsåvidt det, men likevel...så er det så trist oppi det hele. Mistet tvillingene mine i senabort i slutten av mars. Alle visste det jo da. Ble ganske traumatisk. Valgte å gravlegge dem sammen med samboers besteforeldre. Hadde og mye komplikasjoner under og etter. 2 pillekurer og 2 utskrapninger (i ettertid, rester av morkake e.l.) og infeksjoner og ja. Følte jeg hadde klippekort på sykehuset. Burde fått parkeringtillatelseslapp i ruta! Vet mor kommer til å være bekymret. Ikke bare for om det går bra, men for helsa mi. Fysisk såvel som psykisk. Svigers tør vel ikke glede seg stort og tør vel ratt ikke snakke med meg om svangerskapet engang fordi de blir usikre på hva si og ikke si og ja. Guttungen på 11 år tok det veldig hardt! Stakkarn gråt og gråt. Han har og vært med på at vi mistet i ma i uke 13 for flere år siden, noe han og tok veldig innover seg. (hadde da ingen søsken og gledet seg stort. Han var da 7 år) Han er veldig følelsesgutt og vet han kommer til å være mye bekymret. Også for mamman sin. Sist var jeg en del på sykehuset og som et barn og med barns tanker var han jo redd for å miste mamman sin og. Vet det blir mye merklige stemninger. "Skal man juble eller ikke? Skal man snakke om det som var eller ikke? skal man være stille og forsiktig tilfelle det går galt igjen? Vi får gi masse gode råd. Vi må passe på ekstra." Regner med et blir en del sånt... Og værst er det vel at jegikke føler det blir en gladnyhet slik det burde føles. Har overhodet ingen trang eller lengsel etter å fortelle noen noe som helst. Men må snart, for magen begynner bli vanskelig å gjemme. Hadde termin med tvillingene til fredag. Tenkte vente til etter den datoen. Dette er fortsatt deres tid på en måte...kanskje merkelig å tenke sånn, men vil la de få "sin" tid ferdig først. Vanskelig å vise kun glede når man har slik stor sorg inni seg på samme tid.
kakkabette mai10+april12 Skrevet 22. september 2009 #13 Skrevet 22. september 2009 Jeg er 8 uker på vei, og har fortalt det til famile, svigerfamilie, venninner, naboer og kolleger/sjefer "for lengst"...:-) Jeg måtte ta en senabort i mai i fjor (etter ord. ultralyd), så SÅ mye vits var det å vente de tre første månedene med å fortelle det da...:/ Så nå har jeg ikke lyst på hemmelighetskremmerier, alle er jo veldig glade på våre vegne, og om det skulle gå galt denne gangen vet de iallefall hvorfor jeg er lei meg... I dag har vi sett et lite bankende hjerte på ultralyd - som selvfølgelig har vært stas å dele med andre :-) (selv om jeg sliter litt med å tørre å glede meg...)
Linchick Skrevet 23. september 2009 #14 Skrevet 23. september 2009 Jeg er så vanvittig enig med deg! Jeg har også fortalt det til "Gud og hver mann".............. omtrent i hvertfall ;-) Noe garantier for at det skal gå bra, har vi uansett ikke selvom vi etterhvert passerer de gyldne 12 uker!! Lykke til videre!
Gjest Skrevet 24. september 2009 #15 Skrevet 24. september 2009 Har ikke fortalt det til noen Er 11+5. Har fått en liten mage nå så spørs om jeg bare må fortelle det. Sist gang var jeg 17 uker på vei før jeg fortalte det til noen Mamma syns det var greit for da var det jo ikke så lenge å vente! Er alltid en spenning i å fortelle det!
pagoda m/ny spire Skrevet 24. september 2009 #16 Skrevet 24. september 2009 sa det tidlig til gode veninner søsteren min og mamma vet det
pagoda m/ny spire Skrevet 24. september 2009 #17 Skrevet 24. september 2009 legger til at jeg er 8 uker på vei- og ville vente til jeg er 12 uker på vei... ikke lenge i gjenn nå! skal på ul i uke 11 er alt greit da tror jeg bare det får stå til!!
Helverine Skrevet 24. september 2009 #18 Skrevet 24. september 2009 Fortalt det til familie og venner denne uken. Er 11 uker i morgen. Ikke sagt det på jobb enda.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå