hmm..skummelt dette her! Andre som tenker som meg?

[BettyBoob]

Jeg vil veeeldig gjerne ha flere barn (har ett på 3.5 år), men jeg er så redd for at redselen for fødselen skal få meg fra å glede meg over graviditeten

 

Jeg hadde en veldig tøff fødsel som endte i 2 mislykkede vakumforsøk før de fikk dratt ham ut med tang.

Gutten kom en uke før terminen, men var stor: 4 kg, 53 lang og 38 rundt hodet. Nestemann blir med ny mann - men denne mannen er enda større en eksen, og kjenner at jeg blir stresset med tanke på å få stort barn igjen. Grunnen til at fødselen endte som den gjorde var at barnet var for stort og kom seg ikke langt nok ned i bekkenet.

 

Kan jeg få vekstestimering og ekstra oppfølging i sv.skapet pga dette? Jeg ønsker egentlig også at "noen" skal si til meg at det blir ks hvis ting ligner på forrige fødselsforløp, for det ødela meg helt psykisk. Gutten vatr livløs da han endelig kom ut etter 10 timer på sykehuset.

 

Noen med erfaring eller kommentarer til meg ?

hilsen stresset jente med ønske om nye baby

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

ville tatt opp dette med lege og jordmor når du blir gravid. Forklar og beskriv hvordan du har det, ¨så får du nok oppfølging på det, og eventuelt vurdering av KS på sykehuset. Lykke til, det går nok bra. Først får du sette i gang å prøve

[BettyBoob]

takk for svar!

ja, jeg får ta det opp når jeg blir gravid, er bare det at jeg ikke alltid er så god til å "stå opp for meg selv" i situasjon med autoriteter

husker godt at ene legen kom bort til meg under fødselen og roste meg for mitt stå-på humør og at jeg var så flink til å holde ut.

Jeg bare smilte (hadde det heeelt for jævlig) og sa noe sånt som "ja, det er jo ikke stort annet å gjøre". Hjelpes, i ettertid ser jeg jo at jeg bare bure hylt som en gris på ks... Jeg får ta med mannen tenker jeg, han er veldig god til å snakke, hehe!

[Gjest]

Min svigerinne fikk et stort barn den første gangen, og hun fikk automatisk keisersnitt den andre gangen... Tror også du kvalifiserer til det.

[BettyBoob]

hm, skal undersøke det når det blir aktuelt

jeg vil jo helst føde vanlig men kroppen min er tydeligvis ikke laget for store babyer, så da får jeg evt ta konsekvensene av det og høre ang ks hvis estimering sier at det blir stort

 

takk!

[Eurecaღmed spireღ]

Hei, jeg har opplevd noe tilsvarende som deg!

Min gutt var 4600, 55 cm, 39 i hode, kom aldri langt no ned grunnet str, hadde tilstrekkelig åpning og alt det der, etter pressing i 1 1/2 time, ble jeg tilbudt hjelp med vakum. Da hadde gutten vår hatt 200 i puls i over en time, og de vurderte det til at han måtte ut fort. De var flere som dro, med spenntak og det hele. Har til stadig mareritt om dette her og grøsser av å tenke på det.Han vasr så pass stor at det var for trangt til den naturlige vridningen av skuldrene, så han kom med skuldrene ut feil! Det endte med en ruptur grad 3d+, som jeg har slete med lenge. Vi ha hatt kjempelyst på flere barn, men jeg jeg samtidig livredd... Fødselen varte i 24 timer, 16 timer på sykehuset....

 

Ble gravid nå nylig, gleden jublet løs i en uke, så begynte frykten. Frykten for å måtte kjempe for KS, frykten for å møte motstand i helsevesenet, fryten for å måtte "sutre" seg til et KS. Det er gale nok å bebreide seg selv for ikke en gang å klare å "føde barn" Jeg spontanaborterte i uke 6, nå nylig 4 sept. Da surrer jo tankene, var jeg så stresset rundt dette at det gikk galt? Vet jo at man ikke kan tenke slik. Jeg skulle egentlig hatt svangerskapskontroll nå på fredag, og jeg har faktisk tenkt å gå, forklare hvor stresset jeg ble, og be om å få en avklaring om jeg kan få KS. Bare å vite at det er mitt valg, vil lette 10 kilo fra skuldrene.

 

Jeg og føler som deg, skulle ønske jeg fikk oppleve å føde på vanlig måte, men frykten for at noe går galt tar overhånd. Kroppen min tåler ikke dette en gang til! Hos meg kom en av legene og samtalet med meg ang hva som skjedde og forklarte hva som gikk galt. Hun forklarte at han var alt for stor til min kropp, og erfaringsvis ble babyene større neste gang, og at jeg ville bli nøye vurdert om jeg skulle "Få lov" å føde normalt neste gang. Dette var Haukeland, norges strengeste på KS, som sa, så jeg bør vel egentlig senke skuldrene litt..

 

Uff, ble et langt innlegg dette her, men uff, godt å få ut litt...

[zadine]

Hei

 

Jeg hadde en grusom opplevelse da jeg fikk eldsta vår. Hun var 4923g, normal i hodet. Men hun ble sittende fast med skuldrene, så de måtte brekke kravebeinet på henne for å trekke henne ut med vaakum. Jeg revnet og ble klippet. Det var traumatisk og legen har skrevet at jeg presset på ren vilje. Jenta var livløs da hun kom ut, fikk 1 på apgar score. Da de løp avgårde med henne visste hverkan jeg eller mannen om hun levde. Da husker jeg at jeg gav opp. Ville ikke leve. Da de skulle ha ut morkaka og sy meg så måtte de legge meg i narkose, for jeg hadde mistet så mye blod og det hadde pågått så lenge at jeg ikke maktet mer. Da jeg våknet etter narkosen fikk jeg besøk av mannen og han viste bilde av den skjønne jenta. Og hun levde. Ingen mèn, annet enn det brukne kravebeinet, som de ikke behandler, det gror av seg selv i løpet av 3 uker.

 

Jeg ble lovet god oppfølging hvis jeg noengang skulle bli gravid igjen.

Jeg ble gravid da jenta var rett over 2 år. Og grudde selvsagt for fødsel.

Jeg var blitt lovet at jeg kunne få KS hvis jeg ønsket.

Jeg snakket mye med både legen min og JM om dette.

Jeg fikk kontroller på fødepol. for samtaler med fødselsleger, og for vektestimering.

De var kjempeflinke og sammen avtalte vi at jeg ville forsøke å føde vaginalt, fordi det skal være bedre for både mor og barn. Dessuten hadde jeg så lyst til å oppleve drømmefødselen.

Vi var også enige om at jeg skulle settes igang ca 14 dager før termin for å unngå så stort barn. Og jeg kunne snu når jeg ville, kunne bestemme KS selv om jeg ombestemte meg.

Jeg ble satt i gang 14 dager før termin, og dagen etter så kom gutten. Han var ikke fullt så stor som storesøster, han var 4182g.

Og det ble tilnærmet drømmefødsel.....jeg måtte riktignok ha både epidural og riestimulerende et par timer før han ble født, men det var ingen problemer med den fødselen.

 

Så det går an å oppleve drømmefødsel selv om den første var traumatisk. Hos oss holdt både jeg og jenta på å stryke med....men det behøver ikke gå sånn neste gang.

 

Snakk med lege og JM, forklar redselen. De kjenner kanskje historiene deres også, og da er det litt lettere.

 

Hos meg var det samme fødselslege som tok i mot jenta som jeg skulle på kontroll til på fødepol første gang for å snakke om KS. Og han kunne huske fødselen sa han. Og det er ikke værst med tanke på at det var på UIS.

 

Lykke til...det går nok bra. Enten dere får KS eller dere velger vaginalt.

[-68mamma]

Med bakgrunn i din historie tror jeg ikke det er noe problem å få innvilget KS, iallefall på Ullevål der jeg har født - der er de ganske liberale.

Har jo hørt andre ting om Haukeland og St.Olavs....

 

Jeg opplevde at jenta mi satt fast i bekkenet, hun var ikke så grusomt stor (4100 og 53cm) men jeg har for smalt bekken tydeligvis.

Det endte med akutt snitt og hun måtte dras løs fra bekkenet mitt med tang gjennom snittet.

 

Med nestemann fikk jeg KS med en gang.

Måtte til samtale med lege på Ullevål i uke 30 - men det var bare en ren formalitet, da han fikk høre fødselshistorien min fant han en dato i kalenderen med det samme :-)

og DET ble en fantastisk flott fødselsopplevele og en mye bedre start på livet til sistemann :-)

 

Lykke til !

Er helt sikker påa t du møter forståelse for dette.

Det er grotesk hvordan det skal risikeres liv til både mor og barn for å på død og liv føde "naturlig".

 

 

 

[BettyBoob]

takk for svar

 

jeg vil jo helst føde naturlig, men ikke for enhver pris - det er vel poenget mitt. Kan gjerne prøve naturlig hvis ikke barnet er for stort, men jeg ønsker ikke en liknende situasjon som sist. Det skremte livet av meg, og gutten kom ut livløs...

[-68mamma]

Har du fått målt bekkenet ditt?

Det kan være lurt å gjøre - så du er forberedt neste gang.

Man kan ikke se utenpå hvor smalt bekkenet er inni (jeg er romslig utenpå, men altså for smal inni :-) mens min bittelille asiatiske venninne føder svære unger som bare det :-)

[BettyBoob]

jeg har ikke målt bekkenet mitt nei, vet at det ikke synes utenpå jeg har hofter, og ser ut som en "fødekvinne", men dengang ei!

skal høre med legen når jeg tester positivt forhåpentligvis i løpet av høsten! takk igjen for svar!