Anonym bruker Skrevet 20. september 2009 #1 Skrevet 20. september 2009 Hei. Jeg lurte på om noen hadde noen kloke ord eller erfaringer å dele med meg. Jeg har vært igjennom 3 inseminasjoner og 3 ivf. før jeg startet denne prosessen hadde jeg mange runder med meg selv på hva jeg ønsket å gjøre. Jeg fikk beskjed av legene som oppererte meg at det var viktig å få barn raskt om jeg skulle ha noen som helst mulighet. Jeg bestemte meg for å la mann vente og begynne prosessen alene. Jeg følte meg trygg og og fornøyd med dette valget. Etter å ha forsøkt i 2 år har jeg hatt 6 måneders pause og nå føler jeg meg tilbake på start. Alle usikkre tanker om å bli mamma alene er tilbake. Jeg ønsker meg fortsatt barn og har ikke møtt noen spesiell. Hva nå?Jeg blir usikker på om det er riktig å gå i gang igjen når disse tvilene tankene melder seg? Jeg bare lurte på om noen andre føler de vakler innimellom eller føler dere dere altid sikkre i valget og sterke? Akkurat nå kjenner jeg meg nemlig litt usikker og redd. Det ble et langt og litt uklart innlegg. Håper noen forstår hva jeg mener.
Cordelie Skrevet 20. september 2009 #2 Skrevet 20. september 2009 Kjære deg! Å få barn er et stort og viktig valg, men et vidunderlig valg. Jeg kjenner ingen som ikke er redde eller usikre i en sånn situasjon. Tror du ikke at du vil angre hvis du ikke prøver igjen? Vet du hvorfor IVF ikke lykkes de 3 gangene? Kanskje du er engstelig for at det ikke går... at det er der det vakler? Jeg ønsker deg i alle fall lykke til!
habe Skrevet 20. september 2009 #3 Skrevet 20. september 2009 Hei Tvil og usikkerhet har vært en stor del av min prosess, faktisk helt til jeg var omtrent tre mnd gravid! Nå er jeg 28 uker på vei og vel så det, og tvilen har sluppet taket. Heldigvis, for nå er det jo ingen vei tilbake :-) Det å sette til verden et barn uten en far og alene er ingen liten ting, og den som ikke på et eller annet tidspunkt tenker på og igjennom de mer negative siden ved det, er ikke klar for å gjennomføre dette. Hver enkelt må finne ut av hva som er best for seg selv, men jeg har vært utrolig opptatt av at barn ikke er eneste vei til å leve et godt liv. Jeg gjorde dette fordi jeg ønsker meg barn, men satte grenser for hvor lenge jeg skulle prøve fordi jeg ikke ville at dette skulle bli altoverskyggende. Det er selvsagt lett for meg å si nå, når jeg faktisk lykkes med mitt prosjekt, og gudene vet hvor lenge jeg faktisk hadde fortsatt å forsøke om det ikke gikk på 3. inseminasjon. Men mitt poeng er at tanken på at man kan ha det fint selv om man ikke lykkes med å få barn, var veldig viktig for meg for å takle prosessen. Livet blir nå annerledes, men på en fin måte. Og det betyr ikke at jeg har gitt opp å treffe en mann, men akkurat nå sparker mannen i mitt liv ivrig i magen og det er en spesiell følelse.
Magstar Skrevet 21. september 2009 #4 Skrevet 21. september 2009 Jeg lekte med tanken i 3 år om at jeg skulle reise til danmark. På de tre årene var jeg samboer og hadde kjærester. Men da jeg var singel igjen og hadde en aktiv periode med dating så fikk jeg nok. Da bestemte jeg meg for å dra til klinikken, jeg var sikker på at det skulle gå på første forsøk. Men nei, jeg måtte ta IVF pga tette eggledere og endometriose. Jeg hadde veldig mye motgang med bla. hasteoperasjon av betent eggleder/eggstokk/cyste8cm/blindtarm. Da måtte jeg ta en pause på halvt år og jeg måtte tenke igjen på hva jeg virkelig ville.Jeg datet en stund, men tanken på å få barn "nå" kunne jeg ikke legge ifra meg så det fungerte aldri. Jeg vurderte å gi meg, m en jeg hadde ett egg på frys som jeg måtte prøve først. Jeg ble gravid og mistet i 12 uke.. mistet jobben rett etterpå pga finanskrisen. (dette ble en klagevise)Da jeg søkte ny jobb og igjen måtte legge babyforsøk på is var jeg i tenkeboksen igjen. Jobb fikk jeg og er nå gravid i 27 uke. Jeg angrer ikke, men tenker på barnet som ikke har en far. Så kommer til å være flink til å finne farsfigurer til mitt barn. Håper da at mannen i mitt liv dukker opp en dag, men nå har jeg ikke travelt som jeg hadde før, da eggstokken ropte høyt..: ) Jeg skjønner godt at du er i tvil, men jeg tror ikke du vil angre på valget. Etter aborten og mistet jobb så var jeg veldig nede, da hjalp det meg å gå til akupunktur. Hun er spesialist på ufrivillig barnløshet og fødsel. Jeg er sikker på at hun har stor del i at dette funket for meg nå. Lykke til !!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå