Gå til innhold

Hva gruer dere mest for?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi som er flergangsfødende vet jo hvor mange gleder vi har i vente, men det er likevel noen ting jeg gruer meg veldig til, nå som jeg skal ha nr 3.

Gruer meg skikkelig til etterriene, de var virkelig grusomme sist gang, og blir gjerne verre for hver fødsel...*grøss*

Og så gruer jeg meg til såre brystvorter de første ukene....huff...hadde aldri trodd at amming var så vondt..!

Gruer meg ikke spesielt til selve fødselen, men heller til den såre kroppen etterpå.

Noen andre?

Fortsetter under...

Kom på en ting til; gruer meg faktisk en god del til barseltårene som jeg har pleid å få 3-4 dager etter fødsel. Selv om det å gråte litt ikke er så "big deal" i utgangspunktet, husker jeg at jeg syntes det var veldig ubehagelig at jeg ikke klarte å kontrollere dette.

Ja ja, det går jo over:)

 

HI

Er som om jeg kunne skrevet innlegget selv HI :)

 

Gruer meg mest til etterriene (er "bare" 2.gangs, men syns etterriene forrige gang var helt grusomme!) og barseltårene! de har jeg tenkt en del på i det siste... Gleder meg vanvittig til å få en ny liten baby, og gleder meg veldig til at den skal være helt nyfødt, men merker at jeg kunne klart meg uten den første uka, hvor jeg bare grein og syns alt var kjipt, og grein enda mer fordi jeg hadde dårlig samvittighet...! :) Haha! Jaja.. som du sier, det går jo over :)

 

Ellers gleder jeg meg skikkelig til fødselen! (Jeg vet, skjønner ikke hva som går av meg...) Men gruer meg til den såre kroppen etterpå...

Eg synest svangerskapet er verst. Er på veg med nummer 3 no, og har to forferdelege svangerskap å sjå tilbake på. I det første svangerskapet hadde eg bekkenløsning, bekkenlåsning, kynnarar, veksesmerter, vondt i ryggen, og var totalt utmatta. Andre svangerskap starta då nummer ein var 6 mnd. I dette svangerskapet hadde eg stort sett berre bekkenløsning og kynnarar, men hadde då ein turbo eitåring å ta vare på. Fødslane mine har heldigvis gått greitt, men svangerskap er forferdeleg.

Annonse

nå høres jeg sikkert skikkelig teit ut men jeg gruer meg mest ovenfor min førstefødte,,

jeg er så redd for at hun ikke skal få noe oppmerksomhet og føle seg utenfor osv..

jeg klarer ikke slutte å tenke tanken og får nesten dårlig samvittighet fordi vi skal ha en til..

håper det går seg til..

mamma'n til Emiliemor, jeg får si som en venninne av meg, det er hva man gjør det til! Vi er i samme situasjon, har en sønn på 2,5 år som er enebarn foreløpig, men om et halvt års tid får han en søster eller en bror. Jeg tror man må være flink å ta med det første barnet når man f.eks steller babyen, kommer kanskje litt ann på hvor gammelt barnet er, men ivertfall ha det med, få det til å føle seg like viktig som den lille. Og mens den lille sover, kan man gi hele oppmerksomheten til den andre, sånn at begge får litt oppmerksomhet alene hver. Men selvfølgelig må man huske å slappe av innimellom... :) Jeg har aldri opplevd dette før, men jeg har god samvittighet og tror dette kommer til å gå kjempefint!

 

Jeg gruer meg mest om jeg får svangerskapsforgiftning denne gangen og.. :/

Gruer meg mest til tiden etter fødselen. Jeg går med andremann i magen, og husker at det var ingen som hadde forberedt meg på tiden etter fødselen. Jeg kunne ikke sitte på seks uker etterpå. Nå hadde jeg en fort og tøff fødsel forrige gang så jeg håper det går bedre denne gangen. Men som en annen sa her så gleder jeg meg på en måte til fødselen allikevel. En slags skrekkblandet fryd.

  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...