mulig jeg må gi opp:(

[Gjest]

fikk besøk av tanten i dag..kom bare litt,men regner med den kommer for fult nå.. vet ikke om jeg skal være glad eller skuffet, .

mannen min er blitt lei av å prøve nå, så han ønsker pause,..han syntes det er mye mas med dette..han mener det kanskje er like greit å bare ha to.. han var egentlig fornøyd,men gav etter for meg. Er jo flott med to, er ikke det, men føler det er noen som mangler...

då får vi bare ta tiden til hjelp og håpe at jeg klarer å overbevise ham..men vil ikke mase..vil prøve hvertfall en mnd til..men vil han ikke så er det ikke så mye å gjøre med det.. jeg får evt. vente å se om han forandrer mening..men var så klar for mage nå..psyken var så innstilt..

 

jentene mine er jo 3 1/2 og 7 1/2. vil ikke at det skal bli så mange år mellom eldste og minste..så sånn sett føler jeg tiden løper litt ifra meg,

har selv en søster som er 9 1/2 år eldre enn meg, og føler ikke vi har skikkelig søsken forhold,selv om vi er veldig gode og nære venner nå som voksne.. men vi vokste opp på hver vår tid..

er ikke lett å vite hva som er best å gjøre..alle rundt oss er gravide eller har fått baby. er nettopp blitt tante til en nydelig prinsesse, hadde jo vært kjekt om vi kunne fått en som ikke er så langt ifra i alder..

'er ingen direkte krise om det ikke blir en til..vi har jo to nydelige barn, så kan ikke klage på noen måte! men det blir veldig sårt og trist...og vil føle at jeg mangler noen..er nesten litt redd for at jeg vil klandre ham for det..men vil jo ikke det, må jo ta hensyn til hans ønske også..

 

uansett må dere alle ha lykke til!! håper dere får kul på magen og får nyte graviditeten fullt ut! så får vi se om jeg kommer etter eller ikke..

[ingridmarie]

Denne måtte eg berre svare på! Kunne ha skrevet det sjølv! Vi har også 2 herlige barn fra før.. Men i det siste har eg tenkt mykje på det barnet eg eg ikkje har fått enno- vanskeleg å forklare, men eg føler at det er ei sjel som venter på å bli fødd, og eg kan ikkje stille meg i veien for det Det kan sjølvsagt ha å gjere med at det er 4 år sidan lillebror vart fødd, eg vil gjerne ha ein flokk som er samla i tid, og ikkje minst det faktim at eg no er 35 +.. Ønsker deg lukke til!

[Gjest]

Jeg har 3 barn (15,11, 7) og vi jobber hardt for nr.4 )

Jeg blir 39 i vinter.. (samme mann)

 

Akkurat det at søsken skal være "like" i alder er jeg helt uenig i, så d syns jeg ikke du trenger å tenke på. D er 2,5 år mellom meg og søsteren min, og vi har ikke EN felles interesse i livet. Hun er nesten mer som en bekjent enn en venn, om du skjønner.

Svigerinnen min derimot er 11 ÅR yngre enn sin søster, og de er bestevenner !! Snakkes hver eneste dag, og vet alt om hverandre.

 

Klart at d blir stor forskjell akkurat i de yngste barneårene, men og så da ?? De er jo bare en liten del av livet.. Og tenk så heldig den lille er da, som får mer "oppmerksomhet" fordi mor har bedre tid, og som har litt eldre søsken som både passer på og leker.

 

Et barn får jo oftest vennekretsen sin i barnehagen, nabolaget og senere på skolen. Også selv om en har jevnaldrende søsken.

 

Mine er jo litt spredde i alder, men er gode venner (som krangler iblant). De gjør mye sammen, samtidig som de har sine forskjellige liv, med mange venner i sin egen aldersgruppe. De velger av og til hverandre fremfor venner i helgene også.

 

Gleder meg til nr.4 kommer !! (jeg gir ikke opp!!!!!) Tenk så heldig h*n blir !! 3 eldre søsken som står klar til å kose, leke, passe... Kan man bli heldigere ?? )

 

Ble langt dette, men poenget mitt er; "hyppigheten" man får barn i er et personlig valg (dersom man klarer å bli gravid når en ønsker da..). Alt går, og de fleste er mest fornøyd med sitt eget valg )

Men ikke stress med d... Barnet blir like godt mottatt om d kommer senere enn du ønsket.. Men d vet du jo.. )

 

Lykke til !!

 

(hilsen en som ville bli gravid "igår"... hehehe..)