Forventninger til svigermødre?

[Cat.68]

Ser fra tid til annen mange som sliter med forholdet til sine svigermødre. Hvilke forventinger har DU til din svigermor, og hva er det som ikke fungerer der hvor det er uenigheter?

 

Jeg blir litt stresset når jeg leser de innleggene fordi jeg har jo selv ei svigerdatter og nå skal de snart ha barn. Føler at jeg har et kjempegodt forhold til min svigerdatter og er inderlig glad i henne. Føler vi kan snakke om det meste og at hun er åpen om ting hun mener. Men jeg vet jo ikke om hun bærer på ting hun ikke tør å si.Så ønsker jo ikke å trå i fellen og bli den fæle svigermoren. Så gi meg tips dere svigerdøttre.

 

Og før å komme i forkjøpet. NEI jeg kommer ikke å snakke om henne,barnet demmers, eller legge ut bilder på noen av de mot deres/hennes ønske.!!

 

Selv har jeg et fantastisk forhold til min svigermor, så jeg kan ikke bruke meg selv som et eksempel heller.

[Anonym bruker]

Jeg synes man burde ha forventninger og oppføre seg slik man ønsker at partneren oppfører seg mot egne foreldre

[Anonym bruker]

For meg, høres det ut som det skal mye til, for at det skal skjære seg helt mellom dere Og så lenge dere viser hverandre gjensidig respekt tror jeg ikkje det kommer til å bli vanskelig.

 

For av det jeg har lest av "svigermor mareritt" fortellinger her inne, er det i bunn og grunn svigermor som mener hun vet best, og som ikke respekterer foreldrenes meninger og måter å oppdra barnet/a som gjør at det gnisser.

 

Lykke til!!

[Cat.68]

Helt klart, ser den. Men det krever kanskje at begge sett svigerforeldre har omtrent samme toleransenivå. Trur kanskje hennes foreldre er hakket enda MER tolerante en meg. Jeg har veldig resekt for de, og de er fantastike mennesker.;o)

[Cat.68]

Svaret mitt var til anonym 15:45

[Anonym bruker]

Svigermor skal være raus. Hun skal være upartisk og snill! Jeg har selv en svigermor fra helvete. Hun påstår at jeg har forandret sønnen hennes og datteren hennes mener jeg bruker opp alle pengene hans på tull osv osv.. Laaaang historie. Hun nekter å høre på min side av noe som helst. Jeg er rett og slett devil spawn. Uansett hva sambo måtte mene i negativ retning så er det visstnok jeg som har satt han opp til det. Jeg ødelegger familien visst.

 

Så hun må være som sagt raus, forståelsesfull, ikke forvente at sønnen skal være enig med henne hele tiden, tåle å bli sagt imot, være voksen!

Svigermor har ingenting å "tilby" oss, hverken av økonomisk hjelp eller det å stille opp for sønnen og barnebarnet. Hun kommer kun når hun selv ønsker å kose med barnebarn, eller når det er noe hun ønsker fra oss. Sånn skal det absolutt ikke være. Svigermor er 50 i skinn og 13 i sinn.

[Gjest]

Vær som du vil at din egen svigermor skal være mot deg.

[Anonym bruker]

Jeg har en snill og god svigermor som elsker barnabarna sine. HUn ønsker å tilbringe tid sammen med dem, både med oss tilstede og alene.

 

Hun er oppriktig interessert i meg, mannen og barnebarna. Selv om jeg vet at hun synes jeg har for sterke meninger om enkelte ting.

 

Hn kritiserer meg aldri. Er positiv og roser meg når hun syne det er på sin plass.

 

Hun sier hva hun mener om hun blir spurt men tåler at vi er uenige med henne. Hun er ikke så leken som min mor er, men barnebarna koser seg sammen med henne.

 

HUn kjøper gaver til dem innimellom, men skjemmer dem ikke ut. Hun er ei nøktern dame og sløser aldri. Hun sitter barnevakt innimellom.

[Anonym bruker]

Jeg har en svigermor som påstår hun selv hadde svigermoren fra helvete (det har hun kun sagt til meg og jeg har ikke sagt det videre til samboeren min). Hun har fullstendig panikk for å være sånn hennes egen svigermor var, med det resultatet at hun omtrent ikke tørr å gi barnebarnet sitt en brødskive med leverpostei uten å spørre oss om det er greit først.

 

Jeg syns det var slitsomt i begynnelsen, men skjønte hvorfor hun gjorde det og det har gått seg til nå, så nå går det veldig bra.

 

Jeg tror de fleste svigerdøtre syns det er viktig at svigermor bryr seg om barnebarnet, samtidig som hun lar foreldrene bestemme hvertfall de viktigste tingene. Jeg jobbet med en som må ha vært en ufyselig svigermor en gang. Hun innrømte selv at hun når hun var på besøk helst gjorde det meste med barnebarnet fordi hun ble så frustert over å se foreldrene til barnet prøve seg frem sånn alle nye foreldre må gjøre.

 

Jeg syns du kan bruke ditt eget forhold til din svigermor som et eksempel for deg selv når du syns det er fantastisk. Tenk etter hvorfor det er fantastisk og så prøver du å gjøre det samme selv.

 

Lykke til som bestemor!

[Anonym bruker]

Min svigermor gjorde i begynnelsen stor forskjell på mine andre barn og barnebarnet sitt.

En gang sa hun til minstebarnet mitt "Jeg er mye mer glad i deg enn noen andre!" rett foran mine andre barn. Da var den yngste bare en liten baby, og skjønte ikke engang hva hun sa. Men det gjorde de største barna.

 

Sånne ting skjønner jeg ikke at ei bestemor kan få seg til å si. Hun visste ikke at jeg sto i gangen og hørte henne si det. Ja, jeg sladra til mannen min.

Og sørget for at hun fikk et blikk som sa mer enn ord.

 

 

Ei svigermor skal være som medmennesker skal være;

--Rettferdig, god, snill, ha respekt for andre, vise ydmykhet overfor svigerdatteren sine evner som mamma, ikke gi råd som ikke er velmenende og som sårer, spørre svigerdatteren om hvordan hun har det på en helt vanlig onsdag, uten at det er noen grunn for det.

Spørre om det er noe hun kan gjøre for dem mens hun er ute og gjør egne ærender, skryte av de små men positive tingene svigerdatteren gjør i forholdet, skryte av sønnen sin over det han gjør som er bra i forholdet.

Fremelske det gode i begge, snakke godt bak ryggen på dem når de ikke vet det, være inkluderende, overse feil og mangler og være forståelsesfull.

 

Tross alt er vi jo alle sammen mennesker med feil og mangler, men med evnen til forbedring. Både svigermødre og svigerdøttre.

 

 

Hilsen ei som allerede er svigermor,

og som koser seg med oppgaven.

 

 

Jeg er oppriktig glad i svigerdatteren min.

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det er viktig at svigermoren ikke forskjells behandler barnebarna og at svigermoren viser oppriktig glede, entusiasme og kjærlighet for alle barnebarna sine. Som spør hvordan formen er når jeg er gravid og hjelper til med rydding/oppvask etter middag og kaffebesøk. Det er en perfekt svigermor!

[Gjest Sekretøsa]

"problemet" med min svigermor er at vi ikke finnes like på noen punkt. Hun er en veldig dulle-dalle person, som ikke kan se at ungene er litt rampete innimellom. Samtidig forandrer samboeren min seg når han er sammen med henne, tør ikke si sannheten om ting, og pynter veldig på ting dersom hun spør hvordan ting er i ymse sammenhenger... Jeg merker jeg går veldig på tå hev, redd for å si noe hun vil oppfatte som feil.

 

MEN, når det er sagt er hun verdens herligste! Hun har en genuin omsorg for barna, hvorpå hun største ikke er hennes biologiske barnebarn. Det er aldri nei i hennes (eller svigerfar sin) munn, og de stiller opp alltid, selvom de bor 60 mil unna. De er flotte mennesker, men som sagt, ikke helt på samme nivå som meg og sambo

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske at jeg hadde en svigermor, men det har jeg ikke.

 

Forventninger til svigerforeldre generelt er at de møter meg og min familie med respekt, ikke tråkker over grenser og at de fortsetter å elske min mann uten at dette gjør at jeg havner i syndebukksituajson om vi har problemer med noe.

[Anonym bruker]

Etter å ha lest innlegg her inne, virker det som om mange mener svigermødre skal være en gjeng Moder Theresaer. Helgener som aldri viser menneskelige følelser hvis det går i negativ retning.

 

Trist at mange har skyhøye forventinger til svigermoren sin, men selv gir de ikke fem flate øre for sin egen oppførsel.

 

[Anonym bruker]

jeg kjenner svigerdatteren din og hun synes det er pinlig at du "lever" på nettet.. Bare et tips for framtiden..:-)

[Anonym bruker]

Skyter du i mørket igjen, anonym?

 

Det er så dumt å skrive sånne ting når du ikke har den fjerneste anelse om hva som er sannhet eller løgn, bare for å såre HI.

 

 

[Cat.68]

Haha, skyter i mørket og fulstendig skivebom, kan man vel si.

Min svigerdatter kunne nok ikke brydd seg mindre om hva jeg gjør. Den vordende moder har ganske sikkert nok med sitt liv sammen med sønnen min.

 

 

Til dere andre. takk for alle innspill. S langt jeg kan se på disse innleggene så blir det nok ingen problemer, for jeg er ikke noe av det som blitt beskrevet over her.

[Tante Blås Squaw]

Jeg forventet ikke stort fra svigermor, jeg - for min egen mor har aldri vært noe familiemenneske.

 

Det å bli møtt med åpne armer og akseptert for den jeg er, var veldig godt. Svigermor gir gjerne råd, men lar det være opp til oss om vi følger dem eller ikke. Hun tilbyr seg å passe ungene, men klarer også å si nei når vi spør og det ikke passer.

 

Hmmm.....være åpen og imøtekommende, men samtidig sette grenser for å ikke slite seg ut?

[Cat.68]

mamma_heksa.

 

Det er ei slik svigermor jeg ønsker å være, og håper jeg er. ;o)

[Tante Blås Squaw]

...og det er sånn jeg håper jeg blir også *knegg*

[2blå1rosa1ønske]

Jeg har en svigermor som i utgangspunktet er veldig grei. Men hun er fryktelig masete. Har vi ikke vært innom på toppen en uke, så ringer hun mannen og klager sin nød over hvor lenge det er siden sist. Resultatet er at våre besøk hos dem blir mer plikt enn glede. Så mitt største råd er iallefall å ikke mas på at de må komme på besøk snart fordi det er "så lenge" siden sist, men gi dem heller en konkret invitasjon. Still opp for dem når de trenger deg, men du trenger ikke hele tiden minne dem på at du er der - for det vet de.

 

[Anonym bruker]

17.39:

 

Det var voldsomt så perfekt svigermødre skal være. Så perfekt kommer jeg aldri til å bli. Vis meg det mennesket som aldri har gitt råd som kan såre. Man vet jo aldri hvordan andre oppfatter det som blir sagt. Ofte sårer man selv om man gir råd i beste mening.

[Anonym bruker]

14:54, jeg synes ikke det er perfekt jeg. Det er lov å arbeide mot et mål, og det er ingen som er feilfri. Men hvis vi alle sammen jobber mot målet som må være å IKKE såre når vi gir råd, klarer vi det.

Noen ganger er det faktisk best å holde det velmenende rådet for oss selv!

[Anonym bruker]

Du kan umulig vite hvordan andre tolker det du sier. Alle har en eller flere ganger såret noen ubevisst av beste menig. Jeg selv har såret folk mange ganger med råd og meninger som jeg selv ikke ville tatt meg nær av. Det hjelper ikke hva jeg selv mener er sårende eller ikke dersom andre har andre oppfatninger av det som blir sagt.

[Anonym bruker]

Kanskje du må lære deg å holde tunga neste gang et velmendene råd for en annen person kommer dalende inn i tankene dine?

Mulig du er en av de som ikke tenker før du snakker, og da er det best å holde kjeften ofte.