Legging av ettåring

[Frøken Freken]

Vi flyttet da snuppa vår var 8 måneder, bodde i den forbindelse midlertidig hos svigers OG var i tillegg 16 dager i syden. Fram til denne perioden var hun en engel å legge, men over natta begynte hun å illskrike (til hun kastet opp, om vi ikke klappet og strøk på henne) ved legging. Legginga tok gjerne halvannen time.

 

Mannen min og jeg var enige om at hun ikke skulle ligge alene og gråte og har vært inne hos henne/ strøket henne når hun har grått. Nå er hun imidlertid litt over ett år, og jeg tviler på at det er separasjonsangst som får henne til å gråte lenger. Hun begynner gjerne å gråte allerede når jeg snur meg for å gå ut, og kaster tutten på gulvet. Når jeg har strøket henne har hun gjerne begynt å le - vist tydelig at alt står greit til.

 

Jeg vil gjerne lære henne at hun ikke kan bestemme at mamma og pappa skal dulle med henne hele kveldene - men hvordan går jeg fram? Hvor lenge skal jeg la henne gråte, hvor mange dager skal jeg teste ut før jeg evt forkaster strategien? Vil gjerne ha deres erfaringer og meninger - og tåler godt at dere evt er uenige med meg:)

 

Må gjerne føye til at det er litt kinkig, for mannen min syns ikke vi skal la henne gråte.

[Makko med to små gutter]

Jeg har heller ikke villet la mini gråte dvs ikke uten oss til stede. Han har vært kjempe vanskelig å legge, men nå går det som en drøm (aner self. ikke om det skylles oss). Vi har faste kveldsrutiner, og legging skjer til samme tid hver dag, uansett når han hadde siste duppen sin.

 

I starten satt vi og å strøk og klappet. Men vi har gått gradvis bort fra dette. Hadde en periode jeg satt å leste bok høyt, men det så ut til å gjøre mini litt oppspilt. Så jeg leste for meg selv (men sånn mini leselys som du får kjøpt på bokhandel). Har flyttet oss gradvis lenger og lenger fra senga. Nå føler jeg meg bare fram i fht om det er ok å gå i fra. Det funker faktisk best når vi ikke er stille å forestiller oss at han skal sovne i det han treffer madrassen. Tuller faktisk en del før vi går ifra, og får jeg han til å skikkelig bable og snakke er det stort sett aldri noe problem å gå i fra.

 

Hvis du skal teste ut en strategi f.eks. la henne gråte, må du være standhaftig, aldri gi etter og holde ut iallefall en uke helst lenger. Atferden (gråting) VIL øke før den vil avta.

[Anonym bruker]

Samme problemet her... Frem til hun var 1 år var hun en drøm å legge. Vi har vært inne hos henne til hun sovnet i 6 mnd nå.

 

Det viktigste er å bestem seg for hvor grensen deres går. Bestem dere for at i dag skal vi slutte å stryke. Men vær hos henne til hun sovner. Ikke erstatt strykingen med noe annet... (Jeg begynnte feks med å si "hysj"- skapte bare en ny avhengighet fra hennes side...)IKKE gi etter! Etterhvert kan du sette deg med ryggen til henne å lese i en bok eller no(da er du opptatt og ikke så fokusert på hva hun driver med. Ikke gi henne oppmerksomhet) Etter noen kvelder flytter du deg lengre og lengre bort fra sengen til du til slutt sitter utenfor døren.

 

Problemet for oss med denne metoden er at barnet forventer at vi skal være der hvis det våkner.. noe vi ikke er... Jenta mi våkner alt for mange ganger for å sjekke at vi er der. Slitsomt både for oss og henne.

 

Lykke til )