Noen andre som er litt... Nervøse?

[Anonym bruker]

Jeg er nå 33 og en halv uke på vei, og begynner å kjenne, mer enn før, litt nervøsitet rundt det å skulle bli mamma. Litt usikkerhet, kan man si.

 

Har alltid vært minst (attpåklatt), og har aldri hatt noe med spedbarn å gjøre. Er ganske voksen (26 år), men vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til babyer. Det er vel normalt, men i det siste har jeg hatt drømmer hvos jeg føler meg helt hjelpesløs overfor det lille knøttet (som i drømmene mine er ofte mye mindre og tandert enn det nok er i virkeligheten ) Iiik. Tenk at jeg skal føde om et par måneders tid, og sitte der med et lite knøtt som er fullstendig avhengig av meg etterpå! Det er så skremmende, at jeg nesten har litt lyst til å gråte noen av de mange barseltårene som sikkert kommer, allerede nå... Hjelp!

 

Noen så kjenner seg igjen, eller?

[Gjest]

Det går nok kjempefint! Det er klart det er skremmende. Man skal jo tross alt bli mamma, en livslang forpliktelse. Selv har jeg en lillebror, så jeg fikk med meg en del da han var liten, men ingen ting er som den gang. Mamma synes det er helt merkelig at vi har vokst opp og blitt mennesker. I dag skal man jo hverken gjøre det ene eller det andre. Ellers har begge søsknene mine fått barn, og jeg har tatt del i mye der.

 

Jeg tror ikke du skal bekymre deg. Instinktene gjør nok sitt når barnet har kommet til verden. Du kommer til å bli en fantastisk mor. Garantert.

Se deg runt. Mange idioter har klart det, så hvorfor ikke du og jeg?

Slutt og bekymre deg og nyt.

Masse Lykke Til!

[Luthien1]

Klart man tenker over dette! Jeg er helt i begynnelsen av svangerskapet, så jeg sliter litt med å tenke på annet enn kvalme, men dette er stort!!

 

Jeg er mer bekymret for de som ikke er litt nervøse og ydmyke i forhold til å bli foreldre!

 

Vi får høre på instingtene våre og ta i betraktning at barn overlevde i steinalderen også.