Når?

[Nocturne82]

Kjæresten min og jeg har snakket lenge om barn. Jeg har sluttet på ppiller, og vi er ferdig med utdannelse og er i jobb begge to. Vi har ikke barn fra før. Jeg synes plutselig det er litt skummelt at det egentlig passer veldig bra å sette i gang nå

 

Det jeg synes er skummelt, er at alt kommer til å bli forandret. Vi har det veldig fint nå. Trives godt med der vi bor (et sted vi etter hvert må flytte fra med barn). Jeg har heller ikke vært så lenge i ny jobb, og er også litt redd for hva arbeidsgiver skal synes om jeg plutselig blir gravid.

 

Jeg venter liksom litt på "nå er det riktig" følelsen, men synes det er litt vanskelig å sette i gang. Samtidig har vi begge utrolig lyst på barn Er det andre her i samme situasjon?

[Anonym bruker]

er ikke helt i samme situasjon. Har to barn selv. Hvis du ikke føler at det er helt riktig ennå. Kan du vente noen mnd å se. Det er skummelt med forandring. Du vet jo ikke helt hva du går til. Og slik vil det alltid være. Om du venter, eller når du engang begynner å tenke på nr 2. Man vet ikke..

 

Det jeg kan si. min opplevelse er at det er fantastisk å bli mamma. Være en fam. Jeg har ikke angret et sekund. Da jeg ble gravid var det uventet og litt tidlig. Hadde akuratt beg i ny jobb. Det gikk fint. Har du lyst og tør, er det ingenting i veien for å prøve. At det er litt skummelt er ikke rart. Jeg har lyst på nr 3. Syns det også er litt skummelt. Har det fint nå. Og er på den måten akuratt der du er nå. Det er bare å bestemme seg. Veien blir til mens man går.

 

 

[Nocturne82]

Takk for hyggelig svar Du har rett i at det alltid er skummelt med forandring. Det blir nok en liten tenkeperiode før vi setter skikkelig i gang, men skulle jeg bli gravid nå, kommer jeg nok til å bli glad for det og

[Lilla Drue]

Du er ikke alene, jeg tenker vi tilpasser oss situasjonen når så langt kommer. Vi får tenke på det slik at vi har tenkt nøye gjennom saken, og begynner ikke med å glede oss for så å bli "skuffet" over kvalme, tretthet, etc. :-)

[Anonym bruker]

en liten tanke :

finnes det noe tidspunkt som er bedre enn et annet på å få barn på?

det er dessuten noe av det herligste som finnes, å få en slik gave og kunne bli mor, tenk på de som sliter , og ikke kan få barn selv, det må være utrolig vanskelig... er dessuten greit å få barn før man blir for gammel og :-) tenke på at man skal være der for barna til de blir voksne, og alt som skjer underveis fra man blir gravid og etter fødselen lærer man seg underveis :-)

alt går seg til :-) :-) herlig herlig herlig :-) :-) :-)

og lykke til :-)

[lillevanilje]

Jeg skjønner så veldig godt hva du snakker om. Jeg tror jeg har visst siden jeg var et barn selv at det å få barn kom til å være viktig for meg. Allerede når jeg møtte min kjære samboer for flerfoldige år siden var dette noe av det første jeg la ut som et premiss for å gå videre med forholdet.

Min kjære har alltid vært enig i at barn var noe som skulle prioriteres, men han var også veldig klar på at dette skulle skje et stykke inn i fremtiden (vi var kun 19 når vi ble sammen).

Men nå i forrige uke forteller han meg ut av det blå at han var klar. Vi er ferdig utdannet begge to og fått jobber vi trives i, så som med dere passer det jo egentlig veldig bra. Jeg ble så glad at jeg kunne sprekke, men på samme tid synes jeg også det er veldig skummelt.

Som deg er jeg i ny i en jobb jeg liker veldig godt, bor i en leieleilighet i del av byen vi ikke kan tenke oss å bli i dersom vi skulle bli til tre og jeg er veldig fornøyd med livet slik det er nå. Men som deg har jeg også utrolig lyst på barn..

 

Så ja - jeg er i samme situasjon og skjønner akkurat hvordan du har det (tror jeg)...men har ingen gode råd eller tips desverre. Vi må vel kanskje bare gi det litt tid og venne oss litt til tanken...