Noen ord fra meg

[Anonym bruker]

Heisann alle sammen. Fant noe jeg hadde skrevet i forbinnelse med min spotanabort for en tid tilbake og ville dele dette med dere

 

 

heisann lille venn

 

jeg tenker enda på dg.. mitt lille gull.. savner deg masse.. legen sa du var ikke gammel kansje 5-6 uker gammel å et foster ikke et barn. men du var et barn, mitt barn. jeg tenker enda mye på deg. om du fikk din fars blåe øyne eller kansje mitt brune glatte hår. tenker på hvordan d hadde vært hvis du enda var i magen min. kansje sparket litt nå å muligens tok nattesøvn fra meg pga det. men jeg hadde vært glad uansett. jeg visste kansje ikke om deg før det var forsent men lille venn jeg savner deg og kommer aldri til å slutte å tenke på deg noen sinne. du forandret live mitt på mange måter. skulle bare ønske det ikke var forsent. at jeg ennå kunne ha deg her sammen med meg. jeg savner deg så fryktelig mye.

 

flere måneder har gått og den fysiske smerten er for lengs borte men den psykiske smerten samt savnet kommer bestandig til å være der. vi har bestemt å prøve på nytt å få barn selv om du kom helt uforventet på oss. du viste oss og lærte oss enormt mye. selv om et nytt barn skulle komme etterhvert må du aldri tro du er glømt på noen måte.

 

skyldfølelsen har plaget meg mye. jeg klarer ikke forstå hvorfor du er borte. kansje jeg gjorde noe feil.. eller kansje ikke.. jeg tror jeg gjorde det å lover at jeg skal gjøre alt for mine fremtidige barm slik at jeg ikke mister noen flere. jeg klarer ikke savnet etter deg lille engelen min. det heter tid leger alle sår men dette tror jeg ikke det er mulig å lege på noen slags mulige måter. det er så vondt enda. ønsker bare å ha deg i live mitt enda. eller i vårt liv. jeg å du å din far.

 

aldri tro jeg glemmer deg. du er min lille engel for bestandig. håper bare du kan yilgi meg for alle eventuelle feil jeg noensinne har gjort som fororsaket din bortgang

 

stor suss fra mamma din <3

 

 

 

Dette er nå litt over et år siden jeg mistet, men stadig tenker jeg tilbake på denne lille som ble borte. Selv om jeg nå er 37 uker på vei med en liten prins som virker både frisk og rask tenker jeg stadig tilbake. Det er ikke så vondt lengre men samtidig blir det aldri helt borte. Tenker av og til at det kansje var en mening i alt og gleder meg enormt mye over prinsen i magen.

 

Til alle som er oppi det nå vil jeg bare si at ting blir bedre. Det kommer bestandi til å gjøre vondt men det blir bedre. Letter med tiden selv om alt virker mørkt nå.

 

Sender en STOR trøsteklem til alle som må gå gjennom noe så fryktelig som å miste barnet sitt.

[Metalmammaen]

Flott skrevet, klem tilbake.

[Eurecaღmed spireღ]

Kjempe flott skrevet..

Har nylig mistet i 6 uke, og det er en stor sorg...

Er det noen som ser på Lisa Williams, hun sa en gan at det barnet man mister i spontan abort, vil alltid prøve på nytt, når en blir gravid igjen er det den samme sjelen som prøver å komme.

Velger å se slik på det at neste gang spiren sitter er det samme spiren som prøver på nytt..