Var til siste jordmorsamtale i dag...

[olle-bolle]

og fikk komme inn på stua der jeg lå i fødsel med andremann. Det var rimelig spesielt! Hyperventilerte og gråt om hverandre, men utrolig godt å kunne møte angsten istedenfor å feie den under teppet. Blir jo ørlitegranne stolt av meg selv ogå ;o). Tidligere har jeg også fått lov til å komme inn på en operasjonstue, hvor jeg også har mye traumer. Føler meg utrolig godt ivaretatt og er nå klar for KS om fire uker. ) Ville bare lufte tankene mine. Håper på en trygg og god opplevelse for alle dere her inne og en flott barseltid!

[Anonym bruker]

så godt at du har funnet "fred" med tanker og tør å møte angsten!

jeg har selv gått til jordmorsamtaler lenge. men føler egentlig at angsten ikke slipper taket. hun ville egentlig ikke henvise meg til lege for ks samtale. måtte ta saken i egne hender. og fikk innvilget. hadde en voldsom opplevelse med forrige fødsel som endte i et hastekeisersnitt.

skal også ha ks om litt mindre enn 4 uker håper det blir en rett avgjørelse!!! selv om det også føles litt skummelt.

lykke til til deg også!!

[Anonym bruker]

Hei dere!

 

Jeg lurer på hva som gjorde at dere fikk ks? Var det lang prosess?

Jeg er i den fasen av angst at jeg kommer til å nekte å føde. Jeg klarer ikke å forklare hvorfor jeg har angst, men jeg kjenner det ligger der, dypt...

Har 4 fødsler bak meg, 2 første = helt perfekt.

Fødsel nr 3 = angstfødsel med tett oppfølging. Epidural som gav meg store problemer i ettertid, men god fødsel overskygget det en stund.

Fødsel 4 = epidural funket ikke, fikk heller senvirkninger av det.

 

Jeg kjenner at jeg ikke tør å tenke på fødsel, har roet meg ned med at jeg får ks. I mitt hode er det ikke fødsel i mars, men ks...

Men er livredd for at jeg skal bli nektet det. Jeg har jo ikke noen traumatiske opplevelser med fødsel fra før...

[Anonym bruker]

har ikke lyst å "kuppe" tråden til HI her..

men i mitt tilfelle begynte de søvnløse nettene rundt uke 12 i svangerskapet.

kjenner endel jordmødre og er heldig sånn.. men ba om å få komme til psykososialt team for samtale med jm relativt tidlig. har gått der til samtaler, som jeg kanskje følte hjalp først. klarer heller ikke å sette konkrete ord på nøyaktig HVA som er det største problemet.

etterhvert har alt låst seg veldig. følte at jm bare ville snakke vaginal fødsel. jeg holdt på å bli desperat rett og slett.

har jo et ks bak meg og synes egentlig det var kanskje like dramatisk som hele fødselen som endte opp på operasjonsstua.

 

uansett jeg sa til slutt til jm at jeg vet at hun sikkert kan hjelpe mange, men at jeg MÅTTE ha et svar fra en person nr 2 om det virkelig er helt umulig å få et planlagt snitt. tok kontakt med fødepol, forklarte saken at jeg hadde gått til samtaler og at ting føltes verre og verre. fikk komme til en overlege på ks samtale etter relativt kort tid. dette var i uke 32.

forberedte meg GODT. var veldig saklig. leste meg veldig opp før jeg gikk inn der. var klar på hva jeg ville osv.

det viktigste for meg var egentlgi å få et ja eller et nei. hadde legen også sagt nei så måtte jeg bare gått videre til jm og forsøke å føde.

 

fikk innvilge uten problemer.

fikk også div andre forslag til tilbud. som jeg kan tenke på og som jeg kan komme til dem med hvis det skulle føles greit.

skal ha ks 11 dager før UL termin. jeg sover godtpå natta og har det bra når

 

anonym09:57 16.09.2009

 

[Anonym bruker]

Å, nå sitter jeg her å bare gråter...

Skjønner hvilken kamp jeg må ha for å få det innvilget... Har jo ingen "grunn"...

Får bare bytte og bytte sykehuse til noen godtar ks da kanskje...

[olle-bolle]

Bare å "kuppe" det. ;o) I mitt tilfelle var det veldig lett å få KS innvilget. Men jeg hadde i følge jordmor her hjemme tungtveiende grunner for å få det. Så hun ringte sykehuset umiddelbart, jeg ble satt opp til legetime og fikk det innvilget muntlig allerede 6.mai! Neste timen fikk jeg brevet angående planlagt keisersnitt. Legen ville jo ikke anbefale meg det, for jeg er i utgangspunktet egnet til å føde vaginalt. Til og med det fikk meg til å frike ut husker jeg. Roet meg ikke før jeg fikk brevet i hånda.Men nå er alt på stell.Føler at Sykehuset Buskerud er veldig flinke til å tenke på at det er viktig at hver kvinne får en god opplevelse! Har stor tro på at jeg får det nå. Håper du som ønsker KS også blir møtt med den forståelsen jeg har fått. Lykke til

[olle-bolle]

10:27...er du 12:47? Klart du har en grunn! Ellers hadde du ikke grått nå...

[Anonym bruker]

Ja, jeg er samme 10:27 og 12:47.

Jeg er redd for at legene ikke vil syns jeg har grunn. Jaja, får se hva som skjer... Er enda mange mnd til.

Takk for svar da!

[en fin gutt og et lite + på cb]

kjære deg.. du må bare stå på så ordner alt seg.

men siden du sliter så mye allerede nå er det nok lurt å få en henvisning til sykehuset du evt tilhører og komme til samtaler. da får du hjelp!!!

hvilket sykehus tilhører du??

du kan ikke gå rundt og slite helt fram til mars med dette.. du kommer til å bli sprø av mindre! og du har flere barn å ta deg av også. du har jo mange fødsler bak deg.. du vet jo hva du snakker oM!!!!!

det er jeg som har det andre innlegget på tråden her. hvis du skulle ende opp i en samtale så kan jeg hjelpe deg med å lage en liste med gode argumenter osv.. av og til lønner deg seg å være litt tålmodig, forhøre seg rundt.. hvem er det best å snakke med osv...

god klem!

[Anonym bruker]

Takk for det, skal huske på det!

Gruer meg veldig til å gå videre med det, men kommer til å si det til min fødselspesialist og ultralyd taker først. Sånn jeg gjorde sist, for han virker mer forståelsesfull på det området. Og det er 5 uker til jeg skal til han igjen.

Sist så skrev han et brev til min lege hvor han ba legen om å henvise meg videre...

Føler jeg har litt å stille opp med siden jeg har født før, men som sagt så er jeg livende redd for å bli blåst av...

Men takk for at dere delte med meg!