skuffende barnefar=(

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er så trist, at min samboer og pappan til babyen jeg har i magen,ikke forstår følsene mine nå som jeg er gravid! Vis det er dager,jeg er litt sliten og lei meg får jeg høre: ååå du er så utakknemlig,og skikkelig sutrekopp! Eller er det dager jeg har lest noe morsom her, f.eks slenger han: Jeg syntes du overdriver så mye. ro deg ned osv..

 

Jeg får vondt av og høre det,fordi Ja kanskje jeg overdriver med og lese masse om graviditet osv, men det er vel normalt for oss alle?ihverfall vi som er førstegangsfødene..? jeg føler ikke at jeg bare snakker om baby,men blir små prating i ny og ne. Noe som er normalt?

 

igår nevnte jeg bare for han (da hadde ikke jeg snakket med han i hele dagen) at jeg så på babywatcher her på nettet, (liksom at du kan høre hjertelyder osv hjemme) men da ble han bare irritert og snudde seg og sovnet.. jeg får vondt i hjertet mitt,fordi for meg er dette STORT, jeg ble gravid på veldig spesiell måte,pluss at du vet liksom at man har et vesen inne i seg, du blir automatisk bevist på hva du spiser/drikker..

 

Kanskje skyldes oppførselen hans at han er veldig "gammeldags"? han er pakistaner,og er veldig inn i kulturen sin, Han mener at man bare skal vente og se hva som skjer, ta tiden til hjelp..

Jeg kan godt vente jeg, men når det har gått 2 mnd ogsånn,vil jeg gjerne på ul eller noe for og skjekke at alt er som det skal. (morsinnstinkt)? men det vil han ikke høre på,før den dagen kommer hvor jeg har innkalling til ul.

 

Beklager langt innlegg.. måtte bare lufte tankene mine litt=)

 

[Anonym bruker]

Samboeren min og pappan til babyen i magen, er samme person altså. ble litt klønete skrevet, men dere forstår sikkert.

[Anonym bruker]

Forstår godt hva du mener.. opplevde mye av det samme som deg tidligere i svangerskapet og var mye skuffet, lei meg og bekymret pga. dette. Også min samboer er av utenlandsopprinnelse hvor man ser på ting på en litt annen måte, og graviditet er en veldig "kvinneting". For meg ble løsningen å prate baby med andre rundt meg, svigermor har vært fantastisk, hun kjenner jo kulturen samtidig som hun forstår følelsen av å skulle bli mor.. Jeg orket ikke utsette meg selv for å bli skuffet unødvendig eller få negative kommentarer. F.eks første gang jeg var sikker på at jeg kjente babyen sparke mens vi låg i sengen svarte han ikke da jeg opprømt fortalte det, bare snudde seg over på siden og sovnet. Det har bedret seg etter ultralyd hvor han fikk se lille gutten sin Har også vinklet det litt sånn om hvor koselig det blir for han å ta småen med på tingene han liker etterhvert etc. istedenfor å fokusere så veldig på graviditeten og babyen i magen.

 

Ønsker du deg tidlig ul syntes jeg du skal dra på det, jeg gjorde det (aleine selvfølgelig, han syntes det var tull) men det var fantastisk for meg å se bittelille babyen inni der selv om jeg gjrene skulle hatt pappaen med. På ordinær ble han med, og etter den har han heldigvis vært litt mer interessert...

 

Det ordner seg skal du se, masse lykke til fra meg!

[Anonym bruker]

han var med første gang og så babyen (da var det bare frø/lite foster), når jeg var hos en gynokolog. Etter det (for en uke siden) Dro jeg til en privatklinikk,og skjekket meg. da spurte han etterpå hvorfor jeg ikke gadd og vente, men jeg visste da at han bryr seg ikke noe særlig om ultalydene jeg vil ta for morro skyld.

Vi jenter/damer får jo ett helt annent syn på ting,fordi er vår kropp som blir utsatt.. Sant som du sier.. Det der med graviditet, er en kvinnenes opplegg. Men fortsatt litt surt/leit og ikke få dele dette med min samboer.

 

Jeg fortalte min samboer at det kommer til og bli gutt,for så det på UL, men fikk ingen reaksjon.

 

skal på den ordinære UL 1 oktober,så da skal han være med, kanskje han får litt mer føleser i dette her da. når han får sett ungen hans selv.

Sånn som din samboer=)

 

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig at mennene deres skjerper seg utover i svangerskapet! Greit nok at de har en annen "tradisjon" for graviditet enn her i landet, men det er da ingen grunn til å oppføre seg ufint?! Det skulle da bare mangle at de skal bry seg om ting som betyr mye for dere, uavhengig av hva det måtte være. Å oppføre seg likgyldig til en graviditet synes jeg overhodet ikke kan unskyldes med at "kommer fra utlandet", det er rett og slett uhøfflig!

 

Om min mann noen sinne viser antydning til oppførsel som dere har beskrevet, så kan jeg love dere at det kommer til å bli et helvete her hjemme! Men så langt har jeg ingenting å frykte, og om han ikke alltid er så interessert så later han iallefall som om han er det. Noe annet hadde aldri falt han inn.

[Anonym bruker]

Helt enig med sistemann her.

Man er da to om en graviditet! Har du tilpasset deg hans kultur og tom konvertert til islam så må da jammen han prøve å tilpasse seg deg også! Skjønner at det er vanskelig for deg, men det må kunne gå an å sette foten ned og prate sammen om det.

Kan skjønne du har behov for å prate om graviditeten. Jeg hadde ikke klart meg uten mannen min som må høre på meg hele tiden.....

 

Sikkert lett for oss å si, men man skal vel kunne prate med den man elsker om absolutt alt? Er det ikke det som er så fint?

[Anonym bruker]

Mente ikke å være krass altså, men jeg synes oppriktig synd på deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Mannen min har vært støttende hele veien, men han har kommet med noen litt unødvendig krasse kommentarer noen ganger, da får han høre det med en gang, og han skjønner at han har sagt noe galt og sårende og sier unskyld heldigvis!

 

Han sa til meg her i går at det er først nå som jeg er 16 uker på vei og kjenner bevegelser og spark, som han begynner å kjenne farsfølelsen for barnet. Hittentil har han liksom ikke helt klart å hatt noe forhold til barnet i magen og hvordan jeg har det.

 

Jeg både tror og håper at situasjonen endrer seg for dere som sliter med bf. jeg tror bare at de må få denne følelsen av at det virkelig er noe der. Tenker nok de begynner å forstå noe når dere har vært på ultralyd

[Anonym bruker]

Ja, det er litt rart det der med hvordan de reagerer. jeg bestemte meg for to dager siden (etter den siste komentaren fra han) at jeg skal ikke snakke noe om ungen. ikke før han selv spør meg, og da skal jeg bare si alt bra! han ville være med på den ordinære ul som jeg skal på snart. kanskje han forandrer seg litt mer da.. får se hvordan dette går..

[Anonym bruker]

Guri malla, hadde blitt kjempeskuffet hadde jeg vært dere to med så lite interesserte menn! Hadde rett og slett ikke funnet meg i å bli behandlet sånn. Om han ikke er interessert, så er det en ting, men derifra til å bli uhøflig og frekk; DET er noe helt annet! Man er da ikke sånn mot de man har valgt å dele livet med!? Håper det har blitt bedre for dere siden dere skrev innlegget. Er enig med de over her med at man kan ikke unnskylde dårlig oppførsel med at mannen er utenlandsk. Har selv hatt en utenlandsk mann (muslim), så jeg tror jeg vet hva jeg snakker om.

 

Beklager også at innlegget mitt ble krasst, men kjente jeg ble lei meg på deres vegne, og bittelitt provosert.

[Anonym bruker]

Nå ble jeg skikkelig trist på deres vegne og veldig glad for at jeg har mannen min.

 

Man er jo to om der uansett hvilken kultur man måtte komme fra. En slektning av meg er gift med en utlending som er verdens mest engasjerte og fine pappa. Det har han vært hele veien også gjennom svangerskapet. Her i gården løper mannen min og gjør absolutt alt jeg pleier å gjøre i tillegg til litt oppussing osv. Han sier at når kroppen min jobber sånn hele døgnet får jeg ikke lov å anstrengemeg mer enn nødvendig. Han leser også babybøker og gleder seg til UL.

 

Håper farsfølelsen kommer på UL for din del. Tror ikke jeg hadde funnet meg i å ha det på den måten.