Vet ikke hva jeg skal gjøre...hjelp...

[Anonym bruker]

Er gravid nå for tredje gang,kommer til å bli alenemor da den lille kommer i Mai neste år...

Er så sinnsykt usikker på hva jeg skal gjøre,har 2 barn fra før som nå er 7,5 og 6 år gamle-begge går på skolen,har barnefri annen hver helg og alt fungerer veldig bra... Er nå 26 år og føler da at jeg gir opp en del av mine muligheter på en måte,er jo slitsomt å være alenemor,og man gir opp mye av det sosialet livet da man sitter hjemme med barn man har aleneansvar for! BF er ikke klar for å få ett barn til,da han har 3 jenter selv. Han sier at han vil at jeg skal ta abort.

Jeg har alltid " vært imot" abort,jah,ser nesten på det som drap faktisk-men denne gangen har jeg vurdert det...

 

Var på forundersøkelse for abort i dag,ble tatt veldig godt i mot,sjekket med ultralyd og alt var bra og hjertet slo:) Man titter jo litt ekstra på damer med store mager og små søte babyer -og da tenker jeg faktisk at jeg gleder meg!!! Men da jeg tenker på hva andre kommer til å tenke og familien min-så tenker jeg at abort er det beste valget-men vet rett og slett ikke om jeg klarer å takle det.. Og synes det er så feil og slemt... Dømmer ikke andre som gjør det- men for meg er det skikkelig vanskelig.

Så da jeg var på undersøkelsen så hadde jeg bestemt meg for å beholde den lille,og gikk å smilte litt for meg selv.

Så snakket jeg med en venninne som "ga meg litt inn med fakta" på hvordan det kunne bli. Og ble da usikker igjen selfølgelig:(

 

Er det riktig å beholde? Hva er egentlig riktig? Hvordan klare å velge det som faktisk er rett? Hjelp,sliter nå assa...

[Plotten]

Uff... Skulle ønske jeg kunne fortalt deg hva du skal gjøre.. Eller burde.. Hva som er best liksom... Men det er det bare du som vet. Det er en ufattelig vanskelig situasjon... Du må bare veie riktig mot galt.. Mulig det blir feil, men sett opp en liste med for og i mot.. Se hvem som veier mest..

 

Jeg satt litt i samme boks som deg da jeg fant ut at jeg ble gravid.. Men klart, jeg har bare en fra før... Tenkte og samme tanke som deg, med han jeg har fra før, hvor delingen med far fungerer fantastisk bra. Og det kommer ikke til å fungere like bra med nummer 2... Men ble enig med seg selv til slutt, at shit heller.. Dette klarer jeg. Alene!! Men har et utrolig godt nettverk rundt meg, som støtter opp, og kommer til å fortsette med det hele veien. Vet ikke hvordan du har det der.

 

Men jeg håper du kommer fram til det som er best for deg. Skal støtte deg uansett hva det måtte være!! Gi meg en PM eller noe hvis du føler for å snakke mere.. =)

 

Lykke til!! =)))