Jeg gråter og depper..

[caaree]

Hvordan skal jeg komme meg helskinnet gjennom det her? Jeg føler ikke at det hjelper å snakke om det, kanskje litt..men det gjør jo ikke ting ugjort for det om,slik er det bare. Er det noen som har tips om noen småting man kan gjøre for å bare komme seg igjennom denne tiden? det er nå 2 uker ca siden aborten,og jeg angrer så helt forferdelig.

jeg vet ikke om aborten framkalte de tidligere vanskelighetene jeg har hatt med depresjon, eller om det bare kommer til overflaten nå av andre grunner. Men depresjonen..aborten..alt kommer til overflaten nå, og jeg vet ikke om jeg kommer til å takle det..Det blir rett og slett for mye.

 

Jeg tenker om å om igjen, hadde jeg bare hatt mer informasjon om hvordan muligheter jeg hadde når det gjelder økonomi og støtte ved forskjellige ting i graviditeten ville jeg valgt annerledes.

 

Jeg er så trøtt å sliten nå, men når jeg legger meg kan jeg ikke annet enn å gråte. Og det er det som kommer til å skje når jeg legger meg nå. Jeg har virkelig ingen anelse om hva jeg skal gjøre framover..

[Ny-mor_Mai-barn]

jeg håper virkelig du finner den trøsten og healingen du trenger en plass. snakk med legen om det, kanskje de kan henvise deg til andre som har det likedan, eller søk om det på nettet. det er i stunder som dette likesinnede trøster best.

 

håper du kommer deg vekk fra denne plassen av anger etter en stund. det er ikke annet å gjøre enn å akseptere, desverre. ta lærdom av dette.

 

en gang i framtiden, for alt vi vet, skjer dette en gang til, og da vet du bedre:)

 

behold lyset i deg, for de barna som ennå ikke er født.

 

mvh meg

[caaree]

Å, tusen takk for så fine ord. De varmet veldig:)

[Ny-mor_Mai-barn]

håper de hjelper deg, min venn:)

 

vi er to i vognen nå, da jeg spontanaborterte i dag.

 

vi er begge mødre uten barn nå.

 

jeg fikk heldigvis under en dag å glede meg på.

 

håper alt ordner seg for deg. du skal se, du er ikke så alene i din anger.

 

ønsker deg alt godt. vi kommer en dag til å bli mødre du og jeg, det tror jeg på

 

til vi kanskje sees igjen her inne:)

 

hilsen meg.

[caaree]

Oi:( Huff..det var virkelig trist! Kondolerer!

Heldigvis var det ikke gått så lang tid da, for det om det selvfølgelig er kjempevondt uansett!

Men man må vel bare tenke at alle ting som skjer,gode og dårlige har en mening som fører til noe annet, som til slutt fører til noe godt!

 

Man må jo bare prøve å vende ting over til det positive! Man er jo en erfaring rikere, og hvem vet, da blir vi kanskje bedre mødre pga det, når tiden er inne for det!

 

Den dagen det skjer, så møtes vi nok igjen her inne, jeg ser fram til det:)

Takk for all støtte, ønsker virkelig deg også alt godt videre:)

[Ny-mor_Mai-barn]

du har rett i mye du skriver:)

 

det er å se det man allerede har, og å være takknemlig for det. og kanskje det gjør oss til bedre mødre, som du sier:)

 

jeg fant ut en goid måte for meg å legge dette bak meg. i dag, senere, skal jeg og samboeren ha en kiten farvel sermoni. muluig vi drar ut til havet og legger en blomst på vannet, eller gjør noe annet. vi finner ut av det:)

 

det er en fin måte å legge det bak seg på tror jeg. takk til du lille som bare var en del av oss litt, men takk til deg likevel. lev godt en annen plass.

 

tror vi skal skrive et lite kort også, og legge ved.

 

ha en god dag videre da:)

[Anonym bruker]

jeg skjønner deg veldig godt, det er nå ca 7 uker siden aborten min, og jeg begynte ikke angre før for 2 uker siden, nå jeg sitter og gråter og depper for det jeg har gjort. Kunne vært 17 uker på vei nå, og snart vite hva jeg ventet.. Men har en sønn på snart 9 mnd som holder meg oppe Men føler nå att jeg kunne faktisk blitt to barns mor. Men det kommer en dag hvor du blir gravid igjen, og bærer da dette barnet frem.

[Anonym bruker]

Dette er trist lesning...eneste jeg kan si er at du burde ta kontakt med noen.Litt skummelt at du føler depresjonen nesten tar deg igjen,for det er en alvorlig sak om den var tung for deg..

 

Jeg tror absoutt at slike opplevelser som en abort kan føre til at en depresjon kan blusse opp..

 

For min del angrer jeg ikke på mine aborter mer nå.Tok noe tid,men snakker om uker.Og jeg var ikke i nærheten av å ha det slike som deg,selv om jeg ble trist og gråt og sånn..

 

Ta kontakt med legen din,sykehuset eller en psykolog før du får det verre.Eller amathea-de er der og de er gratis også..du kan ringe de eller møte opp.Og du får samtale så å si på timen!!!!

 

Jeg skal tenke på deg og ønsker så inderlig at du kommer deg videre før du i verste fall blir dårligere...du fortjener å ha det godt jenta mi!!!!!!

 

Klem