Spm vedr fremmede og gutt 17 mnd

[lillepixie]

Hei

 

Har en gutt på 17 mnd som er så sjenert når fremmede prater til han. Var en liten periode på et par mnd han ikke reagerte i det hele tatt, men nå er den kommet tilbake for fullt.

 

Kan det tenkes at han reagerer sånn fordi jeg er ganske sjenert selv og ikke er spes glad i fremmede mennesker, og at han dermed "speiler" oppførselen min? Hva tror dere?

[Ranveig R]

Eg trur alle barn er like forskjellige som alle voksne.

 

Sjølv er eg sånn midt på treet, eg slenger meg ikkje rundt halsen på framande, men kan godt slå av ein prat med naboen. Ungane våre er veldig forskjellige.

 

Eldste (4 år om nokre få dagar) har alltid vore veldig utadvendt og glad i folk. Kunne som liten klatre opp i fanget til kven som helst som var på besøk, eller som vi møtte rundt omkring, uansett om han kjente dei eller ikkje. Og slik er han enno. Snakkar villeg vekk med kven som helst.

 

Lille (22 mnd) er veldig motsett av broren. Ved 9-12 mnd hadde ho ein topp der ho var veldig skeptisk til alt og alle (besten kom heim etter tre veker ferie begynte ho å hyle då ho såg han). Og no ved 20 mnd har ho hatt ein ny topp (og er muligens så vidt på veg nedover igjen(?)), viss framande snakkar til ho f.eks. på butikken eller ute kan ho begynne å grine og klamre seg til meg.

 

Det blir litt ulike ting vi må lære ungane... Eldste må no lære seg at det KAN vere folk som ikkje er snille her i verda, og at han ikkje må gå med framande, mens lille må lære at det ikkje er farleg om dama bak oss i køen på butikken snakkar til ho...

 

Til ein viss grad blir sjølvsagt ungane våre påvirka av oppførselen vår, men til sjuande og sist er det nok barnet sin eigen prsonleghet som gjer det meste.