medisiner?

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har nå ei datter på 8 uker. Sliter veldig med angst, og snakker om det med de nærmeste, samt en psykologisk sykepleier, men har aldri noengang fått vite at jeg kan ta medisiner mot dette.

 

hvordan fungerer det? blir angsten borte av det,eller bare reduserer det?

sliter hardt med dette, og vil jo helst ikke plage alle med det.

 

panikkangst,sosialangst og dødsangst var det vi fant ut av på sykehuset, da fødelsdepresjonen slo inn på meg.

har holdt angsten min hemmelig frem til da, for da gikk det virkelig ikke lenger.

[Anonym bruker]

Antidepressiva er veldig nyttig for angstlidelser. Det eneste du må være klar over er at angsten øker i oppstarten av medisinen, men så avtar den etterhvert. Min angst ble redusert med 90% av slike medisiner.

[Anonym bruker]

Medisiner er vel og bra, men det er veeeeldig viktig å behandle angsten hos en psykolog. Det er ALLTID en grunn til at angst oppstår, og dette må du få bearbeidet. Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Det er mange som som er i mer eller mindre samme situasjon som deg. Dersom ingen har foreslått medisiner kan det være at ikke skjønner alvoret eller ikke kan nok om det selv (som gjerne er tilfellet med de nærmeste). Sykepleieren har jo dessuten ikke rett til å skrive ut noe for deg, og vil sikkert tendere til å forsøke samtaleterapi før hun sender deg videre til andre. Da må du nesten bringe medisiner på banen som alternativ selv. Ikke ta det som en selvfølge at fagfolk har tenkt gjennom og har vurdert alle tilgjengelige alternativer. Jeg kjenner selv folk som har slitt voldsomt med angst, og hvor medisinene har gitt dem tilbake mestringsfølelsen og muligheten til et mye mer normalt liv igjen. Du må nok ikke regne med at medisinene fjerner de vanskelige følelsene helt, men hvis det hjelper er det jo verdt et forsøk, ikke sant? Noen medisiner forutsetter nok at du slutter å amme (hvis du gjør det...), da de i varierende grad går over i melken. Synes du i aller høyeste grad skal diskutere mulig medikamentbruk med sykepleieren, og deretter med lege/psykiater. Du nevner jo fødselsdepresjon i tillegg til angsproblemet. Det er viktig at du tar deg selv på alvor før du evt blir så sliten av dissse følelsene at du får problemer med å ta deg av både deg selv og babyen.Med hensyn til babyen så tror jeg at det er bedre for henne også om du er i bedre form til å ta deg av henne enn at hun får amme noen måneder til. Lykke til!